Gå til innhold

NHD: Funksjonstest ift jobbsøking


Anbefalte innlegg

Hei!

Lurer på om det finnes en bra test som vurderer funksjonsevne og ressurser (eventuelt også svakheter).

Jeg har diagnosen bipolar og har hatt 2 alvorlige episoder med 7 år i mellom.

Fungerer bra ellers og har ingen tilleggsproblematikk. Tror ikke at jeg oppleves som ustabil og jeg bruker medisiner.

Nå skal jeg begynne å søke jobber som sosialarbeider og gruer meg litt til intervjuene da jeg har opplevd før at det blir spurt om helse.

I hvilken grad bør jeg fortelle om min bakgrunn? Blir det ofte tillagt negativ vekt?

Hvordan vil en arbeidsgiver tenke om å ansette meg innenfor psykiatrien for eksempel?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/99528-nhd-funksjonstest-ift-jobbs%C3%B8king/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nils Håvard Dahl, psykiater

Med din lidelse ville jeg kun vært skeptisk til en faktor:

Du bør ikke ha skiftarbeid som omfatter arbeid om natten.

Forstyrrelser av døgnrytmen er det farligste en bipolar kan utsette seg for.

Jeg ville ikke hatt noen betenkeligheter med å ansette en bipolar i psykiatrien.

Med din lidelse ville jeg kun vært skeptisk til en faktor:

Du bør ikke ha skiftarbeid som omfatter arbeid om natten.

Forstyrrelser av døgnrytmen er det farligste en bipolar kan utsette seg for.

Jeg ville ikke hatt noen betenkeligheter med å ansette en bipolar i psykiatrien.

.

Nå er det kanskje ikke så veldig uvanlig, og kanskje mere akseptert blandt folk i enten psykiatrien eller ved sosialkontorer (tror jeg), at man kan ha hatt/har en psykisk problematikk. Noen arbeidsgivere kan til og med synes at det er en fordel, å ha hatt en viss ballast, når man skal jobbe med mennesker som også har psykiske lidelser. Men man må jo kunne utvise profesjonalitet allikevel....

Nå er det kanskje ikke så veldig uvanlig, og kanskje mere akseptert blandt folk i enten psykiatrien eller ved sosialkontorer (tror jeg), at man kan ha hatt/har en psykisk problematikk. Noen arbeidsgivere kan til og med synes at det er en fordel, å ha hatt en viss ballast, når man skal jobbe med mennesker som også har psykiske lidelser. Men man må jo kunne utvise profesjonalitet allikevel....

Takk for svar :)

Jeg tror at jeg kan bruke de erfaringene jeg har på en positiv måte i jobben.

Er enig i at det er viktig å være proff: for meg betyr det blant annet å skille mellom meg selv og andre.

Vi har alle en egen opplevelse av hvordan det kan være å ha psykiske problemer.

Jeg håper du også snart kan slå deg til ro med at du er du og at du er verdifull uansett hva behandlere kaller sykdommen din. For det er sykdommen de setter navn på, ikke deg. :)

Takk for svar :)

Jeg tror at jeg kan bruke de erfaringene jeg har på en positiv måte i jobben.

Er enig i at det er viktig å være proff: for meg betyr det blant annet å skille mellom meg selv og andre.

Vi har alle en egen opplevelse av hvordan det kan være å ha psykiske problemer.

Jeg håper du også snart kan slå deg til ro med at du er du og at du er verdifull uansett hva behandlere kaller sykdommen din. For det er sykdommen de setter navn på, ikke deg. :)

Ja, og hvis jeg fikk hjelp for det, fordi dette er en funksjonshemming, og den hjelp en skal jeg få av koordineringstjenesten, så ville jeg vært overlykkelig. Men det er det ingen som vil hjelpe meg med, selv om de sier at de skal, så skjer ingenting. Problemet er at det er ingen som gidder å stille opp for meg, og ingen som er villig til å ta noe ansvar heller. Jeg sitter på et rom, som det er full gjennomtrekk av folk på, de gidder ikke engang å finne et rom, som jeg kan trekke meg tilbake til når funksjonshemmingen gjør at jeg blir sliten, og at jeg dermed får angst. Selv folk i fengsel har det bedre enn meg. Så jeg lurer egentlig på hvor lenge skal jeg straffes for å være født slik jeg er. Jeg er redd for at det er å be bukken passe havresekken, iom at jeg er kommuneansatt i samme tjeneste som koordineringstjenesten hører til. Jeg har blitt lovet et eget rom, midlertidig, men i mellomtiden synes de kanskje det er ålreit å bedrive tortur. Jeg har ingen menneskerettigheter (selv om jeg har det, det står nedfelt i Fn's sine rettigheter for funksjonshemmede). Men ikke med min lidelse, tydeligvis.

Og jeg gidder ikke unnskylde dem lenger, fordi de vet hva de gjør!!!!!

Annonse

Takk for svar :)

Jeg tror at jeg kan bruke de erfaringene jeg har på en positiv måte i jobben.

Er enig i at det er viktig å være proff: for meg betyr det blant annet å skille mellom meg selv og andre.

Vi har alle en egen opplevelse av hvordan det kan være å ha psykiske problemer.

Jeg håper du også snart kan slå deg til ro med at du er du og at du er verdifull uansett hva behandlere kaller sykdommen din. For det er sykdommen de setter navn på, ikke deg. :)

Jeg har ingen SYKDOM, jeg har en funksjonshemming som kan gi psykisk tilleggsproblematikk (og som svært ofte gjør det). Nå har jeg kommet litt lengre, også, med en løsning.

Mannen min, som er en engel, har kommet i kontakt med en koordinator for autismeforeningen, og han uttrykte stor forbauselse overfor mannen min om hvor bra jeg egentlig fungerte, hvor flink jeg var til å få satt ord på, og vite hva jeg selv hadde behov for.

Helt usedvanlig, sa han. Men dette har jo folk her på DOL hjulpet meg til, å strekke strikken så langt det går an å strekke den, og deretter enda litt til. Han sa jeg skulle rette et skriftlig krav til kommunen (sosialtjenesten), om koordinator som jeg har rett på.

Og jeg behøvde heller ikke å begrunne kravet. Og han ville også lese det jeg sendte, og eventuelt gi meg råd om formuleringer osv. Så nå ser det mye lysere ut, kanskje jeg ikke engang trenger antidepressiva nå...han sa også at det med støttekontakt måtte være et minstekrav.

Slik at jeg kommer meg ut. Jeg tror det er fordi det ikke er sunt for meg å utfordre angsten min så veldig, nettopp fordi jeg har autistiske trekk og det gir noe som jeg har funnet ut av (ved hjelp av noen her på DOL) heter sensorisk overbelastning.

Psykologen min (så inkompetent hun enn er) har sagt at jeg bør ikke utsette meg for ting som gir meg angst i særlig stor grad. Jeg tror det er noenlunde av samme grunn som en 5-åring ikke skal være sin egen barnevakt. Det gir overbelastning i forhold til evne.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...