..

[shhh1365380495]

Jeg er tappet for tiltakskraft og lyst til å ta fatt på oppvasken av livet mitt. Dette fordi jeg selv skylte det i do, og snudde ryggen til da det randt ut i kloakken av ghlemsel et sted.

Hverdagn rakner. Jeg går på skole, men kan ikke følge opp kravene som blir stilt til meg.

Jeg har familie, men må ta meg sammen for å gi dem oppmerksomht i det hele tatt.

Jeg har venner, men orker snart ikke gå sammen med dem lenge av gangen, fordi jeg ikke klarer å holde maska over lengre tid. jeg vil jo ikke dra dem ned sammen med meg, hverken venner eller familie.

Jeg kunne egentlig tenke meg å bare sette mg rett ned å vente til verden møter dåmmedag og opphører. men jeg vet jo at skal jeg leve må jeg få gjort noe med humøre og helsa mi både psykisk og fysiks.

Noen gode råd til hvordan en tar seg selv i nakken og kommer seg ut på banen igjen?