fare for overgrep?

[Gjest cuti]

Vi vurderer å bli fosterfamilie til en gutt vi ikke kjenner. Vi har derfor fått en del bakgrunnsinfo. Han er 13 år, og kommer fra familie med mye tung psykiatri. Blant det han har opplevd er seksuelle overgrep fra en utviklingshemmet nabo. Det er ikke kjent hvor alvorlig dette egentlig var, mannen ble frikjent i en lukket rettsak. Vi har selv to gutter på 4 og 6, og lurer ganske enkelt på om vi utsetter dem for noen fare. Bekymringen bunner i en uttalelse om at de som har blitt utsatt for overgrep selv er de første til å forgripe seg på andre. Hvor sannsynlig er det? Kan vi gjøre noe for å unngå det eller er det en dumsnill tanke?

Det er selvsagt mange andre vurderinger i denne prosessen, ikke minst fordi ingen kan fortelle oss hva som skjer videre (tenker pubertet inn i en allerede vanskelig situasjon). Likevel er dette det som har blitt vanskeligst for oss å forholde oss til, det andre _tror_ vi at vi skal kunne handtere med de ressursene vi har/får.

Forventer ikke noe fasitsvar her heller, men gjerne noen generelle vurderinger/råd.

[Gjest appendix]

Jeg hadde i dette tilfellet latt hensynet til egne barn komme først. Vet det er feigt. men du spurte.

Heldigvis finnes det folk som ikke er så feige som meg: Kanskje det gjelder de`?

[Gjest cuti]

Jeg hadde i dette tilfellet latt hensynet til egne barn komme først. Vet det er feigt. men du spurte.

Heldigvis finnes det folk som ikke er så feige som meg: Kanskje det gjelder de`?

Vi er ikke spes. feige, men lar selvsagt hensynet til egne barn veie tyngst. Ingen ber oss om noe annet. Men å ta hensyn til en fare som ikke finnes vil være dumt, hvis det hindrer oss i å gi hjelp som virkelig trengs. Derfor vil jeg vite mer om hva slags risiko det evt. er snakk om.

[En_Mamma]

Vi er ikke spes. feige, men lar selvsagt hensynet til egne barn veie tyngst. Ingen ber oss om noe annet. Men å ta hensyn til en fare som ikke finnes vil være dumt, hvis det hindrer oss i å gi hjelp som virkelig trengs. Derfor vil jeg vite mer om hva slags risiko det evt. er snakk om.

Hei,

Det er vanskelig å svare noe fornuftig på dette når man vet så lite, og selv med mye kunnskap kan det være vanskelig å forutsi. Her får du mine tanker, for det det er verdt;

Generelt sier man ofte at egne barn bør være eldre enn fosterbarn, det blir da enklere for de egne barna å forstå og takle de utfordringene som kommer.

Fosterbarnet deres kommer fra en tøff bakgrunn, barnet vil sannsynligvis gi dere mange utfordringer. Det kan f.eks ha problemer med å relatere til andre mennesker, være utagerende/aggressiv/voldelig, ha en seksualisert adferd, streve med daglige rutiner som mat, hygiene og å holde avtaler. Dere må regne med at det vil kunne bli utfordrende også for deres egne to barn.

Hva slags betingelser får du fra Barnevernet? Får du fullt frikjøp og avlastning?

Hvordan stiller folk rundt dere seg til dette? Vil dere få støtte og hjelp fra venner og familie hvis dere trenger det? Er nabolaget tolerant og inkluderende?

Er forholdet deres sterkt nok til å takle at hverdagene blir utfordrende? Kan dere stå i konflikter over tid?

Dette blir problemfokusert, kanskje blir livet med dette fosterbarnet mye enklere enn man kunne forutsi men jeg tenker at dere skylder dere selv og barnet å tenke nøye gjennom dette, det viktigste for dette barnet er trolig ikke å komme akkurat til dere men å komme et sted han kan være over tid og slippe flere brudd i livet sitt.

