Er jeg slem eller gal?

[Gjest andungen M]

Jeg har alltid hatt mye ansvar og blitt fort voksen. Det har vært mye problemer i familien, særlig med min far. Jeg mener selv han har mange psykopatiske trekk, men det er vel bare meg.

Saken er den iallefall, at jeg dagdrømmer, for de som er litt inne i psykologien, så er dette en form for virklighetsflukt..

Jeg analyserer og finner ofte sammenhengr mellom hva jeg dagdrømmer og hva som skjer i virkeligheten. Til tider er jeg så opptatt av mine egne fantasier at jeg ikke bryr meg om virkeligheten, men det er ikke særlig mye nå lengre.

Det er iallefall slik at jeg går rundt å fantaserer om at hele familie min skal dø i en bilulykke. Jeg er glade i de, og julaften og andre familiedager (det er bare snakk om pappa, mamma og to yngre søsken) blir nok uutholdelige.

Men jeg blir fri, slipper å få høre hvor dum jeg er, alt jeg gjør feil, og hva jeg skal gjøre til en hvær tid.

Enkelte ganger ønsker jeg bare at pappa dør, andre at det blir meg og de yngre søskene igjen.Men aldri bare søskene eller bare mamma, det ville blitt helt forferdelig!! Også fantaserer jeg om hvordan vi skulle klart oss.

Det er nesten nivst, jeg har hele hværdagen vår planlagt, tilogmed hva vi skal spise!

Pappa er alltid den som dør, mamma dør også noen ganger og søskene mine også. Da er jeg helt alene og slipper å ta hensyn til de hele tiden.

Her for en stund siden døde faktisk nesten pappa (utrolig nok) og da fikk jeg kjempe skyldfølese for hva jeg hadde tenkt.

For jeg er jo glad i han, pappaen min, men han er så stygg med meg. Nå i ettertid sliter jeg med skyld fra dagdrømmer blandet med ønske om at han hadde dødd da.

Jeg er så fortvilet, forvirret, er jeg slem ? gal? eller hva?

Jeg går rundt og ønsker at pappa skal dø, det er f**** ikke normalt! Må legge til at bortsett fra mye kjefting så har han aldri misbrukt meg i form av seksuell omgang eller vold.

[Gjest tod]

Jeg syns fantasiene dine høres ut som en fullstendig normal reaksjon på at faren din har behandla deg dårlig. Det er i seg selv ikke noe sykelig med slike fanatsier.

Men de virker plagsomme, i og med at de gir deg så mye skyldfølelse. Hva tror du ville skje om du sa direkte til faren din at du er sint på ham?

[Gjest andungen M]

Jeg syns fantasiene dine høres ut som en fullstendig normal reaksjon på at faren din har behandla deg dårlig. Det er i seg selv ikke noe sykelig med slike fanatsier.

Men de virker plagsomme, i og med at de gir deg så mye skyldfølelse. Hva tror du ville skje om du sa direkte til faren din at du er sint på ham?

Han vet vel at jeg og til tider resten av familien også er sint på han og at han gjør oss lei seg.

Men snakker vi om det snur han alltid på ting og sier vi beskylder han for mange andre ting som vi ikke beskylder han for, gjør alt svart hvitt noe det ikke er og det er med andre ord umulig å føre en samtale med han som foregår på normalt vis. Det ender somregel med at jeg gråter og han blir sur eller sint.

Dagdrømmene er vel en virklighets flukt eller en drømme verden for meg.

[Gjest siljev]

Han vet vel at jeg og til tider resten av familien også er sint på han og at han gjør oss lei seg.

Men snakker vi om det snur han alltid på ting og sier vi beskylder han for mange andre ting som vi ikke beskylder han for, gjør alt svart hvitt noe det ikke er og det er med andre ord umulig å føre en samtale med han som foregår på normalt vis. Det ender somregel med at jeg gråter og han blir sur eller sint.

Dagdrømmene er vel en virklighets flukt eller en drømme verden for meg.

Hei på deg, du er ikke gal. Men hjernen har mange måter å selv "behandle" vonde minner/ting og tang. Der i blandt dagdrømming. Barn leker gjerne ting om og om igjen.

Jeg dagdrømmer også, kan gjøre det i mange, mange timer. For 8/9 år siden var jeg veldig nedfor og sov 12-13 timer i døgnet, resten var dagdrømming!!

Nå drømmer jeg mest om god økonomi, ny kjæreste, at jeg blir tynn, pen , poulær o.s.v. Men jeg ØNSKER ikke alt jeg drømmer. Jeg har gode venner, snill kjæreste, god datter. Men der er jo alltid noe som kan forbedres....?