Livstrett

[Mimmy]

I dag var en svært dårlig dag, jeg er så sliten og trett av å leve, og av å ha dette rotete hodet mitt. Jeg vet at jeg må leve, fordi familie, venner og ektefelle vil savne meg hvis jeg ble borte. Men jeg har ikke noe særlig lyst, fordi det er så strevsomt, og ingen kan se at jeg har noe handikapp. Jeg får ullete hode, vondt i magen og skjelver av angst.

Jeg kan gi råd til andre, men selv så klarer jeg ikke å finne noe som hjelper meg, trøster meg eller får ting til å bli bedre. Hva gjør jeg, egentlig? Skulle ønske jeg kunne være mer tapper, jeg beundrer så veldig de som får det til, som har det samme som meg.

[Thuringwethill]

Hei Mimmy.

Har lest flere av svarene dine til andre her på forumet. Jeg vet selv at ord er en fattig trøst, men de hjelper faktisk. jeg har ikke vært innom her på flere år (av ulike grunner), men jeg fikk masse hjelp herfra, både støtte og praktisk hjelp som kanskje reddet meg dengang.

Kjenner ikke så mange her lenger, noen har kanskje skiftet nick, andre er kanskje borte av andre grunner, men det har ikke forandret seg mye siden sist. Tror det er takket være folk som deg og mange andre, som faktisk bryr seg om mennesker i en vanskelig situasjon.

Uten noen til å svare ville det blitt en stor grå klagemur uten noen brukere. Et taust monument over mangel på medmenneskelighet, omsorg, og kjærlighet.

Føler selv at det er lettere å gi av seg selv, enn å be om hjelp og støtte. Spesielt dersom man er dårlig. Jeg kan gi tusen gode råd til andre i allslags situasjoner, men når det kommer til meg selv er jeg helt tom.

Om du tar dette til deg, eller om det framstår som reneste tull vet jeg ikke, men jeg vet at man ikke trenger å gå på solen for å kjenne varmen fra den...

med ydmyk takk fra:

[Mimmy]

Hei Mimmy.

Har lest flere av svarene dine til andre her på forumet. Jeg vet selv at ord er en fattig trøst, men de hjelper faktisk. jeg har ikke vært innom her på flere år (av ulike grunner), men jeg fikk masse hjelp herfra, både støtte og praktisk hjelp som kanskje reddet meg dengang.

Kjenner ikke så mange her lenger, noen har kanskje skiftet nick, andre er kanskje borte av andre grunner, men det har ikke forandret seg mye siden sist. Tror det er takket være folk som deg og mange andre, som faktisk bryr seg om mennesker i en vanskelig situasjon.

Uten noen til å svare ville det blitt en stor grå klagemur uten noen brukere. Et taust monument over mangel på medmenneskelighet, omsorg, og kjærlighet.

Føler selv at det er lettere å gi av seg selv, enn å be om hjelp og støtte. Spesielt dersom man er dårlig. Jeg kan gi tusen gode råd til andre i allslags situasjoner, men når det kommer til meg selv er jeg helt tom.

Om du tar dette til deg, eller om det framstår som reneste tull vet jeg ikke, men jeg vet at man ikke trenger å gå på solen for å kjenne varmen fra den...

med ydmyk takk fra:

Tusen takk. Føler meg litt bedre nå, var så sliten i sted, bare...Hodet mitt føles veldig tungt og jeg har bare lyst til å trekke dynen over hodet, for å stenge alle inntrykk fra verden ute. Uten å greie det. Og andre ganger stenger jeg verden ute uten å ville det. Det er det jeg mener med å ha et kranglete, rotete hode.

[Thuringwethill]

Tusen takk. Føler meg litt bedre nå, var så sliten i sted, bare...Hodet mitt føles veldig tungt og jeg har bare lyst til å trekke dynen over hodet, for å stenge alle inntrykk fra verden ute. Uten å greie det. Og andre ganger stenger jeg verden ute uten å ville det. Det er det jeg mener med å ha et kranglete, rotete hode.

Bare hyggelig.

Bedre å få utløp for fustrasjoner og følelser enn å stenge dem inne som meg.

"Non Omnis Moriar"...

[Mimmy]

Bare hyggelig.

Bedre å få utløp for fustrasjoner og følelser enn å stenge dem inne som meg.

"Non Omnis Moriar"...

Hva betyr "non omnis moriar"?