Lykke til med valget,

mvh,

[frosken]

Jeg kjenner ikke de konkrete tallene mht økt sannsynlighet for å bli en overgriper når en selv har blitt utsatt for overgrep - men mener å huske at sannsynligheten ikke øker dramatisk - men noe. Jeg ville drøftet nettopp denne problemstillingen med barnevernet hvis dere forøvrig kunne tenke dere å bli hans fosterforeldre.

Mulig jeg er naiv - men jeg trodde at barnevernet foretok en svært nøye vurdering før evt. utplassering av et barn/ungdom. Dersom de mener det er ok at han bor hos dere, har jeg vanskelig for å forestille meg at han skal være potensielt farlig for dine barn.

Selvfølgelig vil dere som familie få nye utfordringer - men kanskje også oppleve mye meningsfullt sammen?

Diskuter åpent med barnevernet før dere tar en endelig avgjørelse.

[En_Mamma]

Jeg kjenner ikke de konkrete tallene mht økt sannsynlighet for å bli en overgriper når en selv har blitt utsatt for overgrep - men mener å huske at sannsynligheten ikke øker dramatisk - men noe. Jeg ville drøftet nettopp denne problemstillingen med barnevernet hvis dere forøvrig kunne tenke dere å bli hans fosterforeldre.

Mulig jeg er naiv - men jeg trodde at barnevernet foretok en svært nøye vurdering før evt. utplassering av et barn/ungdom. Dersom de mener det er ok at han bor hos dere, har jeg vanskelig for å forestille meg at han skal være potensielt farlig for dine barn.

Selvfølgelig vil dere som familie få nye utfordringer - men kanskje også oppleve mye meningsfullt sammen?

Diskuter åpent med barnevernet før dere tar en endelig avgjørelse.

"Jeg kjenner ikke de konkrete tallene mht økt sannsynlighet for å bli en overgriper når en selv har blitt utsatt for overgrep - men mener å huske at sannsynligheten ikke øker dramatisk - men noe. Jeg ville drøftet nettopp denne problemstillingen med barnevernet hvis dere forøvrig kunne tenke dere å bli hans fosterforeldre."

Jeg vet heller ikke. Jeg tror at mulighetene for en seksualisert adferd vil være betydelig og det kan være tøft nok å håndtere for en familie med to små barn fra før.

"Mulig jeg er naiv - men jeg trodde at barnevernet foretok en svært nøye vurdering før evt. utplassering av et barn/ungdom. Dersom de mener det er ok at han bor hos dere, har jeg vanskelig for å forestille meg at han skal være potensielt farlig for dine barn. "

Barnevernstjenesten vil trolig gjøre så godt de kan, men det er vanskelig å forutsi, og kanskje vet man heller ikke nok om barnet, er barnet utredet på forhånd? Uansett vil det være en risiko som det kanskje kan være fornuftig at en familie uten egne små barn skal bære?

[Gjest cuti]

Jeg kjenner ikke de konkrete tallene mht økt sannsynlighet for å bli en overgriper når en selv har blitt utsatt for overgrep - men mener å huske at sannsynligheten ikke øker dramatisk - men noe. Jeg ville drøftet nettopp denne problemstillingen med barnevernet hvis dere forøvrig kunne tenke dere å bli hans fosterforeldre.

Mulig jeg er naiv - men jeg trodde at barnevernet foretok en svært nøye vurdering før evt. utplassering av et barn/ungdom. Dersom de mener det er ok at han bor hos dere, har jeg vanskelig for å forestille meg at han skal være potensielt farlig for dine barn.

Selvfølgelig vil dere som familie få nye utfordringer - men kanskje også oppleve mye meningsfullt sammen?

Diskuter åpent med barnevernet før dere tar en endelig avgjørelse.

