Dissosiasjoner eller psykoser?

[ulva]

Jeg forsøker stadig å få psykiateren min til å skjønne hvordan jeg har det, men akkurat nå lykkes jeg av en eller annen grunn dårlig. Han svarer bare svada, eller ingenting, eller bare snakker det bort. Sier han ikke kan forklare det jeg opplever på noen måte. Akkurat nå føler jeg at de sitter og niholder på en diagnose som ikke hjelper noen til å forstå meg bedre - og hva er hensikten med det?

Jeg har lest omtrent alt jeg har kommet over om traumer og PTSD, dissosiasjoner og DID. Men det forklarer ikke det jeg opplever. Derimot kjenner jeg meg igjen i det flere schizofrene beskriver. Jeg kan forstå deres verden, deres kaos. Men jeg vet at jeg ikke er schizofren; det er vi endelig enige om. Men hva er jeg da? Hvorfor er symptomene mine så like psykoser?

Føler meg stadig mer forvirret, og bekymrer meg for at psykiateren min ikke skal forstå. Nå som jeg endelig hadde slått meg til ro med at jeg var psykotisk, har de brått ombestemt seg og mener det er dissosiasjoner. Hva i all verden er forskjellen på dissosiasjoner og psykoser? Noen som vet?

[hershel1365380410]

Hei Ulva!

Jeg tror det å dissossiere eller å være inne i psykoser kan oppleves på en måte likt, uten å være det. Slik jeg opplever å dissossiere er som å være i en annen verden. Noen ganger er den verden rar, uvirkelig og skremmende. Noen ganger bare rar, som om en lever i to parallelle verdener hvor du ser én og opplever en annen. Det kan være som en film, hvor virkeligheten blir forandret og en selv blir stående å se på at ting forandrer seg, se på ting utenfra. Hmm, noe kaotisk skrevet, men vasnlekig å forklare egentlig. Jeg psykoser er noe som ikke er basert på virkeligheten. At den verden du da opplever er totalt ukjent og at du ikke ser en parallell verden. Det blir kanskje mye, mye sterkere. Absurd.

Å ha DID, eller multippel personlighet kan ligne på schizofreni. Men det er ikke det. Når "våre" personligeter dukker opp er det som regel p.g.a noe. Disse personlighetene ble til som et resultat av en fæl opplevelse i livet, gjerne er ekstrem opplevelse som var vanskelig takle. Så dukket en ny identitet opp for å hjelpe til med å overleve. Hmm, igjen dårlig forklart. Vel, les heller boka "Multippel personality form the inside out". Den er skrevet at personer som opplever nettopp dette. Hvordan de takler hverdagen med forskjellige problemer og opplevelser. På Amazon.com kan du kjøpe en slik. Vet ikke om det går an å bestille den fra Norge, eller en bokhandel. Det finnes mange bøker som kan hjelpe deg til å fortå hva du sliter med.

Jeg tror at det skal en god psykiater til som kan forstå hvodan du opplever ting. For noen blir det kanskje veldig snålt å høre på en pasient som oppleve å ha forkjellige identiteter. Det er rare greier. Noen helsepersonell klarer ikke å takle slikt. Dessverre. Slik er det.

Håper å høre mer fra deg, for det er ganske fint å vite at det er noen som opplever ting på samme måte som jeg gjør!

[ulva]

Hei Ulva!

Jeg tror det å dissossiere eller å være inne i psykoser kan oppleves på en måte likt, uten å være det. Slik jeg opplever å dissossiere er som å være i en annen verden. Noen ganger er den verden rar, uvirkelig og skremmende. Noen ganger bare rar, som om en lever i to parallelle verdener hvor du ser én og opplever en annen. Det kan være som en film, hvor virkeligheten blir forandret og en selv blir stående å se på at ting forandrer seg, se på ting utenfra. Hmm, noe kaotisk skrevet, men vasnlekig å forklare egentlig. Jeg psykoser er noe som ikke er basert på virkeligheten. At den verden du da opplever er totalt ukjent og at du ikke ser en parallell verden. Det blir kanskje mye, mye sterkere. Absurd.

