knivterapi....

[LinnSofie]

har det vanskelig for tiden og føler et behov for å få alt ut. for en stund tilbake siden lagte jeg 6 kutt på armen, kjempe herlig måte å få ting ut på. knivterapi på en måte. nå føler jeg for det hver gang ting går imot meg...men vil jo ikke ty til kniven...kan være farlig...syns det er sykt

[Gjest Miss Saigon]

Selvskading vil jeg heller kalle det for. Det eneste som hjelper for å slutte med kutting eller andre måter å skade seg selv på er å finne ut hva som ligger bak denne skadingen og jobbe med det som ligger bak. Når man har fått orden på det som ligger bak skadingen vil selvskadingen slutte av seg selv.

[Gjest frustrert student]

Dette burde du absolutt prate med noen om. Det handler om å lære seg å reagere på en annen måte, og det gjør du best ved å få litt hjelp til.

Hva om du tar kontakt med en tillitsperson, helsesøster eller legen din?

Mvh

[LinnSofie]

Dette burde du absolutt prate med noen om. Det handler om å lære seg å reagere på en annen måte, og det gjør du best ved å få litt hjelp til.

Hva om du tar kontakt med en tillitsperson, helsesøster eller legen din?

Mvh

har prøvd å prate, det er der problemet ligger. får det ikke til... trodde jeg hadde løst problemet, men det stikker vel dypere, for kniven lokker. det er den eneste måten jeg får ting ut på. er sjeldent sur, får ikke raserianfall og er vel "gjennomført" happy konstant.

[Gjest Miss Saigon]

har prøvd å prate, det er der problemet ligger. får det ikke til... trodde jeg hadde løst problemet, men det stikker vel dypere, for kniven lokker. det er den eneste måten jeg får ting ut på. er sjeldent sur, får ikke raserianfall og er vel "gjennomført" happy konstant.

Kanskje du ikke har funnet rett terapiform eller terapaut ennå. Det eneste som hjelper er å prate. Kniven løser ingen problemer.

[Gjest frustrert student]

Selvskading vil jeg heller kalle det for. Det eneste som hjelper for å slutte med kutting eller andre måter å skade seg selv på er å finne ut hva som ligger bak denne skadingen og jobbe med det som ligger bak. Når man har fått orden på det som ligger bak skadingen vil selvskadingen slutte av seg selv.

Ja, du er gjerne inne på kjernen ved saken selv, LinnSofie. Du er konstant "happy" som du sier. Det er jeg også, men reagerer med bulimi heller enn å skjære i meg.

Du har allerede oppnådd en innsikt i deg selv, som er godt å ta med seg. Flott! Du ser at du ikke har de negative følelsene - men de ligger og mulmer i kroppen din og du må få dem ut på en måte.

Hvis du snakker med noen profesjonelle så vil dere nok sammen få deg til se de enda dypere årsakene og du kan få hjelp til å lære deg å reagere på dine negative følelser på en mer konstruktiv måte.

Lykke til!

Stå på, dette klarer du!

[LinnSofie]

Ja, du er gjerne inne på kjernen ved saken selv, LinnSofie. Du er konstant "happy" som du sier. Det er jeg også, men reagerer med bulimi heller enn å skjære i meg.

Du har allerede oppnådd en innsikt i deg selv, som er godt å ta med seg. Flott! Du ser at du ikke har de negative følelsene - men de ligger og mulmer i kroppen din og du må få dem ut på en måte.

Hvis du snakker med noen profesjonelle så vil dere nok sammen få deg til se de enda dypere årsakene og du kan få hjelp til å lære deg å reagere på dine negative følelser på en mer konstruktiv måte.

Lykke til!

Stå på, dette klarer du!

jeg prøvde seriøst å prate med rådgiveren min. sa jeg hadde endel problemer jeg trengte å snakke om. spurte om hun kunne hjelpe meg med å finne en psykolog. hun tok meg ikke alvorlig i det hele tatt, og det var et stort tap for meg. vet at det sikkert var min feil, klarte ikke holde meg alvorlig, liker ikke slippe folk ordentlig innpå MEG. men den opplevelsen gjør at jeg ikke tror folk tar meg alvorlig. klarer ikke åpne meg, begynner bare å gråte uansett og da får jeg ingnting fornuftig ut. for meg er det lettere å skape en fasade og leve med problemene selv..men det er jo ikke akkurat sunt

[Thuringwethill]

jeg prøvde seriøst å prate med rådgiveren min. sa jeg hadde endel problemer jeg trengte å snakke om. spurte om hun kunne hjelpe meg med å finne en psykolog. hun tok meg ikke alvorlig i det hele tatt, og det var et stort tap for meg. vet at det sikkert var min feil, klarte ikke holde meg alvorlig, liker ikke slippe folk ordentlig innpå MEG. men den opplevelsen gjør at jeg ikke tror folk tar meg alvorlig. klarer ikke åpne meg, begynner bare å gråte uansett og da får jeg ingnting fornuftig ut. for meg er det lettere å skape en fasade og leve med problemene selv..men det er jo ikke akkurat sunt

LinnSofie....

