Viktig fellessamtale - trenger råd

[Mimmy]

Hvordan synes dere jeg skal legge frem ting i morgen, jeg skal ha fellessamtale med psykolog/psykiater om antidepressiva. Er litt redd for virkningen av antidepressiva og påvirkning på hjernen, skader det hjernen eller tåkelegger ting på en slags måte? Hvordan virker det egentlig? Bruker blodtrykksmedisiner også, hvordan virker det sammen med disse (aldomet 500mg morgen og kveld). Hvaslags medisin ville du anbefale sammen med disse? Vil ved en senere anledning (når ting har roet seg litt mere ned, forhåpentligvis om ikke så lenge) også bli gravid, og vil ikke bruke noe som kan skade barnet. Er det anbefalt å bruke antidepressiva under graviditet, eller er det bedre å la være da? Hvis jeg bruker antidepressiva under graviditet, hvordan påvirker det da barnet? Er det lurt å bruke samme type antidepressiva nå, som når jeg eventuelt blir gravid? Nå har jeg ikke så veldig lett for å bli gravid, vi prøvde i evigheter før jeg ble gravid sist, og da gikk det galt, og det har gått galt 3 ganger. Jeg fikk først svangerskapsforgiftning m/dødfødsel, og har også hatt 2 aborter siden. Fikk høyt blodtrykk sammen med svangerskapsforgiftningen, og har hatt høyt blodtrykk hele tiden siden. Svært takknemlig dersom jeg får svar i dag, så vet jeg mere om hva jeg kan spørre om.

[Gemini]

Jeg vet ikke, men psykiater er jo en lege med tilleggsutdannelse innen psykiatri, så han/hun har greie på slike ting som hvilke medisiner man kan/bør og ikke kan bruke sammen. Om vedkommende ikke vet, så har de oppslagsverk på slike ting. Tror det kalles kontra-indikasjoner.

Også dette med hvorvidt man kan bruke medisinene i svangerskap vil psykiateren kunne svare på.

Ellers er det kanskje andre her som har egne erfaringer eller mer peiling. Men jeg tror som sagt du vil kunne få slike svar i møtet.

Dersom du føler det er vanskelig å få sagt alt du har på hjertet, og også å absorbere de tilbakemeldingene du får, kan du kanskje skrive ned spørsmålene dine på forhånd, og be om å få et skriftlig møtereferat, for å gi deg en tryggere kommunikasjon.

For øvrig så kan du kanskje anbefale dine behandlere å lese Donna Williams' bøker, det er god lesning for fagfolk, og ikke alle som kjenner til bøkene.

Til slutt vil jeg nevne at Donna Williams visstnok har skrevet flere bøker (jeg har ikke lest de). Sæk på http://www.bokkilden.no (forfattersøk).

Lykke til i møtet! :-)

[Mimmy]

Jeg vet ikke, men psykiater er jo en lege med tilleggsutdannelse innen psykiatri, så han/hun har greie på slike ting som hvilke medisiner man kan/bør og ikke kan bruke sammen. Om vedkommende ikke vet, så har de oppslagsverk på slike ting. Tror det kalles kontra-indikasjoner.

Også dette med hvorvidt man kan bruke medisinene i svangerskap vil psykiateren kunne svare på.

Ellers er det kanskje andre her som har egne erfaringer eller mer peiling. Men jeg tror som sagt du vil kunne få slike svar i møtet.

Dersom du føler det er vanskelig å få sagt alt du har på hjertet, og også å absorbere de tilbakemeldingene du får, kan du kanskje skrive ned spørsmålene dine på forhånd, og be om å få et skriftlig møtereferat, for å gi deg en tryggere kommunikasjon.

For øvrig så kan du kanskje anbefale dine behandlere å lese Donna Williams' bøker, det er god lesning for fagfolk, og ikke alle som kjenner til bøkene.

Til slutt vil jeg nevne at Donna Williams visstnok har skrevet flere bøker (jeg har ikke lest de). Sæk på http://www.bokkilden.no (forfattersøk).

Lykke til i møtet! :-)

Kjempebra idé med skriftlig referat. Har forresten lest 2 av de 3 bøkene som er selvbiografien hennes. Likte bok nr. 1 best, og kjente meg igjen i noe av det, men likte bok nr. 2 veldig bra også, og kjente meg nok noe mere igjen der enn i første bok. Noe av grunnen til det, er nok av sosial art, tror jeg, fordi jeg kommer fra et godt økonomisk stilt hjem.