Vi har sagt akkurat hva vi tenker, og du treffer ganske godt... De vurderer ikke situasjonen som risikabel. Grunnen til at jeg vil innhente synspunkter fra flere er at for dem er fosterbarnet nærmest. De er opptatt av å finne et sted der han kan fungere, og har ikke noe annet enn et teoretisk forhold til våre barn - selv om de selvsagt er proffe. For oss er det (enn så lenge) motsatt. Vi har allerede ansvar for to barn, og vil være så sikre som vi kan på at vi ikke tar sjanser med dem. Det du nesten husker er det mest interessante her, hvis sjansen øker, men udramatisk burde det være mulig å forebygge. Hvordan gjør vi i tilfelle det, er det andre vi trenger å vite før vi kan ta avgjørelsen.

[Gjest cuti]

Hei,

Det er vanskelig å svare noe fornuftig på dette når man vet så lite, og selv med mye kunnskap kan det være vanskelig å forutsi. Her får du mine tanker, for det det er verdt;

Generelt sier man ofte at egne barn bør være eldre enn fosterbarn, det blir da enklere for de egne barna å forstå og takle de utfordringene som kommer.

Fosterbarnet deres kommer fra en tøff bakgrunn, barnet vil sannsynligvis gi dere mange utfordringer. Det kan f.eks ha problemer med å relatere til andre mennesker, være utagerende/aggressiv/voldelig, ha en seksualisert adferd, streve med daglige rutiner som mat, hygiene og å holde avtaler. Dere må regne med at det vil kunne bli utfordrende også for deres egne to barn.

Hva slags betingelser får du fra Barnevernet? Får du fullt frikjøp og avlastning?

Hvordan stiller folk rundt dere seg til dette? Vil dere få støtte og hjelp fra venner og familie hvis dere trenger det? Er nabolaget tolerant og inkluderende?

Er forholdet deres sterkt nok til å takle at hverdagene blir utfordrende? Kan dere stå i konflikter over tid?

Dette blir problemfokusert, kanskje blir livet med dette fosterbarnet mye enklere enn man kunne forutsi men jeg tenker at dere skylder dere selv og barnet å tenke nøye gjennom dette, det viktigste for dette barnet er trolig ikke å komme akkurat til dere men å komme et sted han kan være over tid og slippe flere brudd i livet sitt.

Lykke til med valget,

mvh,

Takk for svar!

"Det er vanskelig å svare noe fornuftig på dette når man vet så lite, og selv med mye kunnskap kan det være vanskelig å forutsi." Enig. Det gjelder hele prosessen. Vi skulle gjerne vite mer om framtida...

"Generelt sier man ofte at egne barn bør være eldre enn fosterbarn" Ikke så ofte som tidligere. Men aldersforskjellen bør være noskå stor.

"Fosterbarnet deres kommer fra en tøff bakgrunn, barnet vil sannsynligvis gi dere mange utfordringer. Det kan f.eks ha problemer med å relatere til andre mennesker, være utagerende/aggressiv/voldelig, ha en seksualisert adferd, streve med daglige rutiner som mat, hygiene og å holde avtaler. Dere må regne med at det vil kunne bli utfordrende også for deres egne to barn." Dette vet vi ganske mye om, men jeg velger å ikke skrive om det her.

"Hva slags betingelser får du fra Barnevernet? Får du fullt frikjøp og avlastning?" Gode, vi får det vi trenger/ber om.

Når det gjelder resten har vi brukt mye tid på alt det rundt. Du ramser nesten opp temaene fra Pride-kurset... Det er også en stund nå siden vi først ble spurt om denne konkrete saken, så de fleste mulige problemer har vært tatt opp. Både vi og barna vil helt klart få en annerledes tilværelse om vi sier ja enn nei. På mange måter vil den sikkert bli tøffere, men det er ikke synonymt med dårligere. Men det går en grense der vi tar sjanser med barnas sikkerhet. Den vil vi ikke overskride. Likevel, jeg ønsker meg de tallene vi nå er usikre på her, for jeg vil heller ikke overdramatisere, bare ta spørsmålet på alvor.

[En_Mamma]

Takk for svar!

"Det er vanskelig å svare noe fornuftig på dette når man vet så lite, og selv med mye kunnskap kan det være vanskelig å forutsi." Enig. Det gjelder hele prosessen. Vi skulle gjerne vite mer om framtida...

