NHD, jeg blir ikke trodd!!!

[Gjest hvorfor]

Vær så snill å gi meg noen råd!!

for ca 1 1/2 år siden så ble jeg mamma for første gang. Det gikk ikke mange dagene før problemene meldte seg, (psykisk)

vet no att det var det, men ikke da, da trodde jeg det var fysisk og jeg var sikker på at jeg skulle dø. Det kjentes ut som jeg skulle kveles, det snørpet seg sammen i halsen min, fikk en underlig følelse i hele kroppen, det føltes som om jeg skulle besvime. I denne perioden så var jeg mye hos lege ettersom jeg ikke viste at det var psykisk. Legene fant ikke ut noen ting og jeg følte at jeg ble stemplet som hypokonder, føler det ennå.

Etterhvert så ble jeg deprimert og jeg hadde lyst til å ligge i senga hele dagen. Etter x-antall legebesøk så ble jeg sendt til psykolog, han fant ut at jeg hadde panikkangst og led av depresjoner. jeg fikk antidep hos legen min, å legebesøkene ble det mindre av.

Nå har jeg det bra, jeg går på 200 mg zoloft om dagen.

Men når jeg ringer legen for at jeg er dårlig så føler jeg at dem ikke tar meg på alvor.

En gang så spurte de om jeg hva sikker på at at det ikke var psykologen jeg trengte å snakke med. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at de skal tro meg, jeg er lei av å bli sett på som en hypokonder, for jeg er ikke det. Jeg har en sykdom som gjør at jeg føler mine plager fysisk, det er ikke min feil.

Hvordan skal jeg få forklart legen å familien min at jeg ikke er hypokonder?

om jeg ofte har vondt fysisk så betyr ikke det at jeg er hypokonder. Jeg vil bare at familien min skal akseptere at jeg trenger antidep for å leve.

Å med en dose på 200 mg om dagen så bør de vell skjønne at jeg virkelig trenger dem.

dette ble litt rotete, men jeg håper du finner tid å lyst til å svare meg.

[Gjest hvorfor]

Vær så snill å gi meg noen råd!!

for ca 1 1/2 år siden så ble jeg mamma for første gang. Det gikk ikke mange dagene før problemene meldte seg, (psykisk)

vet no att det var det, men ikke da, da trodde jeg det var fysisk og jeg var sikker på at jeg skulle dø. Det kjentes ut som jeg skulle kveles, det snørpet seg sammen i halsen min, fikk en underlig følelse i hele kroppen, det føltes som om jeg skulle besvime. I denne perioden så var jeg mye hos lege ettersom jeg ikke viste at det var psykisk. Legene fant ikke ut noen ting og jeg følte at jeg ble stemplet som hypokonder, føler det ennå.

Etterhvert så ble jeg deprimert og jeg hadde lyst til å ligge i senga hele dagen. Etter x-antall legebesøk så ble jeg sendt til psykolog, han fant ut at jeg hadde panikkangst og led av depresjoner. jeg fikk antidep hos legen min, å legebesøkene ble det mindre av.

Nå har jeg det bra, jeg går på 200 mg zoloft om dagen.

Men når jeg ringer legen for at jeg er dårlig så føler jeg at dem ikke tar meg på alvor.

En gang så spurte de om jeg hva sikker på at at det ikke var psykologen jeg trengte å snakke med. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at de skal tro meg, jeg er lei av å bli sett på som en hypokonder, for jeg er ikke det. Jeg har en sykdom som gjør at jeg føler mine plager fysisk, det er ikke min feil.

Hvordan skal jeg få forklart legen å familien min at jeg ikke er hypokonder?

om jeg ofte har vondt fysisk så betyr ikke det at jeg er hypokonder. Jeg vil bare at familien min skal akseptere at jeg trenger antidep for å leve.

Å med en dose på 200 mg om dagen så bør de vell skjønne at jeg virkelig trenger dem.

dette ble litt rotete, men jeg håper du finner tid å lyst til å svare meg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har en typisk panikkangst. Denne sykdommen har overveiende fysiske/somatiske symptomer.

Det finnes mange utmerkede pasientbrosjyrer. Psykologen eller legen din kan sikkert skaffe deg en slik. Les den sammen med dine nærmeste. Det vil hjelpe dem til å forstå og tro deg. Det er vanskelig å forstå uten kunnskap.

Snakk med legen din en dag du har det bra. La temaet være hvordan du og legekontoret skal kommunisere når du får et anfall og har det vondt. En snakker lett forbi hverandre i slike opphetede situasjoner.

Dessverre må jeg gi deg rett i at mange med psykiske lidelser ofte får dårligere service (ingen får noen gang meg til å skrive sørvis) når de får somatiske lidelser. Du er dessverre ikke den eneste som opplever dette.

En prat med legen i fred og ro er det som best kan få i stand et godt samarbeid i fremtiden.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har en typisk panikkangst. Denne sykdommen har overveiende fysiske/somatiske symptomer.

Det finnes mange utmerkede pasientbrosjyrer. Psykologen eller legen din kan sikkert skaffe deg en slik. Les den sammen med dine nærmeste. Det vil hjelpe dem til å forstå og tro deg. Det er vanskelig å forstå uten kunnskap.

Snakk med legen din en dag du har det bra. La temaet være hvordan du og legekontoret skal kommunisere når du får et anfall og har det vondt. En snakker lett forbi hverandre i slike opphetede situasjoner.

Dessverre må jeg gi deg rett i at mange med psykiske lidelser ofte får dårligere service (ingen får noen gang meg til å skrive sørvis) når de får somatiske lidelser. Du er dessverre ikke den eneste som opplever dette.

En prat med legen i fred og ro er det som best kan få i stand et godt samarbeid i fremtiden.