Så jeg kjenner meg ikke så veldig igjen i den delen av det hele, jeg er nok en del mere pyntelig frøken enn Donna (ikke så pyntelig som moren min ville, men dog). Men sint var jeg, fordi jeg nok også ble ertet en del hjemme og borte. Jeg var vanvittig fjern, og fikk stadig kritikk og kjeft for å være så distré, men det var ingen som så noe "galt" ved meg. Likte heller ikke å få klemmer som helt lita. Var "prinsesse rør meg ikke".

Hadde en god og trygg oppvekst, men hadde det vanskelig på skolen og ikke særlig bra sosialt. Ble mobbet på barneskolen fordi jeg var så treg, og hadde svært begrenset sosial omgang på ungdomsskolen.

[Gemini]

Kjempebra idé med skriftlig referat. Har forresten lest 2 av de 3 bøkene som er selvbiografien hennes. Likte bok nr. 1 best, og kjente meg igjen i noe av det, men likte bok nr. 2 veldig bra også, og kjente meg nok noe mere igjen der enn i første bok. Noe av grunnen til det, er nok av sosial art, tror jeg, fordi jeg kommer fra et godt økonomisk stilt hjem.

Så jeg kjenner meg ikke så veldig igjen i den delen av det hele, jeg er nok en del mere pyntelig frøken enn Donna (ikke så pyntelig som moren min ville, men dog). Men sint var jeg, fordi jeg nok også ble ertet en del hjemme og borte. Jeg var vanvittig fjern, og fikk stadig kritikk og kjeft for å være så distré, men det var ingen som så noe "galt" ved meg. Likte heller ikke å få klemmer som helt lita. Var "prinsesse rør meg ikke".

Hadde en god og trygg oppvekst, men hadde det vanskelig på skolen og ikke særlig bra sosialt. Ble mobbet på barneskolen fordi jeg var så treg, og hadde svært begrenset sosial omgang på ungdomsskolen.

Vil du også anbefale Donna Williams til behandlerne dine da?

Hvis de ikke har lest bøkene hennes, så vil de på en måte gi dem litt mer innblikk i en asperger (eller godtfungerende autists?) måte å tenke og være på.

Jeg jobbet selv i en institusjon for dårligfungerende autister for mange år siden, og anbefalte mine kollegaer å lese bøkene, og de syntes det var god lærdom. For selv om det er mange grader av autisme så var det ting de kunne kjenne igjen i bøkene, og forstå bedre.

[Gemini]

Vil du også anbefale Donna Williams til behandlerne dine da?

Hvis de ikke har lest bøkene hennes, så vil de på en måte gi dem litt mer innblikk i en asperger (eller godtfungerende autists?) måte å tenke og være på.

Jeg jobbet selv i en institusjon for dårligfungerende autister for mange år siden, og anbefalte mine kollegaer å lese bøkene, og de syntes det var god lærdom. For selv om det er mange grader av autisme så var det ting de kunne kjenne igjen i bøkene, og forstå bedre.

Her er forresten et nytt link-tips - stort sett om bøker om Asperger:

http://www.google.com/search?hl=no&ie=ISO-8859-1&q=%22donna+williams%22+asperger&btnG=Google-s%F8k&lr=

Hvis du har mye å tenke på før møtet, så legg denne linken til side (inn på favoritter for eksempel), så kan du kikke på det senere.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er litt redd for virkningen av antidepressiva og påvirkning på hjernen, skader det hjernen eller tåkelegger ting på en slags måte?

S: Det skader ikke hjernen og det tåkelegger ikke ting.

Hvordan virker det egentlig?

S: De virker ved å gjennopprette balansen av overføringssubstanser/transmittorer i den delen av hjernen som styrer våre følelser/affekter.

Bruker blodtrykksmedisiner også, hvordan virker det sammen med disse (aldomet 500mg morgen og kveld). Hvaslags medisin ville du anbefale sammen med disse?

S: Aldomet kan gi forskjellige psykiske bivirkninger som feks depresjon. Kan det være aktuelt å skifte medisin?

Vil ved en senere anledning (når ting har roet seg litt mere ned, forhåpentligvis om ikke så lenge) også bli gravid, og vil ikke bruke noe som kan skade barnet?