"Generelt sier man ofte at egne barn bør være eldre enn fosterbarn" Ikke så ofte som tidligere. Men aldersforskjellen bør være noskå stor.

"Fosterbarnet deres kommer fra en tøff bakgrunn, barnet vil sannsynligvis gi dere mange utfordringer. Det kan f.eks ha problemer med å relatere til andre mennesker, være utagerende/aggressiv/voldelig, ha en seksualisert adferd, streve med daglige rutiner som mat, hygiene og å holde avtaler. Dere må regne med at det vil kunne bli utfordrende også for deres egne to barn." Dette vet vi ganske mye om, men jeg velger å ikke skrive om det her.

"Hva slags betingelser får du fra Barnevernet? Får du fullt frikjøp og avlastning?" Gode, vi får det vi trenger/ber om.

Når det gjelder resten har vi brukt mye tid på alt det rundt. Du ramser nesten opp temaene fra Pride-kurset... Det er også en stund nå siden vi først ble spurt om denne konkrete saken, så de fleste mulige problemer har vært tatt opp. Både vi og barna vil helt klart få en annerledes tilværelse om vi sier ja enn nei. På mange måter vil den sikkert bli tøffere, men det er ikke synonymt med dårligere. Men det går en grense der vi tar sjanser med barnas sikkerhet. Den vil vi ikke overskride. Likevel, jeg ønsker meg de tallene vi nå er usikre på her, for jeg vil heller ikke overdramatisere, bare ta spørsmålet på alvor.

"Takk for svar!"

Bare hyggelig

"Hva slags betingelser får du fra Barnevernet? Får du fullt frikjøp og avlastning?" Gode, vi får det vi trenger/ber om.

Det er et veldig godt utgangspunkt. Det første året vil det være mye som skal gå seg til. Da er det fint at en voksen er helt frikjøpt slik at den kan hvile seg på dagen, være sammen med de andre barna. Det blir mye greiere å stå i ting over tid.

"Når det gjelder resten har vi brukt mye tid på alt det rundt. Du ramser nesten opp temaene fra Pride-kurset... Det er også en stund nå siden vi først ble spurt om denne konkrete saken, så de fleste mulige problemer har vært tatt opp. Både vi og barna vil helt klart få en annerledes tilværelse om vi sier ja enn nei. På mange måter vil den sikkert bli tøffere, men det er ikke synonymt med dårligere. Men det går en grense der vi tar sjanser med barnas sikkerhet. Den vil vi ikke overskride. Likevel, jeg ønsker meg de tallene vi nå er usikre på her, for jeg vil heller ikke overdramatisere, bare ta spørsmålet på alvor. "

Det virker som om dere har drøftet dette meget grundig og har veldig gode forutsetninger for å få dette til.

Med hensyn til fare for overgrep har dere sikkert allerede tenkt nøye igjennom hvordan dere kan forberede egne barn ved å hjelpe dem til å sette grenser for seg selv og for andre i forhold til kropp og intimitet. Jeg antar også at fosterbarnet deres får profesjonell hjelp til å bearbeide overgrep og andre vanskelige opplevelser.

Det blir en spennende tid for dere alle sammen. jeg syns det er flott at dere kan tenke dere å gjøre dette!

[frosken]

Vi har sagt akkurat hva vi tenker, og du treffer ganske godt... De vurderer ikke situasjonen som risikabel. Grunnen til at jeg vil innhente synspunkter fra flere er at for dem er fosterbarnet nærmest. De er opptatt av å finne et sted der han kan fungere, og har ikke noe annet enn et teoretisk forhold til våre barn - selv om de selvsagt er proffe. For oss er det (enn så lenge) motsatt. Vi har allerede ansvar for to barn, og vil være så sikre som vi kan på at vi ikke tar sjanser med dem. Det du nesten husker er det mest interessante her, hvis sjansen øker, men udramatisk burde det være mulig å forebygge. Hvordan gjør vi i tilfelle det, er det andre vi trenger å vite før vi kan ta avgjørelsen.

