fare for overgrep?

[En_Mamma]

Det gjelder fremdeles meg, siden jeg er utsatt av et familiemedlem og har levd med han som også er psykisk syk og og har opplevd omsorgssvikt.

Jeg forstår hvor du vil. Jeg skjønner at familien og gutten må vernes, men jeg syns det var vondt å se en så kjapp konklusjon av en som er utsatt for seksuelle overgrep.

Men så lite informasjon før konklusjonen gjelder det ikke bare denne gutten, men også f.eks. meg. Det gjør vondt å se, spesielt av en psykiater, selvom han også "bare" er et menneske som alle andre.

Hei igjen,

"Jeg forstår hvor du vil. Jeg skjønner at familien og gutten må vernes, men jeg syns det var vondt å se en så kjapp konklusjon av en som er utsatt for seksuelle overgrep."

Ja, dette er ikke noe sted for de største tankesprangene sånn stort sett...Dette er jo et viktig og alvorlig tema som trenger mange ord og tanker og ikke minst detaljkunnskaper om den enkeltes situasjon, der er vi helt enige.

Ha en fin kveld,

mvh,

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det jeg mener er at idet du anbefaler cuti å ikke ta til seg denne gutten fordi det "..er en klart økt fare, ikke bare for overgrep, men også for grov vold." sier du på en måte at hun bør forhåndsdømme han for å forsvare sine barn. At hun ikke bør stole på han, fordi han er utsatt for overgrep.

Syns du ikke at det er å stemple overgrepsofre? Er det meningen at det skal gå ut over dem at de er utsatt?

Jeg skjønner at hennes egne barn må taes hensyn til og beskyttes i denne situasjonen, men hun forteller også i andre innlegg her at barnevernet mener det ikke er noen fare for slikt.

Du vet jo ingenting om gutten annet enn at han er utsatt for overgrep av en nabo - og ut ifra det kan du si at det er en klart større fare for at han vil forgripe seg og utøve grov vold?

Som overgrepsoffer gjør det meg vondt å lese, fordi det betyr at det er MEG det er noe galt med, og at omverdenen bør beskyttes fra meg.

Du bruker ordet forhåndsdømming. Jeg bruker risikovurdering.

Når en 18-årig gutt skal forsikre bilen sin, må han betale mer enn om hans far på 45 år forsikrer samme bilen. Du kan kalle dette forhåndsdømming. Bakgrunnen for denne ulikheten er uansett den samme. Statistikk har vist at risikoen for uhell er større for 18-åringer enn for 45-åringer. Jeg kaller dette risikovurdering.

Finnes det i det hele tatt noen en ikke burde ha som barnevakt for småbarn?

[Gjest overgreps-utsatt]

Du bruker ordet forhåndsdømming. Jeg bruker risikovurdering.

Når en 18-årig gutt skal forsikre bilen sin, må han betale mer enn om hans far på 45 år forsikrer samme bilen. Du kan kalle dette forhåndsdømming. Bakgrunnen for denne ulikheten er uansett den samme. Statistikk har vist at risikoen for uhell er større for 18-åringer enn for 45-åringer. Jeg kaller dette risikovurdering.

Finnes det i det hele tatt noen en ikke burde ha som barnevakt for småbarn?

Jeg brukte opprinnelig "forhåndsdømme", i anførselstegn, fordi jeg ikke fant det rette ordet. Det var kanskje feil valg av ord, men jeg trodde du kom til å forstå hva jeg ville frem til.

Syns at sammenligningen med bil-forsikring var dårlig... Grunnen til at 18-åringen må betale mer er at h*n er bl.a. mindre erfaren bilfører og at h*n er i en alder der ansvarsfølelsen ikke står først i rekken.

Når du kan si at en person utgjør en absolutt større fare for overgrep og grov vold kun ut ifra det faktum at han er blitt utsatt selv, og ikke vet noen ting mer om han, så syns jeg det er ille!

Hva skulle en behandler sagt til en utsatt pasient, da? "Det er selvfølgelig ikke din skyld det som har hendt... det er overgriper som er syk, ikke du... Du har ikke gjort noe galt.. MEN, for all del! Jeg ville ikke latt deg være alene med unger, for du utgjør en større fare for å utsette dem for overgrep og grov vold!"

Ja, da hjelper det mye på skyldfølelse og skam...

"Finnes det i det hele tatt noen en ikke burde ha som barnevakt for småbarn?"

Ja, absolutt gjør det vel det! Mitt minste kriterium var at jeg kjente vedkommende godt og at h*n var til å stole på. Om dette var faktum så hadde jeg ikke mått tenke meg om igjen fordi om h*n var utsatt for overgrep.

Jeg vet ikke om du fremdeles ikke skjønner hva jeg mener, men jeg er ikke ute etter å krangle.. jeg bare lurte på om det er så enkelt som du sa det her å trekke onde konklusjoner overfor et overgrepsoffer.

[Gjest overgreps-utsatt]

Du bruker ordet forhåndsdømming. Jeg bruker risikovurdering.

Når en 18-årig gutt skal forsikre bilen sin, må han betale mer enn om hans far på 45 år forsikrer samme bilen. Du kan kalle dette forhåndsdømming. Bakgrunnen for denne ulikheten er uansett den samme. Statistikk har vist at risikoen for uhell er større for 18-åringer enn for 45-åringer. Jeg kaller dette risikovurdering.

Finnes det i det hele tatt noen en ikke burde ha som barnevakt for småbarn?

Savner et svar fra deg, men skal prøve å formulere et konkret spørsmål nå.

---------

Er det så enkelt for en psykiater at når en vet disse fakta:

En person, 13 år, er utsatt for overgrep og har hatt et problematisk hjem.

Kan man med det samme trekke denne konklusjonen:

Vedkommne utgjør en klart stor fare for å utføre overgrep og grov vold.

---------

Er det sånn det er? Og i så fall må det vel gjelde alle andre i en lignende situasjon?

Hvis det er sånn.. Kan du vise meg en statistikk over at det er flere overgrepsofre som selv ender opp som overgripere enn de overgrepsofre som ikke gjør det...?

Og om du ikke har en slik statistikk - hvordan kommer du frem til denne konklusjonen da?

Tusen takk for svar.

Mvh.