Å ha DID, eller multippel personlighet kan ligne på schizofreni. Men det er ikke det. Når "våre" personligeter dukker opp er det som regel p.g.a noe. Disse personlighetene ble til som et resultat av en fæl opplevelse i livet, gjerne er ekstrem opplevelse som var vanskelig takle. Så dukket en ny identitet opp for å hjelpe til med å overleve. Hmm, igjen dårlig forklart. Vel, les heller boka "Multippel personality form the inside out". Den er skrevet at personer som opplever nettopp dette. Hvordan de takler hverdagen med forskjellige problemer og opplevelser. På Amazon.com kan du kjøpe en slik. Vet ikke om det går an å bestille den fra Norge, eller en bokhandel. Det finnes mange bøker som kan hjelpe deg til å fortå hva du sliter med.

Jeg tror at det skal en god psykiater til som kan forstå hvodan du opplever ting. For noen blir det kanskje veldig snålt å høre på en pasient som oppleve å ha forkjellige identiteter. Det er rare greier. Noen helsepersonell klarer ikke å takle slikt. Dessverre. Slik er det.

Håper å høre mer fra deg, for det er ganske fint å vite at det er noen som opplever ting på samme måte som jeg gjør!

Jeg kjenner meg jo igjen i mye av det du skriver, men jeg har også opplevelser som jeg synes passer dårlig med dissosiasjoner. Psykiateren min beskriver det som å drømme i våken tilstand. På sett og vis er det slik: Å befinne seg i en marerittaktig verden.

Egentlig har dissosiasjoner og psykoser ganske mye felles: Begge deler er en flukt fra virkeligheten ved å forvrenge virkeligheten. Men jeg blir liksom aldri helt klok på forskjellene. Jeg ser og hører ting som ikke er der - en psykotisk ser og hører ting som ikke er der. Forskjellen slik jeg har forstått det er grunnen til at dette skjer. For en psykotisk person skjer det uavhengig av tidligere traumer; det er hjernens kjemi som ikke er riktig. Men for en med dissosiasjoner skyldes det sterke følelser, påtrengende minner og gjenopplevelse av traumer. Jeg er visst like klumsete til å forklare som deg...slik går det når man tar sterke medisiner.

Apropo medisiner: Hva gir de deg? Kan være interessant å høre hvilken nytte du har hatt av ulike medikamenter.

[Gjest tod]

Jeg kjenner meg jo igjen i mye av det du skriver, men jeg har også opplevelser som jeg synes passer dårlig med dissosiasjoner. Psykiateren min beskriver det som å drømme i våken tilstand. På sett og vis er det slik: Å befinne seg i en marerittaktig verden.

Egentlig har dissosiasjoner og psykoser ganske mye felles: Begge deler er en flukt fra virkeligheten ved å forvrenge virkeligheten. Men jeg blir liksom aldri helt klok på forskjellene. Jeg ser og hører ting som ikke er der - en psykotisk ser og hører ting som ikke er der. Forskjellen slik jeg har forstått det er grunnen til at dette skjer. For en psykotisk person skjer det uavhengig av tidligere traumer; det er hjernens kjemi som ikke er riktig. Men for en med dissosiasjoner skyldes det sterke følelser, påtrengende minner og gjenopplevelse av traumer. Jeg er visst like klumsete til å forklare som deg...slik går det når man tar sterke medisiner.

Apropo medisiner: Hva gir de deg? Kan være interessant å høre hvilken nytte du har hatt av ulike medikamenter.

Det er vel ikke alltid så lett å skille mellom dissosiasjoner og psykoser; f.eks. står jo følelsen av fremmedgjorthet (i forhold til seg selv, egen kropp, andre, verden generelt) sentralt med symptomer som uvirkelighetsfølelse o.l.

Å si at psykoser skiller seg ut fordi årsaken er kjemisk ubalanse i hjernen, blir litt for enkelt. 'Alt' kan betraktes som elektrokjemiske prosesser i hjernen (en forelskelse, et angstanfall) - det interessante må jo være hva som foranledninger disse prosessene. En holdning som brer seg i dag er at schizofreni er en form for hjernesykdom - men alle kan i prisnippet bli psykotiske (også normale forsøkspersoner under spesielle forhold), og alle psykoser er ikke schizofreni.