Hei cuti:-)

Jeg har gått og tenkt på dette med økt risiko for å bli overgriper når man selv har vært utsatt, men vet ikke helt om jeg klarer å finne frem til noe dokumentasjon om temaet.

Men - jo mer jeg tenker over det, jo mindre sannsynlig forekommer det meg at akkurat overgrepsfare i forhold til dine barn er noe dere trenger å bekymre dere over. Snakk med barnevernet om akkurat dette - og ta evt. kontakt med noen fagpersoner på området hvis dere fortsetter å være usikre på dette. Ta f.eks. en telefon til institutt for klinisk sexologi og spør hva de vet om dette. http://www.sexologi.no/ikst/site.html

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det er en klart økt fare, ikke bare for overgrep, men også for grov vold.

Jeg er også enig med deg i at banevernet er mest opptatt av den gutten de skal få plassert i fosterhjem. Jeg ville ikke vært så naiv å stole kun på dem.

Dt er prisverdig at du vil ha et fosterbarn, men må det akkurat være denne gutten?

[Alja]

Ved adopsjon er det et absolutt krav at det sist ankomne barn er minst 2 år yngre enn familiens yngste barn.

Hele balansen i familien blir forstyrret når storebror får en storebror. Hvis det i tillegg er en storebror som krever mye av foreldrene blir det ekstra vanskelig. Det er ikke lett for yngre søsken å forstå. Er han i tillegg et dårlig eksempel og lærer de yngre unoter, ville jeg hatt store betenkeligheter.

Med den begrensede viten jeg har om denne saken ville jeg tro at det beste for denne gutten var å komme til en familie med trygge eldre søsken, eller ingen søsken i det hele tatt.

Skulle vi blitt fosterfamilie tror jeg jeg ville stilt som et absolutt krav at fosterbarnet skulle være yngre enn våre barn.

Dette sier jeg også ut fra hva jeg har sett andre oppleve.

Tror også som andre har nevnt at barnevernet er mest opptatt av å få plassert gutten.

Lykke til med avgjørelsen, og som fosterfamilie til denne gutten eller et annet barn!

mvh

[Gjest overgreps-utsatt]

Ja, det er en klart økt fare, ikke bare for overgrep, men også for grov vold.

Jeg er også enig med deg i at banevernet er mest opptatt av den gutten de skal få plassert i fosterhjem. Jeg ville ikke vært så naiv å stole kun på dem.

Dt er prisverdig at du vil ha et fosterbarn, men må det akkurat være denne gutten?

Unnskyld at jeg blander meg inn i tråden uten å egnetlig ha noe å si til hovedinnlegget..

men..

..jeg fikk et hardt slag i magen av det du sa om stor fare for overgrep og grov vold.

Jeg er klar over at overgrep har en tendens til å gjenta seg, men mener du at man burde "forhådsdømme" for å forsvare seg?

Kulle du f.eks. latt en overgreps-utsatt være barnevakt for dine barn?

(Jeg mener ikke dette krasst, jeg bare lurer)

[Bassisten]

Ja, det er en klart økt fare, ikke bare for overgrep, men også for grov vold.

Jeg er også enig med deg i at banevernet er mest opptatt av den gutten de skal få plassert i fosterhjem. Jeg ville ikke vært så naiv å stole kun på dem.

Dt er prisverdig at du vil ha et fosterbarn, men må det akkurat være denne gutten?

"Ja, det er en klart økt fare, ikke bare for overgrep, men også for grov vold."

Javel? Meiner du då at dette ekskluderer alle overgrepsutsette ungar som potensielle fosterbarn i familiar med ungar? Kva skal ein då gjera med dei som har opplevd slike ting?

[Gjest cuti]

Ja, det er en klart økt fare, ikke bare for overgrep, men også for grov vold.

Jeg er også enig med deg i at banevernet er mest opptatt av den gutten de skal få plassert i fosterhjem. Jeg ville ikke vært så naiv å stole kun på dem.

