antisosial personlighetsforstyrrelse

[Mimmy]

jeg blir provosert av den minste ting, f.eks tonefallet ei venninne sier "ja" på eller tonefallet de har i telefonen, eller måten en kamerat ser på meg eller små ting de sier, så jeg får lyst til å si masse stygge ting så blir jeg forferdelig kvass. Jeg er et grusomt forferdelig menneske.

Ber du om unnskyldning, da, etter at du har sagt det forferdelig kvasse? Det er viktig, for din egen del også, at du kan be om unnskyldning, det er en måte å få det ut av verden på.

Ellers så tror jeg fullt og fast på at det at man kan gjøre litt gale ting, ikke betyr at man er et dårlig menneske, det betyr bare at man har GJORT ting som ikke er så bra. Det er menneskelig å feile.

Skjønner du forskjellen?

[Gjest trrrish]

Ber du om unnskyldning, da, etter at du har sagt det forferdelig kvasse? Det er viktig, for din egen del også, at du kan be om unnskyldning, det er en måte å få det ut av verden på.

Ellers så tror jeg fullt og fast på at det at man kan gjøre litt gale ting, ikke betyr at man er et dårlig menneske, det betyr bare at man har GJORT ting som ikke er så bra. Det er menneskelig å feile.

Skjønner du forskjellen?

Det sto også at jeg hadde uttalt til moren i besøkshjemmet at mannen hennes var stygg, så jeg lurte på hvorfor hun var gift med han. herregud!! jeg husker ikke å ha sagt noe sånt, men jeg skulle gitt meg selv skambank for å si slikt!

[Gjest Iprepas]

jøsse navn, skjønner du virkelig ikke hva som er så jævlig med å få en psykopati-diagnose på seg??

Det viktige her er: tror DU du er psykopat eller antisosial da?

Du har vel lest om disse, synes du selv at det passer på deg?

AT noen har satt en diagnose, betyr ikke at dette er riktig.

Og, for å si det rett ut, du er mer enn normalt opptatt av dette. Hva som rir deg vet ikke jeg, men jeg tror ikke det er psykopati. Men du kan sikkert få hjelp til å finne ut av det. Så slipper du å fly rundt å være så himla forbanna, det er ikke verken sunt eller godt.

Og, JA, jeg skjønner at det ikke er hyggelig å få en slik diagnose.

[Mimmy]

og i journalen sto det at jeg kritiserte klesstilen til mamma! herregud jeg hater meg selv, åssen kan jeg ha sagt noe stygt til mamma??????????? (((

jeg skulle ønske hun kunne bli i live igjen, så kan jeg si unnskyld for den forferdelige datteren jeg er og si hun er best i verden! jeg hater meg!!

det sto også at jeg fikk minstebarnet i besøkshjemmet/fosterhjemmet til å banne, fordi jeg er så stygg i kjeften og hun tok etter meg!

og GRØSS, jeg fikk tilogmed jentene i besøkshjemmet til å leke med DUKKER! Krise altså! Det sto i journalen at de aldri lekte med dukker før jeg kom:) *le litt*

Ja, dette er jo til å le litt av, dette....syns jeg. Det er jo ikke akkurat så fryktelig fælt, da...

Du var nok ei god og snill jente, du. Kanskje litt tøff utenpå dengangen?

Men du viser jo nå (synes jeg), at du er ikke så tøff og hard inni deg! Tvertimot et følsomt menneske, tror nå jeg. (Og dette er ikke kødding).

[Mimmy]

Det sto også at jeg hadde uttalt til moren i besøkshjemmet at mannen hennes var stygg, så jeg lurte på hvorfor hun var gift med han. herregud!! jeg husker ikke å ha sagt noe sånt, men jeg skulle gitt meg selv skambank for å si slikt!

Det kom vel kanskje av det samme, dette da, at du var ute etter å provosere de som var rundt deg. Det kom vel av utrygghet, antar jeg. Ikke nødvendigvis fordi du syntes mannen var stygg.

