Hva jeg vil....

[Mimmy]

Var i fellessamtale i dag, og det gikk ikke bedre enn at jeg har grått hele tiden siden. Jeg vet jeg er vanskelig, som ikke klarer å få sagt så mye om hva jeg vil.

Men det lille de vet om, har de heller ikke klart å få gjort noe med.

Hva kan være innfallsport egentlig, til å finne ut mer om hva jeg vil. Jeg vet jeg gjerne vil mere ut blant folk, og ha kulturelle opplevelser, gjerne i en gruppe.

Jeg vil gå på svømming, ville helst ha hatt med meg en deltaker. Jeg vet det er forferdelig barnslig, men jeg kunne faktisk godt tenkt meg å fremdeles hatt mor og far som bodde sammen med meg, og som kunne vært med meg ut.

Jeg er så redd. Synlig. Det er vondt å være så synlig, uten noen å gjemme seg bak.

Men jeg vet jo det ikke går an.

Og så ønsker jeg faktisk å kunne "leke" litt og le litt.

Jeg er så sliten. Det ville vært så godt å hatt noen som kunne følge meg, og som elsket meg og brydde seg om meg. Er så lei av å ha det vondt. Jeg vet mannen min elsker meg, men jeg klarer ikke å møte forventningene hans.

Og det er ikke urimelige forventninger han har.

Skulle ønske det gikk an å ha det litt godt også. Jeg klarer ikke all denne engstelsen, all denne bekymringen, alt dette maset og ståket og alt dette som skulle vært så bra med å være voksen.

Jeg har hørt det av andre også, at mennesker med asperger syndrom ikke blir "riktig" voksne, og det tror jeg stemmer.

[mr.M]

Det gjør ikke noe om du gråter under fellessamtaler.

Det er ikke barnslig å ville ha noen med deg når du vil gjøre ting. Har du prøvd å få støttekontakt via hjemmetjenesten? Helst noen som kan leke og le med deg.

Kan du ikke leke og le med din man?

Du har ikke urimelige forventninger.De er meget rimelige.

Jeg syns du kjemper på bra.

[Mimmy]

Det gjør ikke noe om du gråter under fellessamtaler.

Det er ikke barnslig å ville ha noen med deg når du vil gjøre ting. Har du prøvd å få støttekontakt via hjemmetjenesten? Helst noen som kan leke og le med deg.

Kan du ikke leke og le med din man?

Du har ikke urimelige forventninger.De er meget rimelige.

Jeg syns du kjemper på bra.

Nei, "leke" og le med mannen min er nok litt vanskelig for tiden. Vi vil nok ikke de samme tingene og trenger å finne tilbake til dette. Jeg vil nok heller ha det litt moro også.

Og det er så rart, men da vi ble sammen, da var vi egentlig ganske så lekne begge. Men så ble det veldig alvorlig, og så skjedde det mange små og store kriser, jeg har så mye angst, noe jeg alltid har hatt, og som fører med å ha asperger.

Bare at som barn, så arter ting seg så veldig annerledes enn som voksne.

[mr.M]

Nei, "leke" og le med mannen min er nok litt vanskelig for tiden. Vi vil nok ikke de samme tingene og trenger å finne tilbake til dette. Jeg vil nok heller ha det litt moro også.

Og det er så rart, men da vi ble sammen, da var vi egentlig ganske så lekne begge. Men så ble det veldig alvorlig, og så skjedde det mange små og store kriser, jeg har så mye angst, noe jeg alltid har hatt, og som fører med å ha asperger.

Bare at som barn, så arter ting seg så veldig annerledes enn som voksne.

Det er viktig å kunne leke hvor gammel man enn er. Glede og lek hører sammen.