Ungdom som faller utenfor

[DoleMari]

Et tema som engasjerer meg fordi jeg var en sånn selv som sluttet på skolen og ga f i alt og hadde ingen der til å hjelpe meg.

 

Jeg synes det er så bra at de har tiltak gjennom bl.a. NAV for å plukke om dem som faller utenom og hjelpe dem til å kommes seg videre i livet!!

Dette er ungdom som strever meg livet sitt og har det vondt. De fortjener all støtte de kan få, men jeg.

[stjernestøv]

Et tema som engasjerer meg fordi jeg var en sånn selv som sluttet på skolen og ga f i alt og hadde ingen der til å hjelpe meg.

 

Jeg synes det er så bra at de har tiltak gjennom bl.a. NAV for å plukke om dem som faller utenom og hjelpe dem til å kommes seg videre i livet!!

Dette er ungdom som strever meg livet sitt og har det vondt. De fortjener all støtte de kan få, men jeg.

Er enig i det, jeg falt utenfor og endte på sosialen...egentlig var jeg syk.

[DoleMari]

Er enig i det, jeg falt utenfor og endte på sosialen...egentlig var jeg syk.

Nettopp! Hvor ble det av de voksne rundt som skulle være der? Jeg kjenner på bitterheten på dårlige dager ovenfor de som visste men ikke gjorde noe.

 

Jeg har jobbet hele livet og forsørget meg selv med alle mulige jobber. Kom meg gjennom ungdomsskolen med bra karakterer, men etter det gadd jeg ikke mer.

[stjernestøv]

Nettopp! Hvor ble det av de voksne rundt som skulle være der? Jeg kjenner på bitterheten på dårlige dager ovenfor de som visste men ikke gjorde noe.

 

Jeg har jobbet hele livet og forsørget meg selv med alle mulige jobber. Kom meg gjennom ungdomsskolen med bra karakterer, men etter det gadd jeg ikke mer.

Jeg forventet egentlig ikke at noen skulle være der, men ser i ettertid at det hadde vært godt. Valgte selv bort psykiatrien, burde ikke gjort det ser jeg nå.

 

Jobber du nå?

 

Det store for meg og veninna mi på 18 års dagen var at da kunne vi gå på sosialen, helt sløkt og pengene gikk jo til alkohol. For noen tåpelige ideer vi hadde, glad det går bedre med mine barn.

Endret 9. september 2014 av stjernestøv

[stjernestøv]

Nettopp! Hvor ble det av de voksne rundt som skulle være der? Jeg kjenner på bitterheten på dårlige dager ovenfor de som visste men ikke gjorde noe.

 

Jeg har jobbet hele livet og forsørget meg selv med alle mulige jobber. Kom meg gjennom ungdomsskolen med bra karakterer, men etter det gadd jeg ikke mer.

Men var jo noen der i grunn, utekontakten og psykiatrien. Men så traff jeg min kjære når jeg var nitten år, da valgte jeg bort alt selv om utekontakten kom hjem til meg noen ganger. Sluttet jo med rus da, og ble gravid ikke så lenge etter Men psyken var helt forskrudd Tenkt om jeg da hadde tatt medisiner, kunne fått et bedre liv, det har jeg meg selv å takke for. Jeg var meget sta og dum.

[Gjest]

Jeg kjenner meg igjen i dette så utrolig godt. Skolen var et sant mareritt og helvete pga min sterke sosiale angst, min sjenerthet, min beskjedenhet,min manglende selvtillit, at jeg ble tilsidesatt og nesten alltid var alene og valgt sist (eller rettere ikke valgt - lærerne måtte ofte bare plassere meg et sted fordi ingen ville velge meg; jeg var alltid det femte hjulet på vogna), og ikke minst pga alt det vonde som skjedde hjemme. 

 

Jeg fortalte dette til barnevernet da jeg selv fikk hjelp med mine barn under min alvorlige depresjon. De sa det var annerledes på den tiden, at det har blitt helt andre tider nå, og at det i dag ville ført til omsorgsovertakelse pga grov omsorgssvikt. 

 

Jeg er veldig glad for at det har skjedd en utvikling rundt dette, og håper virkelig at ungdom i dag blir fanget opp og får den hjelp de trenger både av helsevesen og nav.

[Kalevaala]

Så dere Puls i går?  Hele programmet var viet til dette temaet, og fulgte noen unge som fikk hjelp til å komme tilbake i sporet.

 

http://tv.nrk.no/serie/puls

[stjernestøv]

 

Jeg kjenner meg igjen i dette så utrolig godt. Skolen var et sant mareritt og helvete pga min sterke sosiale angst, min sjenerthet, min beskjedenhet,min manglende selvtillit, at jeg ble tilsidesatt og nesten alltid var alene og valgt sist (eller rettere ikke valgt - lærerne måtte ofte bare plassere meg et sted fordi ingen ville velge meg; jeg var alltid det femte hjulet på vogna), og ikke minst pga alt det vonde som skjedde hjemme. 

 

Jeg fortalte dette til barnevernet da jeg selv fikk hjelp med mine barn under min alvorlige depresjon. De sa det var annerledes på den tiden, at det har blitt helt andre tider nå, og at det i dag ville ført til omsorgsovertakelse pga grov omsorgssvikt. 

 

Jeg er veldig glad for at det har skjedd en utvikling rundt dette, og håper virkelig at ungdom i dag blir fanget opp og får den hjelp de trenger både av helsevesen og nav.

