'Psykologiforskning' (Vits)

[Gjest appendix]

En god latter forlender livet og forkorter depresjonen (eller demper den LITT).

Også fra DetBeste:

I baren sitter en ung kvinne alene og en mann kommer bort til henne og tilbyr henne en drink.

'Hva! Bli med på rommet?' roper hun høyt så alle i baren snur seg. 'Nei, du misforstår', hysjer mannen forfjamset. 'Jeg ville bare by på en drink.' 'Bli med på rommet? Hva tar du meg for?' roper hun enda høyere.

Den forvirrede mannen trekker seg pinlig berørt bort i en krok, og føler blikket fra alle bargjestene i ryggen.

Etter noen minutter kommer kvinnen etter og unnskylder seg: 'Jeg er lei for det opptrinet, men jeg er psykologistudent og forsker på menneskelig adferd i uventede situasjoner.'

'Hva?' roper mannen, og alle snur seg. 'TUSEN kroner!!'

[Gjest MammyBlue]

Ha ha, morsomt! Forøvrig tror jeg ikke psykologer liker psykologvitser. Jeg fortalte psykologen min denne (litt vanskelig, siden det egentlig var en tegning med snakkebobler!): To menn står på et gatehjørne og prater, den ene ser på klokka og sier at nå må jeg nok gå, ellers kommer psykologen min til å føle seg avvist, jeg har time.

Da SÅ psykologen min på meg og sa med veldig alvorlig ansikt at vil du helst slippe å snakke om det vanskelige, eller?

Det ville jeg, naturligvis (slippe). Men faktisk så lo jeg veldig av den vitsen da. Det er lenge siden, men jeg husker det godt! Han kunne godt ha ledd, syns jeg! ELLER så kunne han tatt det på alvor og sagt at psykologe rogså har lov til å føle seg avvist av og til. For det må da være tilfellet.

[Gjest appendix]

Ha ha, morsomt! Forøvrig tror jeg ikke psykologer liker psykologvitser. Jeg fortalte psykologen min denne (litt vanskelig, siden det egentlig var en tegning med snakkebobler!): To menn står på et gatehjørne og prater, den ene ser på klokka og sier at nå må jeg nok gå, ellers kommer psykologen min til å føle seg avvist, jeg har time.

Da SÅ psykologen min på meg og sa med veldig alvorlig ansikt at vil du helst slippe å snakke om det vanskelige, eller?

Det ville jeg, naturligvis (slippe). Men faktisk så lo jeg veldig av den vitsen da. Det er lenge siden, men jeg husker det godt! Han kunne godt ha ledd, syns jeg! ELLER så kunne han tatt det på alvor og sagt at psykologe rogså har lov til å føle seg avvist av og til. For det må da være tilfellet.

Hehe, ja mange av oss føler jo ansvar for disse behandlerne våre.

Synes jo det må være plass for litt humor i terapien. Min psykolog hadde garantert ledd av den der. Men min forrige hadde blitt stram i maska.

[Mimmy]

Hehe, ja mange av oss føler jo ansvar for disse behandlerne våre.

Synes jo det må være plass for litt humor i terapien. Min psykolog hadde garantert ledd av den der. Men min forrige hadde blitt stram i maska.

Jeg har erfaring for at psykologer kan ha sans for humor, men at det er forskjell på hvilken type humor de har sans for. De har som hovedregel, virker det som, liten sans for humor som virker nedtrykkende/nedsettende på andre (at humoren setter andre i et negativt lys). Selv har jeg faktisk fått høre fra psykolog og andre typer behandlere, at jeg har en fin sans for humor, og at de setter pris på den humoristiske sansen min. (Ikke sånn at jeg tilbringer timene hos psykolog med å fortelle vitser, altså, det er egentlig liten tid jeg har brukt på å være vittig hos psykolog, det er lissom ikke det man skal bruke tiden til der).