Vet du egentlig selv hva som ligger og ulmer i deg? Er det noe spesielt eller bare en udefinerbar følelse?

Høres faktisk ut som meg selv for endel år siden, jeg skar meg opp, og kuttet vekk hud så sårene ikke skulle gro igjen.

Desverre var det ikke noen spesifikk grunn til det. jeg har snakket med mange psykologer, leger, og psykriatere, og fått diagnose bipolar affektiv lidelse.

Den ene psykologen sa at jeg vernet så sterkt om min indre "sfære"/følelsesliv at hun ikke trodde noen slapp inn. Vet ikke selv hva som befinner seg der inne.. bare kaos tror jeg. virker som en blid og åpen person utad.

Det jeg egentlig ville si var at du bør finne en lege/psykolog du stoler litt på, eller ihvertfall liker. Mange (spesielt psykologer) er svært flink til å lese kroppspråk, og skjønner ofte når ting ikke er som det skal, og det er det jo ikke når man skjærer seg, og det føles herlig.

Fikk ikke helt med meg om du tar noen form for medisin, men tror du trenger det.

lykke til uansett....

[LinnSofie]

LinnSofie....

Vet du egentlig selv hva som ligger og ulmer i deg? Er det noe spesielt eller bare en udefinerbar følelse?

Høres faktisk ut som meg selv for endel år siden, jeg skar meg opp, og kuttet vekk hud så sårene ikke skulle gro igjen.

Desverre var det ikke noen spesifikk grunn til det. jeg har snakket med mange psykologer, leger, og psykriatere, og fått diagnose bipolar affektiv lidelse.

Den ene psykologen sa at jeg vernet så sterkt om min indre "sfære"/følelsesliv at hun ikke trodde noen slapp inn. Vet ikke selv hva som befinner seg der inne.. bare kaos tror jeg. virker som en blid og åpen person utad.

Det jeg egentlig ville si var at du bør finne en lege/psykolog du stoler litt på, eller ihvertfall liker. Mange (spesielt psykologer) er svært flink til å lese kroppspråk, og skjønner ofte når ting ikke er som det skal, og det er det jo ikke når man skjærer seg, og det føles herlig.

Fikk ikke helt med meg om du tar noen form for medisin, men tror du trenger det.

lykke til uansett....

det er vel en følelse som ulmer inni meg ja, som du sier. når jeg tenker over det, er jeg ikke fornøyd med meg selv. da tenker ikke jeg utseendemessig, men alt, personlighet og hele pakka. føler at jeg bare spiller, fordi jeg er nødt til å opprettholde det inntrykket jeg har gitt. det er ikke lett å plutselig være en helt annen person enn det folk er vant til. og nei, går ikke på noen medisiner nå eller får profesjonell hjelp.

[Thuringwethill]

det er vel en følelse som ulmer inni meg ja, som du sier. når jeg tenker over det, er jeg ikke fornøyd med meg selv. da tenker ikke jeg utseendemessig, men alt, personlighet og hele pakka. føler at jeg bare spiller, fordi jeg er nødt til å opprettholde det inntrykket jeg har gitt. det er ikke lett å plutselig være en helt annen person enn det folk er vant til. og nei, går ikke på noen medisiner nå eller får profesjonell hjelp.

Linn Sofie...

Jeg er ikke psykolog eller noe sånt, men den dystre/triste/mørke (kall det hva du vil) delen av deg vil tilslutt spise seg gjennom en blid og vellyket fasade. jeg isolerte meg etterhvert helt for jeg ikke ville at noen skulle se hvor syk jeg var. Hadde ikke mer energi til å opprettholde fasaden. Hele verden utenfor fremstod som uvirkelig og kunstig.

Siden du sperrer alt inne i deg selv vil konsekvensene bli veldig store hvis det en dag brister for deg. Selvskadingen er jo et symptom på at alt ikke er som det skal. Om det er noe spesifikt som ligger bak vet ikke jeg. Det er kanskje bare du som vet, siden du ikke slipper folk innpå deg.

Tror ikke selvskading løser noen problemer selv om den lindrer et eller annet for øyeblikket.

Gå til en lege og prøv og forklare den situasjonen du er i. Han/hun bør kunne foreta en profesjonell vurdering av hva som er riktig for deg. Hvis du ikke klarer å uttrykke deg ordentlig eller holde deg alvorlig kan du gjøre som meg: Lever en lapp til legen der det står hva som er galt. jeg skrev "er syk i hodet, trenger hjelp", men det går jo an å gjøre litt mer utav det.

Håper det ordner seg for deg.

[Gjest trrrish]

hei,jeg gjør også sånt, fordi jeg er psykopat.