Men selv om det var tilfelle, at du syntes mannen var stygg, så var jo han en voksen mann, og skal tåle å høre slike ting. Tenker du mye på dumme ting du eventuelt sier? Er det noe som opptar deg mye, slike ting som du har sagt for lenge siden?

Jeg ville tatt opp det med behandleren din, kanskje, dersom du har behandler. Har du ikke det, så vil jeg kanskje anbefale å skaffe en (psykolog/psykiater).

[Gjest trrrish]

Ja, dette er jo til å le litt av, dette....syns jeg. Det er jo ikke akkurat så fryktelig fælt, da...

Du var nok ei god og snill jente, du. Kanskje litt tøff utenpå dengangen?

Men du viser jo nå (synes jeg), at du er ikke så tøff og hard inni deg! Tvertimot et følsomt menneske, tror nå jeg. (Og dette er ikke kødding).

jeg jeg er veldig følsom, jeg sitter nå å griner til alle talkshowene etc.

[Gjest trrrish]

Det kom vel kanskje av det samme, dette da, at du var ute etter å provosere de som var rundt deg. Det kom vel av utrygghet, antar jeg. Ikke nødvendigvis fordi du syntes mannen var stygg.

Men selv om det var tilfelle, at du syntes mannen var stygg, så var jo han en voksen mann, og skal tåle å høre slike ting. Tenker du mye på dumme ting du eventuelt sier? Er det noe som opptar deg mye, slike ting som du har sagt for lenge siden?

Jeg ville tatt opp det med behandleren din, kanskje, dersom du har behandler. Har du ikke det, så vil jeg kanskje anbefale å skaffe en (psykolog/psykiater).

jeg er jo ikke stygg i det hele tatt! men jeg kan jo ha glemt jeg sa det!

men det sto også ting som overhodet ikke stemmer! f.eks at jeg FLØRTET med den mannlige læreren på skolen jeg gikk da jeg var innalgt (IKKE SANT), og at jeg hadde MOBBET en klassevenninne da foreldrene hennes ble skilt. Det er HELLER IKKE SANT!

Men ja, jeg tenker masse på dumme ting jeg har sagt før. Hadde jeg fått ETT ønske, var det å skru tilbake klokka og leve livet omigjen men ikke gjøre alle feilene jeg har gjort og sagt!!!!!!!!

[Gjest trrrish]

jeg er jo ikke stygg i det hele tatt! men jeg kan jo ha glemt jeg sa det!

men det sto også ting som overhodet ikke stemmer! f.eks at jeg FLØRTET med den mannlige læreren på skolen jeg gikk da jeg var innalgt (IKKE SANT), og at jeg hadde MOBBET en klassevenninne da foreldrene hennes ble skilt. Det er HELLER IKKE SANT!

Men ja, jeg tenker masse på dumme ting jeg har sagt før. Hadde jeg fått ETT ønske, var det å skru tilbake klokka og leve livet omigjen men ikke gjøre alle feilene jeg har gjort og sagt!!!!!!!!

HAN er ikke stygg i det hele tatt mente jeg!

[Mimmy]

jeg jeg er veldig følsom, jeg sitter nå å griner til alle talkshowene etc.

Og tar jeg ikke mye feil, så var du veldig følsom den gangen også. Og det var derfor ting kom ut av munnen på litt feil måte...ikke sant? Det var ikke for at du var slem.

[Gjest trrrish]

Og tar jeg ikke mye feil, så var du veldig følsom den gangen også. Og det var derfor ting kom ut av munnen på litt feil måte...ikke sant? Det var ikke for at du var slem.

jeg trodde liksom det var normalt å være krass og slem i puberteten og at det ikke kvalifiserte til en psykopat-diagnose. tok feil der gitt.

