Ok, hva er nå dette da?

[Gjest fru tristesen]

Den siste tiden har jeg blitt mer og mer tris. Jeg har mistet matlysten, men spiser litt fordi jeg vet jeg må. Jeg har fremdeles litt lyst på godteri.

Jeg er oppgitt, nedstemt, lei, trøtt, sover dårlig, drømmer mye, føler meg aldri i form.

Er dette en depresjon? Hva skal jeg gjøre?

[soleil]

Du beskriver er symptomer på depresjon.

Riktig sted å henvende seg er din fastlege. Trenger du psykologhjelp eller psykiater får du henvisning av legen.

[Gjest stao pao]

Hei frue

Hvor lenge er "i det siste"?

Har du gransket omstendigheter i livet ditt som kan sette deg ut av spill?

Tror at du kan komme deg ut av det. Du er på en måte begynt å søke hjelp og det er et godt tegn.

[Gjest fru tristesen]

Hei frue

Hvor lenge er "i det siste"?

Har du gransket omstendigheter i livet ditt som kan sette deg ut av spill?

Tror at du kan komme deg ut av det. Du er på en måte begynt å søke hjelp og det er et godt tegn.

Tja, i det siste er vel de siste par ukene eller noe slikt. JEg har lyst til å komme meg ut av det. Har før også hatt "svarte perioder", men de har aldri vart så lenge. Har bestandig kommet meg ut av det uten noe problemer.

Hva som skjer? Vel, jeg er mye hjemme med barna våre. Jeg er selvsagt vanvittig glad i dem, men det blir av og til litt mye. Føler heller ikke at jeg får den omsorgen jeg trenger av mannen min. JEg er veldig overvektig og prøver å gå ned i vekt. Men jeg klarer det ikke. Har ikke tid (føler jeg) til trening (mye alene hjemme med barna), og klarer ikke å holde meg til det jeg vet jeg bør spise. Jeg vet at den eneste som kan gi meg det jeg trenger er meg selv. Men hvordan gjør jeg det?

[soleil]

Tja, i det siste er vel de siste par ukene eller noe slikt. JEg har lyst til å komme meg ut av det. Har før også hatt "svarte perioder", men de har aldri vart så lenge. Har bestandig kommet meg ut av det uten noe problemer.

Hva som skjer? Vel, jeg er mye hjemme med barna våre. Jeg er selvsagt vanvittig glad i dem, men det blir av og til litt mye. Føler heller ikke at jeg får den omsorgen jeg trenger av mannen min. JEg er veldig overvektig og prøver å gå ned i vekt. Men jeg klarer det ikke. Har ikke tid (føler jeg) til trening (mye alene hjemme med barna), og klarer ikke å holde meg til det jeg vet jeg bør spise. Jeg vet at den eneste som kan gi meg det jeg trenger er meg selv. Men hvordan gjør jeg det?

Prøv å få tid til en halvtime hver dag med rask gange ute.

Er det ingen som kan avlaste deg litt?

[Gjest fru tristesen]

Prøv å få tid til en halvtime hver dag med rask gange ute.

Er det ingen som kan avlaste deg litt?

Vanskelig å få til avlastning hver dag, ja. Vanskelig egentlig i det hele. Får barnevakt av svigermor når det er noe spesielt, men føler vi ikke kan bruke henne til "alt og ingenting".

[soleil]

Vanskelig å få til avlastning hver dag, ja. Vanskelig egentlig i det hele. Får barnevakt av svigermor når det er noe spesielt, men føler vi ikke kan bruke henne til "alt og ingenting".

Hva med å kontakte kommunen din. Kan være at du kan få avlastningstiltak. (Hør med sosialtjensten eller barnevernstjenesten)

Hva med mannen din? Kan ikke han ta mer ansvar hjemme? Du burde i alle fall ha en time til deg selv hver dag.

[Gjest fru tristesen]

Hva med å kontakte kommunen din. Kan være at du kan få avlastningstiltak. (Hør med sosialtjensten eller barnevernstjenesten)

Hva med mannen din? Kan ikke han ta mer ansvar hjemme? Du burde i alle fall ha en time til deg selv hver dag.

