Hva jeg vil....godt spørsmål...

[Mimmy]

Hvis jeg fikk et kronestykke for hver gang jeg blir spurt om hva det er jeg egentlig vil, så kunne vi kjøpt oss fin leilighet, da....

Men den gang ei. Er ikke så heldig.

Vet ikke hva jeg vil. Klarer ikke å finne inn så langt som til å rote fram min egen vilje såpass til at jeg vet noe om det. Blir innmari stresset av det, fordi jeg ikke klarer å sette sammen tingene. Hjernen min fungerer ikke engang så langt. Håpløst. Og vet jo det er negativt, men hva gjør jeg egentlig. Føler meg veldig alene nå, skulle ønske jeg klarte å gråte igjen. Få ut smerten og bli ferdig med alt som var vondt. Men det sitter inne i meg, som en kreftbyll. Skulle ønske jeg kunne hatt kreft eller noe annet som var dødelig. Så slapp jeg dette livet, uten at noen fikk skyldfølelser av at jeg ble borte. Men så heldig er jeg heller ikke. Klarer ikke å glede meg over noe, egentlig. Vet dette er destruktiv, negativ tenkning, men jeg klarer ikke å la være å tenke at det hadde vært mye bedre å kunne få sove. For alltid sove. Bli kvitt smerten. Slippe støy. Slippe nærhet til andre. Slippe alt ståk og all larm og all smerte og alle såre ting. Være inne i meg selv hele tiden. Ha det fint inne i meg. Men ikke uten hjelp, da klarer jeg ikke å ha det sånn. Jeg klarer ikke dette. Det er inne i meg selv jeg vil være akkurat nå, dersom jeg kunne ha det godt der. Men det kan jeg ikke akkurat nå. Jeg er ødelagt. Brukket. Har følt det slik så lenge, at jeg har blitt delt langs midten, og at jeg aldri kan bli hel igjen. Hva gjør jeg?