S: Siden du/dere senere planlegger graviditet, ville jeg valgt et SSRI. Det skader ikke barnet. Derimot er det vist at det er skadelig for barnet at mor er deprimert.

Nå har jeg ikke så veldig lett for å bli gravid, vi prøvde i evigheter før jeg ble gravid sist, og da gikk det galt, og det har gått galt 3 ganger. Jeg fikk først svangerskapsforgiftning m/dødfødsel, og har også hatt 2 aborter siden. Fikk høyt blodtrykk sammen med svangerskapsforgiftningen, og har hatt høyt blodtrykk hele tiden siden. Svært takknemlig dersom jeg får svar i dag, så vet jeg mere om hva jeg kan spørre om.

S: Disse mer gynekologiske/somatiske problemstillingene velger jeg å ikke uttale meg om.

[Mimmy]

Vil du også anbefale Donna Williams til behandlerne dine da?

Hvis de ikke har lest bøkene hennes, så vil de på en måte gi dem litt mer innblikk i en asperger (eller godtfungerende autists?) måte å tenke og være på.

Jeg jobbet selv i en institusjon for dårligfungerende autister for mange år siden, og anbefalte mine kollegaer å lese bøkene, og de syntes det var god lærdom. For selv om det er mange grader av autisme så var det ting de kunne kjenne igjen i bøkene, og forstå bedre.

Ja, det var antakeligvis en god idé, jeg har en følelse av at psykologen min (selv om det er hun som har stilt diagnosen asperger syndrom på meg) ikke har den helt store forståelsen for mine vanskeligheter.

[Mimmy]

Er litt redd for virkningen av antidepressiva og påvirkning på hjernen, skader det hjernen eller tåkelegger ting på en slags måte?

S: Det skader ikke hjernen og det tåkelegger ikke ting.

Hvordan virker det egentlig?

S: De virker ved å gjennopprette balansen av overføringssubstanser/transmittorer i den delen av hjernen som styrer våre følelser/affekter.

Bruker blodtrykksmedisiner også, hvordan virker det sammen med disse (aldomet 500mg morgen og kveld). Hvaslags medisin ville du anbefale sammen med disse?

S: Aldomet kan gi forskjellige psykiske bivirkninger som feks depresjon. Kan det være aktuelt å skifte medisin?

Vil ved en senere anledning (når ting har roet seg litt mere ned, forhåpentligvis om ikke så lenge) også bli gravid, og vil ikke bruke noe som kan skade barnet?

S: Siden du/dere senere planlegger graviditet, ville jeg valgt et SSRI. Det skader ikke barnet. Derimot er det vist at det er skadelig for barnet at mor er deprimert.

Nå har jeg ikke så veldig lett for å bli gravid, vi prøvde i evigheter før jeg ble gravid sist, og da gikk det galt, og det har gått galt 3 ganger. Jeg fikk først svangerskapsforgiftning m/dødfødsel, og har også hatt 2 aborter siden. Fikk høyt blodtrykk sammen med svangerskapsforgiftningen, og har hatt høyt blodtrykk hele tiden siden. Svært takknemlig dersom jeg får svar i dag, så vet jeg mere om hva jeg kan spørre om.

S: Disse mer gynekologiske/somatiske problemstillingene velger jeg å ikke uttale meg om.

Tusen takk for svar.

[Mimmy]

Er litt redd for virkningen av antidepressiva og påvirkning på hjernen, skader det hjernen eller tåkelegger ting på en slags måte?

S: Det skader ikke hjernen og det tåkelegger ikke ting.

Hvordan virker det egentlig?

S: De virker ved å gjennopprette balansen av overføringssubstanser/transmittorer i den delen av hjernen som styrer våre følelser/affekter.

Bruker blodtrykksmedisiner også, hvordan virker det sammen med disse (aldomet 500mg morgen og kveld). Hvaslags medisin ville du anbefale sammen med disse?

S: Aldomet kan gi forskjellige psykiske bivirkninger som feks depresjon. Kan det være aktuelt å skifte medisin?

Vil ved en senere anledning (når ting har roet seg litt mere ned, forhåpentligvis om ikke så lenge) også bli gravid, og vil ikke bruke noe som kan skade barnet?

S: Siden du/dere senere planlegger graviditet, ville jeg valgt et SSRI. Det skader ikke barnet. Derimot er det vist at det er skadelig for barnet at mor er deprimert.