[Thuringwethill]

Hva betyr "non omnis moriar"?

Non Omnis Moriar betyr vel noe sånt som: en del av meg skal aldri dø. har også sett andre tolkninger/oversettelser.

Skulle gjerne skrevet noe mer, men med en suppe av piller og dritt i hodet blir det ikke lett. har mest lyst til å .... fuck!

sorry..

[Mimmy]

Non Omnis Moriar betyr vel noe sånt som: en del av meg skal aldri dø. har også sett andre tolkninger/oversettelser.

Skulle gjerne skrevet noe mer, men med en suppe av piller og dritt i hodet blir det ikke lett. har mest lyst til å .... fuck!

sorry..

Hvorfor stenger du frustrasjonene inne, det går bare ut over deg selv. Og andre som du har rundt deg, de ser kanskje at du er frustrert, men har ikke mulighet til å hjelpe deg, dersom du holder alt så tett til kroppen.

[Thuringwethill]

Hvorfor stenger du frustrasjonene inne, det går bare ut over deg selv. Og andre som du har rundt deg, de ser kanskje at du er frustrert, men har ikke mulighet til å hjelpe deg, dersom du holder alt så tett til kroppen.

Hmm.

Trodde dette var en tråd for å muntre deg opp, eller ihverfall for at du skulle føle deg verdsatt, ikke om mine problem?

Har desverre store komunikasjonsproblemer når det kommer til eget indre følelsesliv. Vil ikke la andre ta del i all den dritten. Dessuten er jeg ikke sikker selv på hva som rører seg i meg. Føler meg som et menneske uten sjel faktisk.

Det får renne over når tiden er inne.

Fortuna Nulla Fides Frontis.

[Mimmy]

Hmm.

Trodde dette var en tråd for å muntre deg opp, eller ihverfall for at du skulle føle deg verdsatt, ikke om mine problem?

Har desverre store komunikasjonsproblemer når det kommer til eget indre følelsesliv. Vil ikke la andre ta del i all den dritten. Dessuten er jeg ikke sikker selv på hva som rører seg i meg. Føler meg som et menneske uten sjel faktisk.

Det får renne over når tiden er inne.

Fortuna Nulla Fides Frontis.

Nei, det skulle vel ikke handle om deg, ihvertfall fra din side, men siden du skrev om at det var det du hadde problemer med, så tenkte jeg at jeg skulle "gjøre gjentjeneste". Er det dette du mener med å ikke ha egen sjel, at du bare skal eksistere for andre?

Du er verdifull. La ingen innbille deg noe annet. Selv føler jeg meg ikke "hel". Men det har jeg heller aldri gjort.

[Thuringwethill]

Nei, det skulle vel ikke handle om deg, ihvertfall fra din side, men siden du skrev om at det var det du hadde problemer med, så tenkte jeg at jeg skulle "gjøre gjentjeneste". Er det dette du mener med å ikke ha egen sjel, at du bare skal eksistere for andre?

Du er verdifull. La ingen innbille deg noe annet. Selv føler jeg meg ikke "hel". Men det har jeg heller aldri gjort.

Vi er bare små brikker i et stort hele både hva tid og rom angår. Tror desverre bare at vi har verdi for de som står oss nærmest. Blir nesten som 50 øringer i en oljemilliard, verdifull, men ubetydelig i det store og hele.

Lurer ofte på hvor lenge man klarer å holde ut. Har jo etterhvert skjønt at jeg ikke blir helt frisk.

Døden er det eneste sikre man har. Selv universiet vil dø engang, et svart tomt rom uten liv.

Ingen skjønner hva som rører seg inne i meg. Klarer ikke sette ord på det engang. Kan ikke beskrive noe jeg ikke vet hva er.

Sånn.... takk for hjelp mimmy.

[Mimmy]

Vi er bare små brikker i et stort hele både hva tid og rom angår. Tror desverre bare at vi har verdi for de som står oss nærmest. Blir nesten som 50 øringer i en oljemilliard, verdifull, men ubetydelig i det store og hele.

Lurer ofte på hvor lenge man klarer å holde ut. Har jo etterhvert skjønt at jeg ikke blir helt frisk.

Døden er det eneste sikre man har. Selv universiet vil dø engang, et svart tomt rom uten liv.

Ingen skjønner hva som rører seg inne i meg. Klarer ikke sette ord på det engang. Kan ikke beskrive noe jeg ikke vet hva er.

