vil bare gråte

[buråsjenta]

Nå er jeg så sliten og lei. Har mest lyst til å sette meg ned i en krok å gråte.Mannen min er psyk .Manisk/depresiv og til tider psykotisk.I tillegg har vi to barn.Jeg har ansvaret for alt her hjemme, han prøver så godt han kan og hjelpe til men det blir så lite.Mannen min gjorde mye rart før han ble riktig medisinert. Tok opp store lån, penger ble bare borte, stadig ute på farta vet ikke helt hva han gjorde.Han sier han ikke husker noe særlig fra denne perioden.Er det mulig? Jeg er blitt veldig misteksom og kotrolerende og det liker jeg ikke å være.Jeg føler at jeg har mistet mannen min.Han går nå på medisiner så stemningsleit er nokså jevnt.Men han orker ingen ting. All nærhet er borte. Vet ikke om jeg orker dette mer.

[Gjest hva med...]

hva med å få terapi?

individuelt og sammen?

få innsikt i hva som egetntlig foregikk med mannen din og hva som kan gjøres for at DERE skal få det bedre framover?

bare noen forslag.håper dere finner en løsning,også som er bra for DEG.

[Mimmy]

Jeg mener bestemt du kan ha rett til å få INDIVIDUELLE støttesamtaler med terapeut, som en del av et ettervernsarbeide. Det enkleste er nok å benytte den samme terapeut/behandler som mannen din har, dersom mannen din synes dette er greit. Dette kan mannen din spørre om for deg. Dere kan også gå til fellessamtaler. Eller du kan selv få henvisning til psykolog/psykiater, men da tar det lang tid før du får komme dit, og det kan hende det betinger at du selv er psyk.

[soleil]

Det kan stemme at han ikke husker så mye fra da han var manisk og psykotisk og gjorde mye rart.

(Har opplevd det samme da jeg var i samme tilstand

Ellers husker jeg alltid ting jeg gjør, uansett. )

Å leve med en person som har en alvorlig psykisk lidelse kan være tøft og utfordrende.

Er dere fortsatt kjærester eller har du blitt pleieren hans? Hvordan er han i forhold til barna?

Familieterapi eller gruppesamtaler for pårørende kan kanskje være noe for deg?

Viktig at du også har noen å snakke med.

Han har blitt bedre av medisiner, er det verdt å gi ham en sjanse?

Når det gjelder anti-psykotisk medisin så kan de føre til nedsatt sexlyst og seksuell funksjon. Kan dette ha sammenheng med mangelen på nærhet?

Mange med bipolar lidelse kan fungere utmerket med riktig behandling.

www.bipolardisorder.no

[ulva]

De pårørende blir alltid glemt! Du skal også ha et liv, og dere må helt klart finne frem til løsninger som fungerer for dere begge. Å begynne å snakke om alle disse følelsene, er første skrittet. Min stakkars mann er fullstendig utslitt og lett deprimert etter alle årene han har slitt med meg - og jeg bebreider ham ikke for å være frustrert, oppgitt og til og med sint på meg til tider. Hvorfor det finnes så lite tilbud til pårørende, skjønner jeg ikke. Det er jo også i pasientens interesse at mann/kone, foreldre, søsken osv. også er godt informert og får hjelp med å takle problemene som vedkommende sliter med. Det må være en åpen dialog, og følelser må være tillatt, ellers blir jo faktisk alle temmelig ensomme.

Synes det var et godt forslag at dere begynner med familieterapi; enten hos hans behandler eller hos en annen, hvor dere kan jobbe dere frem til felles løsninger og kan snakke ut om de problemene dere har.