innleggelse,hva skjer?

[Rime]

har i samråd med lege funnet ut at jeg kunne hatt godt av å vært "inne " i en uke da jeg sliter med depresjoner.skal bestemme meg innen noen dager.har liten kjennskap til slike plasser..hva skjer der?hva kan jeg forvente meg?kan ikke legge under en stol at jeg blir redd av tanken på å være helt alene flere dager..

[Gjest forvirret jente]

Hei.. har selv vært innlagt i 3uker, syntes det var litt skummelt første dagene, men kom fort i kontakt med de andre pasientene og de koselige pleierne, for meg var det en bra ting, fikk endelig et "team" som jobbet med mitt problem slik at jeg fikk hjelp. Jeg la meg inn på åpen avdeling, hørte at den lukkende avdelingen var noe helt annet, både med pleierne, lokalet og noen ganske syke pasienter. Vi hadde trimdager, matlaging, avislesing, tv kvelder, hørte på musikk og div. andre aktiviteter. Samtaler med pleierne og legen innimellom. Måtte svare på skjemaer, tok masse tester som EEG, EKG, CT, blodprøver osv. for å utelukke fysiske sykdommer. Det deilig er at jeg fikk lov å skjerme verden ute litt, og vise mine dårlige dager slik de virkelig var.. tenke på meg selv.. håper du vil føle at du får like mye nytte av hjelpen;o)

[shhh1365380495]

Du skrev ikke noe om hvor gammel du var. men jeg var innlagt på ei ungdomsavdeling,,-vil si under 19 år.

En plass hvor du har lov til å være dg slik humøret ditt faller seg.

Slett ikke noe "fengsel" i den forstand som mange tror. Ikke isolerte deprimerende rom og asosiale timer. Mulighet for god kontakt med andre pasieneter. du har ditt rom, de har sitt, men dere har felles stue, kjøkken osv. Felles aktiviteter som: matlaging , videotitting, gåturer eller bare koselige pratestunder. Pluss mange koselige voksne som har tid og er villige til å prate med dg.

absolutt ikke noe å vær redd for, heller et tryggt sted å samle seg på.

Men for alll del, spør mer visst du lurer:)

[Rime]

Du skrev ikke noe om hvor gammel du var. men jeg var innlagt på ei ungdomsavdeling,,-vil si under 19 år.

En plass hvor du har lov til å være dg slik humøret ditt faller seg.

Slett ikke noe "fengsel" i den forstand som mange tror. Ikke isolerte deprimerende rom og asosiale timer. Mulighet for god kontakt med andre pasieneter. du har ditt rom, de har sitt, men dere har felles stue, kjøkken osv. Felles aktiviteter som: matlaging , videotitting, gåturer eller bare koselige pratestunder. Pluss mange koselige voksne som har tid og er villige til å prate med dg.

absolutt ikke noe å vær redd for, heller et tryggt sted å samle seg på.

Men for alll del, spør mer visst du lurer:)

jeg er 20 så blir innlagt på "voksen" avdeling sikkert da.prata med ei venninde somhar vært der jeg sannsynligvis skal,og hun sa jeg fikk rom med max 2 andre..hun hadde fått tilbud om narkotika mens hun var der,da de hadde felles matsal med de andre avdelingene.dette skremmer meg da jeg sliter med å holde meg unna stoff..er redd for å treffe på folk som har stoffproblemer.er redd for å treffe folk som ikke liker meg,grupperinger av folk,jeg vet faen..jeg er jævli redd egentlig..men jeg bør prøve..er også nervøs for å fortelle foreldra mine om dette..de kommer til å bli jævli skeptisk..de tror ikke at problemene mine er "store nok"..

[shhh1365380495]

jeg er 20 så blir innlagt på "voksen" avdeling sikkert da.prata med ei venninde somhar vært der jeg sannsynligvis skal,og hun sa jeg fikk rom med max 2 andre..hun hadde fått tilbud om narkotika mens hun var der,da de hadde felles matsal med de andre avdelingene.dette skremmer meg da jeg sliter med å holde meg unna stoff..er redd for å treffe på folk som har stoffproblemer.er redd for å treffe folk som ikke liker meg,grupperinger av folk,jeg vet faen..jeg er jævli redd egentlig..men jeg bør prøve..er også nervøs for å fortelle foreldra mine om dette..de kommer til å bli jævli skeptisk..de tror ikke at problemene mine er "store nok"..

holdningen til pshykiske problemer både på hjemmebane og ellers i samfunnet er dårlig til tider. Det er sant. Men det er jo ditt liv det gjelder ikke foreldrene dine sine. Og siden du er 20 år bør du iallefall tenke på at det er du som skal takle dette ikke foreldrene dine!!

Som sagt så vet jeg ikke hvordan ting foregår på voksenavdelinger, men jeg syns du skal prøve. husk at det er fagpersonal der inne som kan hjelpe og støtte deg,! fristelser til tross.

Alle har en fri vilje vennen, men alle har også et ønske om trygge omgivelser og å bli sett, og støttet. Finn din kombinasjon. Lykke til!!