Synes nå det høres drastisk ut å koble inn kommunen. Og mannen min, han er flink han, men pender og er borte 2-5 dager hver uke. I tillegg har han 1 kveld med trening + konkurranse 1-2 dager i helgen. Jeg har en kveld med kor (koser meg der), men mer blir det liksom ikke. Har jo også lyst til å være litt sammen med han jeg er gift med.

[soleil]

Synes nå det høres drastisk ut å koble inn kommunen. Og mannen min, han er flink han, men pender og er borte 2-5 dager hver uke. I tillegg har han 1 kveld med trening + konkurranse 1-2 dager i helgen. Jeg har en kveld med kor (koser meg der), men mer blir det liksom ikke. Har jo også lyst til å være litt sammen med han jeg er gift med.

Hvordan er det for barna å ha en deprimert mor tror du?

Var jeg deg ville jeg tatt imot all den hjelp jeg kunne få. Spesielt med tanke på barna.

[petrine22]

Du beskriver er symptomer på depresjon.

Riktig sted å henvende seg er din fastlege. Trenger du psykologhjelp eller psykiater får du henvisning av legen.

Høres ut som du føler deg alene, både med ansvar for barna og at ikke mannen din er der mer for deg og støtter deg! synes du skal ta kontakt med fastlegen din og fortelle situasjonen! Det høres ut som en depresjon du har,men med litt hjelp og noen å prate med vil nok lette litt! Synd at ikke mannen din kan hjelpe litt,hva med å finne en ordning sammen som er bra for dere begge!?

[Gjest fru tristesen]

Hva med å kontakte kommunen din. Kan være at du kan få avlastningstiltak. (Hør med sosialtjensten eller barnevernstjenesten)

Hva med mannen din? Kan ikke han ta mer ansvar hjemme? Du burde i alle fall ha en time til deg selv hver dag.

Hva mener du med en time til meg selv hver dag. I prinsippet har jeg jo det etter at barna har lagt seg, men da er jeg så sliten at jeg ikke orker å gjøre noe annet enn å se TV. (Rydder som oftest opp litt, da.)

Jeg føler ikke at det er en time for meg selv, fordi jeg ikke har reel frihet til å gjøre det jeg vil, feks gå en tur. Er det jeg som tenker feil?

[vin]

Hva mener du med en time til meg selv hver dag. I prinsippet har jeg jo det etter at barna har lagt seg, men da er jeg så sliten at jeg ikke orker å gjøre noe annet enn å se TV. (Rydder som oftest opp litt, da.)

Jeg føler ikke at det er en time for meg selv, fordi jeg ikke har reel frihet til å gjøre det jeg vil, feks gå en tur. Er det jeg som tenker feil?

Jeg er også hjemmeværende , og i tilegg er både barna og jeg kronisk syke.

Den følelsen du kjenner skal du ta på alvor. Jeg kjenner igjen beskrivelsen.

Jeg tenkte også at jeg skulle klare å komme meg ut av det ; men allikevel ble det verre.

Det gikk så langt at jeg planla hvordan jeg skulle kunne ta livet mitt , slik at det skulle se ut som en ulykke !

Men til slutt var jeg så klok at jeg søkte proffesjonell hjelp , m.h.t. barna mine.

Legen min fikk meg henvist til en psykriater , og det ganske fort.

Der fikk jeg sortert tankene mine på godt og vondt , men det HJALP!

Søk hjelp , til deg og dine barns beste...og lykke til fra

[soleil]

Synes nå det høres drastisk ut å koble inn kommunen. Og mannen min, han er flink han, men pender og er borte 2-5 dager hver uke. I tillegg har han 1 kveld med trening + konkurranse 1-2 dager i helgen. Jeg har en kveld med kor (koser meg der), men mer blir det liksom ikke. Har jo også lyst til å være litt sammen med han jeg er gift med.

Men en time for deg selv hver dag mener jeg en time hvor du kan bestemme selv hva du vil gjøre.

En time som du kan skjemme bort deg selv litt og ta en pustepause fra hverdagen.

Kanskje du kan ta sol/badstu, spasere en tur.. Hvis du har råd: bestille massasje.. Dra i svømmehallen.. Alt som gir deg energi og får deg til å føle deg som et levende individ!

Håper du også kan få et bedre forhold til mannen din som er din viktigste samarbeidspartner i hverdagen