Sånn.... takk for hjelp mimmy.

Ser frem til å høre fra deg igjen snart. Er ikke sikkert du er så komplisert at absolutt ingen forstår? Hva er det de ikke forstår?

[Thuringwethill]

Ser frem til å høre fra deg igjen snart. Er ikke sikkert du er så komplisert at absolutt ingen forstår? Hva er det de ikke forstår?

Visste du at jeg har en katt jeg kaller mimmy, hun heter egentlig mathilde, men men.

Tror ikke det er så mye å forstå med meg. Kan jo ikke engang svare når folk såør hva som er galt. Vet det ikke selv engang. Måtte utrykke meg skriflig hos psykologen, via dikt eller andre lapper med ord på. Klarer knapt nok få knotet ned noe her, ør i hodet av medisiner og tanker.

Det de ikke forstår er vel at det ikke er noe å "forstå" med meg. Ingen vanskelig oppvekst, truamatiske hendelser eller problemer. Ingenting å bearbeide, bare vrangforestillinger og en noe annerledes virkelighetsoppfatning. Eller en frodig indre fantasiverden, som en "ekspert" uttalte det. Hjelp trenger jeg kun når det blir så ille at jeg selv ikke kan takle det.

Jeg stoler sjelden på noen andre enn seg selv. Da har en jo bare seg selv å skylde på når noe skjærer seg.

Hva med deg Mimmy?

[Mimmy]

Visste du at jeg har en katt jeg kaller mimmy, hun heter egentlig mathilde, men men.

Tror ikke det er så mye å forstå med meg. Kan jo ikke engang svare når folk såør hva som er galt. Vet det ikke selv engang. Måtte utrykke meg skriflig hos psykologen, via dikt eller andre lapper med ord på. Klarer knapt nok få knotet ned noe her, ør i hodet av medisiner og tanker.

Det de ikke forstår er vel at det ikke er noe å "forstå" med meg. Ingen vanskelig oppvekst, truamatiske hendelser eller problemer. Ingenting å bearbeide, bare vrangforestillinger og en noe annerledes virkelighetsoppfatning. Eller en frodig indre fantasiverden, som en "ekspert" uttalte det. Hjelp trenger jeg kun når det blir så ille at jeg selv ikke kan takle det.

Jeg stoler sjelden på noen andre enn seg selv. Da har en jo bare seg selv å skylde på når noe skjærer seg.

Hva med deg Mimmy?

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, om en frodig fantasiverden. Har nok hatt en del traumatiske ting ved siden av (ting som skaper kriser), men de er ikke det som har skapt problemer for meg, det er dette asperger syndromet som gjør det.

Jeg har trodd at det var de traumatiske tingene som jeg har vært i gjennom, som har skapt de største problemene mine, men det var feil. De har OGSÅ skapt problemer, men ikke større enn at jeg har taklet det egentlig rimelig greit. Noe som slett ikke er en selvfølge.

Men det høres ut som (for meg) at du sliter med noe av det samme som meg. Du kan la deg teste, for å se hva det er, det kan du be behandleren din om.

Selv har jeg både en frodig verden for meg selv, i den verden repeterer jeg ting, og kan også oppføre meg ganske snålt.

Se i butikkvinduene på gaten for å finne speilbildet mitt, stoppe opp og snakke med meg selv (dersom jeg tror ingen ser meg), fortelle morsomme historier (som jeg ikke klarer i den virkelige verden).

Repetere ting (morsomme ting og traumatiske ting) om og om igjen i hodet mitt. Være ganske så opphengt i ting.

Repetere ting flere ganger, fordi jeg tror at vedkommende jeg har sagt det til, ikke har forstått det første gangen. Må hele tiden bite i meg disse tendensene til repetisjon.

At jeg har en følelse av ull i hodet, og blir fjern og borte fra verden. Det er smerte (følelsessmerte)

Eneste som da hjelper, er å trekke dynen over hodet og vente til det går over. Eller gråte. Da løsner det litt.

[Thuringwethill]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, om en frodig fantasiverden. Har nok hatt en del traumatiske ting ved siden av (ting som skaper kriser), men de er ikke det som har skapt problemer for meg, det er dette asperger syndromet som gjør det.

Jeg har trodd at det var de traumatiske tingene som jeg har vært i gjennom, som har skapt de største problemene mine, men det var feil. De har OGSÅ skapt problemer, men ikke større enn at jeg har taklet det egentlig rimelig greit. Noe som slett ikke er en selvfølge.