Dt er prisverdig at du vil ha et fosterbarn, men må det akkurat være denne gutten?

Takk for svar! Selv om det ikke var det svaret jeg helst ville hatt...

Vi har ikke gått inn i dette fordi vi ønsker eller "trenger" flere barn, da hadde vi gjort det på gamlemåten. Vi tror bare at med våre ressurser vil vi kunne hjelpe noen som trenger mer enn andre, for oss spiller det forsåvidt ikke noen rolle hvilket av alle disse fremmede barna det blir.

Barnevernet har koblet oss inn i denne saken fordi andre ting "matchet" som de sier.

Men tilbake til spørsmålet: Har det noe og si hva slags/hvor grove overgrep og i hvilken grad det er gitt teraputisk behandling? Beklager at jeg er så rund i formuleringene, prøver bare å være så forsiktig jeg kan siden det er en konkret person jeg har i tankene...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Unnskyld at jeg blander meg inn i tråden uten å egnetlig ha noe å si til hovedinnlegget..

men..

..jeg fikk et hardt slag i magen av det du sa om stor fare for overgrep og grov vold.

Jeg er klar over at overgrep har en tendens til å gjenta seg, men mener du at man burde "forhådsdømme" for å forsvare seg?

Kulle du f.eks. latt en overgreps-utsatt være barnevakt for dine barn?

(Jeg mener ikke dette krasst, jeg bare lurer)

Jeg er klar over at overgrep har en tendens til å gjenta seg, men mener du at man burde "forhådsdømme" for å forsvare seg?

S: Jeg vet ikke helt hva du mener med dette, så jeg kan vanskelig svare.

Kulle du f.eks. latt en overgreps-utsatt være barnevakt for dine barn?

S: Nei, ikke en gutt på denne alderen med denne bakgrunnen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Ja, det er en klart økt fare, ikke bare for overgrep, men også for grov vold."

Javel? Meiner du då at dette ekskluderer alle overgrepsutsette ungar som potensielle fosterbarn i familiar med ungar? Kva skal ein då gjera med dei som har opplevd slike ting?

Det er jo mulig å ta de inn i familier med barn som er eldre enn fosterbarnet.

Det er for så vidt også vanligst, at voksne begynner som fosterforeldre når deres egne barn begynner å vokse til.

[Gjest overgreps-utsatt]

Jeg er klar over at overgrep har en tendens til å gjenta seg, men mener du at man burde "forhådsdømme" for å forsvare seg?

S: Jeg vet ikke helt hva du mener med dette, så jeg kan vanskelig svare.

Kulle du f.eks. latt en overgreps-utsatt være barnevakt for dine barn?

S: Nei, ikke en gutt på denne alderen med denne bakgrunnen.

Det jeg mener er at idet du anbefaler cuti å ikke ta til seg denne gutten fordi det "..er en klart økt fare, ikke bare for overgrep, men også for grov vold." sier du på en måte at hun bør forhåndsdømme han for å forsvare sine barn. At hun ikke bør stole på han, fordi han er utsatt for overgrep.

Syns du ikke at det er å stemple overgrepsofre? Er det meningen at det skal gå ut over dem at de er utsatt?

Jeg skjønner at hennes egne barn må taes hensyn til og beskyttes i denne situasjonen, men hun forteller også i andre innlegg her at barnevernet mener det ikke er noen fare for slikt.

Du vet jo ingenting om gutten annet enn at han er utsatt for overgrep av en nabo - og ut ifra det kan du si at det er en klart større fare for at han vil forgripe seg og utøve grov vold?

Som overgrepsoffer gjør det meg vondt å lese, fordi det betyr at det er MEG det er noe galt med, og at omverdenen bør beskyttes fra meg.

[En_Mamma]

Det jeg mener er at idet du anbefaler cuti å ikke ta til seg denne gutten fordi det "..er en klart økt fare, ikke bare for overgrep, men også for grov vold." sier du på en måte at hun bør forhåndsdømme han for å forsvare sine barn. At hun ikke bør stole på han, fordi han er utsatt for overgrep.

