jeg blir så fortvilet!

[Gjest trrrish]

Jeg får masse meldinger fra pappa, han skriver han er sykemeldt og har det så forferdelig for han savner lillesøsteren min sånn. Han mener nærmest at moren at bortført henne, og nekter han samvær. Så sier han at det er moren som er voldelig, at hun har vært voldelig og slått han,skreket og kastet ting i veggen,sparket han osv foran lillesøster(hun er bare fire år!), og at hun kun bruker barnet for å få økonomisk støtte og opphold i Norge. Men hun derimot sier at det er papap som er den voldelig, at han plager dem når han drikker osv. Jeg aner jo ikke hvem som snakker sant jeg. Hadde det ikke vært for at jeg vet han var voldelig mot mamma, hadde jeg vel trodd på han. Vet ikke hva jeg skal svare på "det er så synd på meg"meldingene hans jeg, så jeg bare jatter med. Men jeg vil ikke at noe skal skje med søsteren min, men jeg kan ikke gjøre noe. Og pappa vil så gjerne jeg skal reise oppover med henne til han, så han får treffe henne, ellers er ikke hans liv verdt å leve for det er så synd på han blabla.Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, vil bare få det ut. Hvorfor er livet så vanskelig?

[tsofia]

Forstår at en blir fortvila av sånt. Dessuten må det være for jævlig å ikke ha noe sosialt nettverk som støtter deg.

Ikke rart at blir fustrert spør du meg men du må bite tenna sammen å gjøre det beste ut av det. Å være ung er for jævlig men det blir som regel bedre etterhverdt. Man lærer seg ting og tang etterhverdt.