[Mimmy]

jeg er jo ikke stygg i det hele tatt! men jeg kan jo ha glemt jeg sa det!

men det sto også ting som overhodet ikke stemmer! f.eks at jeg FLØRTET med den mannlige læreren på skolen jeg gikk da jeg var innalgt (IKKE SANT), og at jeg hadde MOBBET en klassevenninne da foreldrene hennes ble skilt. Det er HELLER IKKE SANT!

Men ja, jeg tenker masse på dumme ting jeg har sagt før. Hadde jeg fått ETT ønske, var det å skru tilbake klokka og leve livet omigjen men ikke gjøre alle feilene jeg har gjort og sagt!!!!!!!!

Men det går ikke, man må bare leve med det. Men det var kanskje ikke så ille som du synes å tro, tror jeg. Selv så har jeg hatt mange slike tanker, om hva jeg kunne gjort annerledes.

Ting jeg sa, og ting jeg ikke sa, og ting jeg sa på feil måte.

Men fortid er fortid. Det er nåtiden som teller. Sorgen over ting som var, må ikke få lov til å hindre deg i å ha et godt liv nå.

Jeg syns kanskje at du skal begynne en prosess med å tilgi deg selv, og tilgi de andre også. At det kanskje kan være en begynnelse?

Snakke med behandleren om det?

[Mimmy]

jeg trodde liksom det var normalt å være krass og slem i puberteten og at det ikke kvalifiserte til en psykopat-diagnose. tok feil der gitt.

Nei, det er svært vanlig, og helt normalt, tror jeg, å være kvass og krass i puberteten.

Jeg var også det.

Og jeg kommer fra et noenlunde "normalt" hjem.

Jeg er imidlertid ikke den beste til å spørre om hva som er normalt, siden jeg pr. definisjon ikke er normal (har en diagnose innenfor autismespekteret).

[Gjest trrrish]

Nei, det er svært vanlig, og helt normalt, tror jeg, å være kvass og krass i puberteten.

Jeg var også det.

Og jeg kommer fra et noenlunde "normalt" hjem.

Jeg er imidlertid ikke den beste til å spørre om hva som er normalt, siden jeg pr. definisjon ikke er normal (har en diagnose innenfor autismespekteret).

du er iallfall kjempesnill og grei og støttende med meg, jeg føler meg mye bedre nå takket være deg!

[Mimmy]

du er iallfall kjempesnill og grei og støttende med meg, jeg føler meg mye bedre nå takket være deg!

Men du må snakke mere om dette med en behandler, tror jeg. Ok?

[Gjest Calle Schewen]

Mener du at det å få en diagnose egentlig forandrer noe? Høres ut som en selvoppfyllende profeti, spør du meg. Ser du ikke selv at dette blir litt tåpelig? Du er jo den samme både sekundet før, og sekundet etter diagnosen.

[Gjest trrrish]

Mener du at det å få en diagnose egentlig forandrer noe? Høres ut som en selvoppfyllende profeti, spør du meg. Ser du ikke selv at dette blir litt tåpelig? Du er jo den samme både sekundet før, og sekundet etter diagnosen.

vel når diagnosen er ANTISOSIAL, DA forandrer det faktisk ja. den betyr jo faktisk at du er et grusomt psykopatisk menneske! kriminell uten tanke for andre etc. bare søk på nettet så får du se. folk kan gi meg hvilken som helst diagnosen og jeg hadde ikke brydd meg, men når diagnosen er ANTISOSIAL, og jeg i tillegg var elleve år, og den diagnosen ikke skal gis til noen under atten år. Da er det for JÆVLIG.

[Gjest Calle Schewen]

vel når diagnosen er ANTISOSIAL, DA forandrer det faktisk ja. den betyr jo faktisk at du er et grusomt psykopatisk menneske! kriminell uten tanke for andre etc. bare søk på nettet så får du se. folk kan gi meg hvilken som helst diagnosen og jeg hadde ikke brydd meg, men når diagnosen er ANTISOSIAL, og jeg i tillegg var elleve år, og den diagnosen ikke skal gis til noen under atten år. Da er det for JÆVLIG.

Er du antisosial da?