Syns du ikke at det er å stemple overgrepsofre? Er det meningen at det skal gå ut over dem at de er utsatt?

Jeg skjønner at hennes egne barn må taes hensyn til og beskyttes i denne situasjonen, men hun forteller også i andre innlegg her at barnevernet mener det ikke er noen fare for slikt.

Du vet jo ingenting om gutten annet enn at han er utsatt for overgrep av en nabo - og ut ifra det kan du si at det er en klart større fare for at han vil forgripe seg og utøve grov vold?

Som overgrepsoffer gjør det meg vondt å lese, fordi det betyr at det er MEG det er noe galt med, og at omverdenen bør beskyttes fra meg.

Hei,

"Syns du ikke at det er å stemple overgrepsofre? Er det meningen at det skal gå ut over dem at de er utsatt?"

Hadde lyst til å kommentere dette selv om det ikke var til meg fordi jeg også har skrevet i denne tråden. Denne tråden er ikke om overgrepsofre generelt men om en konkret gutt som i tillegg til å være utsatt for overgrep også har psykisk syke foreldre og trolig har opplevet omsorgssvikt under barndommen.

Hvis man tar som utgangspunkt at det er en liten fare for at "historien gjentar seg" er det rimelig å anta at det er større fare for det der hvor barnet i tillegg til å være overgrepsutsatt også har vokst opp i vanskelige forhold og ikke fått hjelp til å bearbeide det som har skjedd.

Et barn med en slik bakgrunn skal man være klok når man plasserer. ikke bare for å "skjerme" den familien som vil være fosterfamilie og deres eventuelle mindreårige barn, men like mye for å skjerme denne gutten fra å bli plassert i en familie som er så "sårbar" at det lett kan føre til at de ikke greier omsorgen for barnet. det siste denne gutten trenger er flere brudd i relasjoner.

Til sist, dette var et generelt svar på hvordan man kan argumentere slik bl.a jeg har gjort, ikke noe svar til Toci.

[Gjest overgreps-utsatt]

Hei,

"Syns du ikke at det er å stemple overgrepsofre? Er det meningen at det skal gå ut over dem at de er utsatt?"

Hadde lyst til å kommentere dette selv om det ikke var til meg fordi jeg også har skrevet i denne tråden. Denne tråden er ikke om overgrepsofre generelt men om en konkret gutt som i tillegg til å være utsatt for overgrep også har psykisk syke foreldre og trolig har opplevet omsorgssvikt under barndommen.

Hvis man tar som utgangspunkt at det er en liten fare for at "historien gjentar seg" er det rimelig å anta at det er større fare for det der hvor barnet i tillegg til å være overgrepsutsatt også har vokst opp i vanskelige forhold og ikke fått hjelp til å bearbeide det som har skjedd.

Et barn med en slik bakgrunn skal man være klok når man plasserer. ikke bare for å "skjerme" den familien som vil være fosterfamilie og deres eventuelle mindreårige barn, men like mye for å skjerme denne gutten fra å bli plassert i en familie som er så "sårbar" at det lett kan føre til at de ikke greier omsorgen for barnet. det siste denne gutten trenger er flere brudd i relasjoner.

Til sist, dette var et generelt svar på hvordan man kan argumentere slik bl.a jeg har gjort, ikke noe svar til Toci.

Det gjelder fremdeles meg, siden jeg er utsatt av et familiemedlem og har levd med han som også er psykisk syk og og har opplevd omsorgssvikt.

Jeg forstår hvor du vil. Jeg skjønner at familien og gutten må vernes, men jeg syns det var vondt å se en så kjapp konklusjon av en som er utsatt for seksuelle overgrep.

Men så lite informasjon før konklusjonen gjelder det ikke bare denne gutten, men også f.eks. meg. Det gjør vondt å se, spesielt av en psykiater, selvom han også "bare" er et menneske som alle andre.