Kvinnlige psykopater

[Gjest Magna]

Det virker som hovedinformasjonen om psykopater går på mannen. Men faktisk finnes det en del kvinnelige psykopater.

Jeg er selv et produkt av en slik kvinne, ei mor som utøvde sitt virke i en familie på fem.

I dag er vi en splittet familie, og vi tre barna hennes har hatt mye vondt.Men vi har klart oss som folk flest....

Det skal så uenderlig mye til for å kunne si: Jo min mor er psykopat.

Da høres det ut som et skjellsord og folk tror det er meg det er noe galt med.....forsåvidt har det blitt mye galt med meg.

Problemet mitt er at dama tok fullstendig innersvingen på meg. Hun tok rotta på meg fullstendig og jeg er blitt et produkt av dette.

Jeg som i utgangspunktet som barn var verdens snilleste og gjorde alt så godt jeg kunne. Jeg var så uintressert i konflikter, manipuleringer....og alt som en psykopat "krydrer hverdagen" med.

Kjærlighet var jeg på søk etter hele tiden.....Og gjett hvor mye kjærlighet den elskelige mor klarte å overøse sine barn med? )

Det har endt med brudd for å overlev for min del. Da synes dama jeg var for vrang. Hun forstår ingen ting.......

Det er vel ikke uvanlig. Jeg vet at sårene gror en gang og at livet blir bedre, men da er dama dø.

[Gjest skytt]

Dette var som jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg har gått demrimert i over ett år, går på antidepressiv og har flere selvmordforsøk bak meg pga. en eldre person i famlilien.

Du er tøff som har kommet så langt, og ikke har kontakt. Jeg prøver nok det jeg også etter råd ifra psykolog, men blir allikevel terorisert med telefoner, brever osv..

Jeg er redd, og jeg tørr heller ikke møte vedkommende for og prøve og ta et oppgjør.

Du er heldig og veldig tøff som er kommet så langt.

[Gjest snusi]

Kjenner dessverre flere som har det som deg. Det er vondt at enkelte kan herje fritt og ødelegge sitt avkom.

Din mor er vel til plage for andre hun kommer i kantakt med også selv omhun sikkert også kan spille rollen som hyggelig.

[Gjest Magna]

Dette var som jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg har gått demrimert i over ett år, går på antidepressiv og har flere selvmordforsøk bak meg pga. en eldre person i famlilien.

Du er tøff som har kommet så langt, og ikke har kontakt. Jeg prøver nok det jeg også etter råd ifra psykolog, men blir allikevel terorisert med telefoner, brever osv..

Jeg er redd, og jeg tørr heller ikke møte vedkommende for og prøve og ta et oppgjør.

Du er heldig og veldig tøff som er kommet så langt.

Jeg tror ikke det har noe for seg å ta et oppgjør med en psykopat. Det er ikke de det er noe i veien med. Det er faktisk alle andre.

Uansett hva jeg har gjort så er det jeg som gjør feil. Det gidder jeg ikke mer for jeg vet hva jeg har gjort og hva prisen har vært for meg for det jeg har gjort.

Jeg har vært dum som ikke har kuttet kontakten før da jeg alltid har merket hvordan hun har virker på meg.

Jeg tror også at folk som du og jeg må øve oss opp til å sette grenser for andre menneskers invadering i oss og være mer egoistiske i forhold til det vi ønsker og vil SELV.

Dette har vi ikke lært.

Hva vil jeg, hva ønsker jeg, hva orker jeg, har jeg engentlig lyst til det folk vil at jeg skal gjøre akkurat nå.

Dette er min oppgave nå.

Jeg er også veldig kritisk til mennesker som virker negativt på meg, som trekker meg ned i tristhet og depresjon, og ikke gir meg noe positivt.

Hvorfor skal jeg være sammen med slike personer?

Jeg lever kun denne ene gangen så vidt jeg vet. )

Det jeg har gjordt ift. den kuttinga av kontakt med dama er: at jeg er avvisende i telefon, jeg drar aldri på besøk, jeg vil ikke være sammen med henne i høytider.

Jeg er rett og slett ikke tilgjengelig. Vil hun noe så svarer jeg, men det er det hele. Hun blir mer og mer en ikke person. Og jeg gir ingen respons ift. hennes ønsker og behov.

Men det har sin pris.