Nå har jeg ikke så veldig lett for å bli gravid, vi prøvde i evigheter før jeg ble gravid sist, og da gikk det galt, og det har gått galt 3 ganger. Jeg fikk først svangerskapsforgiftning m/dødfødsel, og har også hatt 2 aborter siden. Fikk høyt blodtrykk sammen med svangerskapsforgiftningen, og har hatt høyt blodtrykk hele tiden siden. Svært takknemlig dersom jeg får svar i dag, så vet jeg mere om hva jeg kan spørre om.

S: Disse mer gynekologiske/somatiske problemstillingene velger jeg å ikke uttale meg om.

Mente ikke å skulle få noen råd, ang. det med aborter. Tenkte bare det var en forklaring til deg om hvorfor jeg har høyt blodtrykk, og hvorfor jeg bruker aldomet. Beklager hvis det virket som jeg ønsket noe råd om det. Av og til tror jeg at jeg sier for mye, uten å ville det, egentlig. Det plager meg endel, at jeg tror kanskje jeg sier for mye, og at man misforstår dette. Jeg tror kanskje det hører til det som har med asperger å gjøre, at jeg ikke klarer å begrense meg, at det kanskje ikke passer seg å skrive eller snakke om, alt. Så vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, ofte. Og ofte lar jeg være å gjøre eller si noe i det hele tatt, så er jeg på den sikre siden. Er ikke så godt for meg å vite hva som passer og ikke passer, og skammer meg ofte dersom jeg tror jeg har sagt noe som kanskje ikke passer seg, eller at det kan ha såret noen.

[Gemini]

Mente ikke å skulle få noen råd, ang. det med aborter. Tenkte bare det var en forklaring til deg om hvorfor jeg har høyt blodtrykk, og hvorfor jeg bruker aldomet. Beklager hvis det virket som jeg ønsket noe råd om det. Av og til tror jeg at jeg sier for mye, uten å ville det, egentlig. Det plager meg endel, at jeg tror kanskje jeg sier for mye, og at man misforstår dette. Jeg tror kanskje det hører til det som har med asperger å gjøre, at jeg ikke klarer å begrense meg, at det kanskje ikke passer seg å skrive eller snakke om, alt. Så vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, ofte. Og ofte lar jeg være å gjøre eller si noe i det hele tatt, så er jeg på den sikre siden. Er ikke så godt for meg å vite hva som passer og ikke passer, og skammer meg ofte dersom jeg tror jeg har sagt noe som kanskje ikke passer seg, eller at det kan ha såret noen.

Om det er noen trøst så er det ofte jeg føler at jeg skravler (eller skriver) for mye og/eller feil ting jeg også! :-)

I ditt tilfelle er det nok kanskje forsterket av diagnosen din.

[Mimmy]

Om det er noen trøst så er det ofte jeg føler at jeg skravler (eller skriver) for mye og/eller feil ting jeg også! :-)

I ditt tilfelle er det nok kanskje forsterket av diagnosen din.

Ja...det er skikkelig plagsomt, og en av de tingene jeg alltid har lidd under, og har sagt mye dumt også. Ikke noe av det kan jeg skrive om her, er litt redd for at noen skal kjenne meg igjen på noe av det. Og så skammer jeg meg i årevis, selv om det jeg sa i utgangspunktet kanskje ikke var SÅ dumt, at det var noe å bære med seg "inn i graven".

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mente ikke å skulle få noen råd, ang. det med aborter. Tenkte bare det var en forklaring til deg om hvorfor jeg har høyt blodtrykk, og hvorfor jeg bruker aldomet. Beklager hvis det virket som jeg ønsket noe råd om det. Av og til tror jeg at jeg sier for mye, uten å ville det, egentlig. Det plager meg endel, at jeg tror kanskje jeg sier for mye, og at man misforstår dette. Jeg tror kanskje det hører til det som har med asperger å gjøre, at jeg ikke klarer å begrense meg, at det kanskje ikke passer seg å skrive eller snakke om, alt. Så vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, ofte. Og ofte lar jeg være å gjøre eller si noe i det hele tatt, så er jeg på den sikre siden. Er ikke så godt for meg å vite hva som passer og ikke passer, og skammer meg ofte dersom jeg tror jeg har sagt noe som kanskje ikke passer seg, eller at det kan ha såret noen.

Du har ingen ting å skamme deg over eller unnskylde deg for.

Innlegget ditt var ryddig og helt ok :-)