Men det høres ut som (for meg) at du sliter med noe av det samme som meg. Du kan la deg teste, for å se hva det er, det kan du be behandleren din om.

Selv har jeg både en frodig verden for meg selv, i den verden repeterer jeg ting, og kan også oppføre meg ganske snålt.

Se i butikkvinduene på gaten for å finne speilbildet mitt, stoppe opp og snakke med meg selv (dersom jeg tror ingen ser meg), fortelle morsomme historier (som jeg ikke klarer i den virkelige verden).

Repetere ting (morsomme ting og traumatiske ting) om og om igjen i hodet mitt. Være ganske så opphengt i ting.

Repetere ting flere ganger, fordi jeg tror at vedkommende jeg har sagt det til, ikke har forstått det første gangen. Må hele tiden bite i meg disse tendensene til repetisjon.

At jeg har en følelse av ull i hodet, og blir fjern og borte fra verden. Det er smerte (følelsessmerte)

Eneste som da hjelper, er å trekke dynen over hodet og vente til det går over. Eller gråte. Da løsner det litt.

Jøss det var litt av et innlegg gitt. Får helt prestasjonsangst her..

Er ikke helt sikker på hva slags dignose du har fått mimmy. Problemet er ihvertfall ikke mangel på undersøkelser. Har vært "undersøkt" av gudene vet hvor mange leger og andre kloke hoder, ble tom stilt ut som "modell" for medisinerstudenter... Hodet mitt har de testet i en svær trommel (ct scan? eller noe sånt), så det er ikke her problemet ligger. De har sagt at jeg er manisk depressiv, og det er sikkert riktig.

Hehe.. måtte le litt av beskrivelsen du gav av deg selv. Snakker ikke høyt til meg selv, men har lange indre samtaler med meg selv, og har en tendens til å koble ut virkeligheten mens dette pågår.

ja der måtte jeg gi opp gitt. er ikke helt på nett i dag.

[Mimmy]

Jøss det var litt av et innlegg gitt. Får helt prestasjonsangst her..

Er ikke helt sikker på hva slags dignose du har fått mimmy. Problemet er ihvertfall ikke mangel på undersøkelser. Har vært "undersøkt" av gudene vet hvor mange leger og andre kloke hoder, ble tom stilt ut som "modell" for medisinerstudenter... Hodet mitt har de testet i en svær trommel (ct scan? eller noe sånt), så det er ikke her problemet ligger. De har sagt at jeg er manisk depressiv, og det er sikkert riktig.

Hehe.. måtte le litt av beskrivelsen du gav av deg selv. Snakker ikke høyt til meg selv, men har lange indre samtaler med meg selv, og har en tendens til å koble ut virkeligheten mens dette pågår.

ja der måtte jeg gi opp gitt. er ikke helt på nett i dag.

Hei. Mener ikke å antyde (det må en ekspert gjøre) at du kan ha det samme som meg, men hvis det er sånn at du har det, så kan en iq-test gi en god pekepinn.

Dersom du da kommer ut med et høyt sprik mellom kognitiv del og utførelsesdel, gir det grunnlag for videre testing. Har lest et sted at lidelsen min, og manisk - depressivitet kan gå som hånd i hanske. Dvs at i familier med høy forekomst av manisk - depressivitet så finnes også denne lidelsen.

Jeg har asperger syndrom, en medfødt lidelse (funksjonshemming) som jeg etterhvert har forstått, dette er min egen definisjon: går på behandling av informasjon i hjernen. Det er derfor jeg har tendens til å repetere meg selv, og være opphengt i et emne i nærmest evigheter.

Og jaaaa, det kan vel se nærmest komisk ut, det jeg gjør med å kikke i butikkvinduer, stoppe opp og snakke med meg selv. Hele tiden prøver jeg jo å ta meg sammen, og ikke gjøre disse tingene. Men det er ikke så greit.

Jeg kan også falle ut av samtaler: jeg står og snakker med noen, og så faller informasjonen i det de sier, fullstendig ut. Hvis det er viktig det den andre har å si, så må jeg da spørre om igjen.

Jeg har også forferdelig vanskelig for å få med meg det som blir sagt på møter. Det blir for vanskelig å konsentrere seg om ting. Så takk og lov for møtereferater.