Ang fellessamtale - resultat.

[Mimmy]

Jeg skal ihvertfall få noe antidepressiva: cipramil, som kan brukes sammen med aldomet. Jeg gråt gjennom nesten hele samtalen, jeg vet ikke helt hva som skjedde, jeg tror alt ble for sterkt for meg, jeg skjønte endelig hvorfor ting blir så vanskelig for meg alltid. At det er pga asperger syndrom, som ødelegger så mye for meg. Og følte meg mere hjelpeløs enn noengang, en skikkelig vond følelse, i hvert fall når jeg ikke engang klarer å be om hjelp. Og derfor heller ikke får sånn hjelp som jeg trenger. Da er man hjelpeløs, da. Men at det blir laget en slags ansvarsgruppe, trodde psykologen at det skulle hjelpe meg å få til en del ting som gjorde livet mitt lettere, sånn etterhvert. Men jeg føler meg så fullstendig verdiløs som menneske, når jeg ikke får til de tingene som "normale" mennesker har så lett for. Jeg skulle få resepten i posten, og psykologen fikk til og med den legen som var med der, til å ta en telefon for meg om fysioterapitrening, som jeg ellers ville hatt svært vanskelig for å foreta. Det er slike ting som er energistjelende for meg, og det jeg trenger hjelp til.

Hun legen foreslo først at jeg selv skulle ringe, og jeg tenkte jeg skulle be om hjelp til det, men så protesterte psykologen på det, fordi det er nettopp slike ting som jeg skal ha hjelp til, fordi det er så energikrevende pga at jeg har asperger syndrom. Det er nesten som å be noen i rullestol å klatre opp galdhøpiggen. Det er i hvert fall slik det føles, og slik jeg opplever ting veldig ofte. Men så er det det også, at jeg liker å være sånn noenlunde sosial. Men dette får jeg ikke til nå. Og blir så inn i dærskøtten deprimert.

[mr.M]

Kjære Mimmy!

Du beskriver din situasjon bra, hvordan det er å leve med Aspberger.

Men det er vanskelig å lese dine innlegg når det ikke er oppdelt i avsnitt.

Del opp innleggen i avsnitt så orker sikkert fler å lese dem.

Med vennlig hilsen

[rodell]

Jeg har ikke Asberger, men jeg har andre problemer som gjør at jeg ikke alltid greier å gjøre det som andre gjør uten problemer. Men vi er IKKE verdiløse hverken du eller jeg, selv om vi føler oss slik av og til. Håper du får den hjelpen du trenger, og at det går bedre etterhvert.

Hilsen

[Mimmy]

Jeg har ikke Asberger, men jeg har andre problemer som gjør at jeg ikke alltid greier å gjøre det som andre gjør uten problemer. Men vi er IKKE verdiløse hverken du eller jeg, selv om vi føler oss slik av og til. Håper du får den hjelpen du trenger, og at det går bedre etterhvert.

Hilsen

Tusen takk, og i like måte.

[Gjest appendix]

Kjære Mimmy!

Du beskriver din situasjon bra, hvordan det er å leve med Aspberger.

Men det er vanskelig å lese dine innlegg når det ikke er oppdelt i avsnitt.

Del opp innleggen i avsnitt så orker sikkert fler å lese dem.

Med vennlig hilsen

Jeg har faktisk ikke oppdaget at det mangler avsnitt i Mimmy's innlegg engang jeg! Det må være fordi du skriver så godt, Mimmy! Det blir nesten som å lese en bok some r så spennende at en ikke greier legge den fra seg.

Vanligvis pleier jeg nemlig å synes det er slitsomt å lese innlegg uten avsnitt, så det er absolutt et godt forslag.