Da jeg ble henvist til psykoseteamet før jul satte jeg meg litt inn i problematikken. Linken under er en artikkel som beskriver tidlige symptomer på schizofreni - det som er bra med den er at pesientene i stor grad selv beskriver opplevelsene sine:

http://www.pshrink.com/chapman/

Ellers kan jeg anbefale boka 'Psykoser - et humanistisk og biologisk perspektiv' av Johan Cullberg.

Det jeg for min egen del fant ut av å lese disse greiene var at jeg nok aldri har vært skikkelig psykotisk; men i beskrivelsene av prepsykose og førpsykose (i forbindelse med schizofreni) kjente jeg veldig godt igjen hva jeg har opplevd i perioder.

[ulva]

Det er vel ikke alltid så lett å skille mellom dissosiasjoner og psykoser; f.eks. står jo følelsen av fremmedgjorthet (i forhold til seg selv, egen kropp, andre, verden generelt) sentralt med symptomer som uvirkelighetsfølelse o.l.

Å si at psykoser skiller seg ut fordi årsaken er kjemisk ubalanse i hjernen, blir litt for enkelt. 'Alt' kan betraktes som elektrokjemiske prosesser i hjernen (en forelskelse, et angstanfall) - det interessante må jo være hva som foranledninger disse prosessene. En holdning som brer seg i dag er at schizofreni er en form for hjernesykdom - men alle kan i prisnippet bli psykotiske (også normale forsøkspersoner under spesielle forhold), og alle psykoser er ikke schizofreni.

Da jeg ble henvist til psykoseteamet før jul satte jeg meg litt inn i problematikken. Linken under er en artikkel som beskriver tidlige symptomer på schizofreni - det som er bra med den er at pesientene i stor grad selv beskriver opplevelsene sine:

http://www.pshrink.com/chapman/

Ellers kan jeg anbefale boka 'Psykoser - et humanistisk og biologisk perspektiv' av Johan Cullberg.

Det jeg for min egen del fant ut av å lese disse greiene var at jeg nok aldri har vært skikkelig psykotisk; men i beskrivelsene av prepsykose og førpsykose (i forbindelse med schizofreni) kjente jeg veldig godt igjen hva jeg har opplevd i perioder.

Men føler du at du blir dratt inn i en verden av kaos, som om du dras inn i en annen verden hvor alt og alle er vonde? At verden blir oppløst i forvirring, og alt blir uforståelig? Jeg tror jeg hater hjernen min. Føler jeg er i ferd med å bli spist opp - at jeg blir borte. At jeg rett og slett råtner innenfra. Jeg skal lese den artikkelen, og kanskje boka også. Selv om de påstår at jeg ikke er psykotisk, og selv om jeg kanskje ikke er det, så synes jeg det har lært meg mye å lese om psykoser tidligere.

[Gjest tod]

Men føler du at du blir dratt inn i en verden av kaos, som om du dras inn i en annen verden hvor alt og alle er vonde? At verden blir oppløst i forvirring, og alt blir uforståelig? Jeg tror jeg hater hjernen min. Føler jeg er i ferd med å bli spist opp - at jeg blir borte. At jeg rett og slett råtner innenfra. Jeg skal lese den artikkelen, og kanskje boka også. Selv om de påstår at jeg ikke er psykotisk, og selv om jeg kanskje ikke er det, så synes jeg det har lært meg mye å lese om psykoser tidligere.

Jeg hadde flere av de opplevelsene før, nå har jeg dem i perioder hvor jeg er deprimert. Gir seg mest utslag som uvirkelighetsfølelse og, ja, en følelse av at alt er kaotisk og ikke henger på greip.

Jeg likte den boka jeg anbefalte fordi den anlegger både et biologisk og et mer eksistensielt perspektiv for å forklare psykoser. Cullberg er ellers en meget anerkjent svensk psykiater (boka fins også på norsk).