 

Trist det du måtte gå gjennom, jeg syns skolen var noe stort dritt og elevene der var frekke

 

Godt de sier det er bedre i dag da selv om jeg ikke tror det. Ikke alle barn som får hjelp som sliter heller av systemet, noen faller mellom to stoler.

[Gjest]

Trist det du måtte gå gjennom, jeg syns skolen var noe stort dritt og elevene der var frekke

 

Godt de sier det er bedre i dag da selv om jeg ikke tror det. Ikke alle barn som får hjelp som sliter heller av systemet, noen faller mellom to stoler.

Synd at du også måtte gå gjennom dette.

Det verste synes jeg er konsekvensene slike ting får for oss - kanskje resten av livet, og det er dessverre heller ikke alle som får hjelp.

Dessverre er det altfor mange av oss. Men jeg velger å tro på at det har blitt bedre.

[stjernestøv]

Synd at du også måtte gå gjennom dette.

Det verste synes jeg er konsekvensene slike ting får for oss - kanskje resten av livet, og det er dessverre heller ikke alle som får hjelp.

Dessverre er det altfor mange av oss. Men jeg velger å tro på at det har blitt bedre.

Håper det har blitt bedre, jeg vil nok alltid være en outsider. Ikke god nok, folk er perfekte i voksen alder og slik de var på skolen og skillene er like store.

[Gjest]

Håper det har blitt bedre, jeg vil nok alltid være en outsider. Ikke god nok, folk er perfekte i voksen alder og slik de var på skolen og skillene er like store.

Stemmer det med virkeligheten, eller er det følelsene som taler?

[stjernestøv]

Stemmer det med virkeligheten, eller er det følelsene som taler?

Det stemmer i virkeligheten, jeg er en ingenting. Vil gjerne være verdt noe men samfunnet tilater det ikke.

[DexterMorgan]

Noen som har vært på et slikt kurs? Hva gjør de med folk som ikke har drømmer i det hele tatt ? Rent hypotetisk da det er jo ikke slik at jeg er en ungdom som har falt ut og som ikke har noen drømmer

[DoleMari]

Jeg tror det er mye bedre oppfølging nå. Jeg så programmet i går ¨på puls ja. Kjenner meg så godt igjen.

For min del hadde jeg venninner på skolen, men jeg var i stor sorg etter å ha mistet moren min som var var syk i 2 år. Ingen pratet om det, hverken hjemme eller på skolen. Jeg måtte ofte gå ut av klasserommet fordi jeg gråt.. og det var ingen lærere som pratet med meg om det! Det førte til at jeg følte meg enda mer annerledes.

 

I tilegg til at familien visste hvordan faren vår var, men holdt seg borte fra oss. Mistet all kontakt med tanter og onkler osv etter at mamma døde.....

 

Det er vondt å høre deres histore om å føle seg utenfor på skolen. Jeg har alltid hatt gode venner, men allikevl følt meg utenfor på en måte, fordi vi hadde det rævva hjemme:(

[DoleMari]

Jeg forventet egentlig ikke at noen skulle være der, men ser i ettertid at det hadde vært godt. Valgte selv bort psykiatrien, burde ikke gjort det ser jeg nå.

 

Jobber du nå?

 

Det store for meg og veninna mi på 18 års dagen var at da kunne vi gå på sosialen, helt sløkt og pengene gikk jo til alkohol. For noen tåpelige ideer vi hadde, glad det går bedre med mine barn.

Ja, jeg jobber, men ikke fullt. Har fast jobb da. Men den vonde tiden blir aldri borte, har sovet meg gjennom mange år ETTER at jeg miste moren min pga. sorg. Tok all energi.

Har festet mye jeg og, men aldri brukt rus.

[DoleMari]

Synd at du også måtte gå gjennom dette.

Det verste synes jeg er konsekvensene slike ting får for oss - kanskje resten av livet, og det er dessverre heller ikke alle som får hjelp.

Dessverre er det altfor mange av oss. Men jeg velger å tro på at det har blitt bedre.

Ja, det er nettopp derfor det er så viktig å fange opp disse før dem går inn i voksnelivet uten noen ambisjoner og noe håp for fremtiden.

Jeg kunne hatt et mye bedre liv hadde jeg fått hjelp for lenge siden. Det er jeg helt sikker på.

[stjernestøv]

Ja, jeg jobber, men ikke fullt. Har fast jobb da. Men den vonde tiden blir aldri borte, har sovet meg gjennom mange år ETTER at jeg miste moren min pga. sorg. Tok all energi.

Har festet mye jeg og, men aldri brukt rus.

Bra du jobber litt da, må ha vært fælt å miste moren sin i så ung alder og det at ingen snakket om det var jo gale.

[Gjest]

Ja, det er nettopp derfor det er så viktig å fange opp disse før dem går inn i voksnelivet uten noen ambisjoner og noe håp for fremtiden.

Jeg kunne hatt et mye bedre liv hadde jeg fått hjelp for lenge siden. Det er jeg helt sikker på.

Jeg får helt vondt av deg når jeg leser det du har vært gjennom. Det må ha vært forferdelig tøft for deg.

Jeg håper at du får det godt resten av livet, det fortjener du. Jeg tenker sånn om meg selv også - jeg har mulighet til å skape meg et godt liv resten av livet, og det har jeg fått god hjelp til i terapien. Ønsker det samme for deg.

[DoleMari]

Jeg får helt vondt av deg når jeg leser det du har vært gjennom. Det må ha vært forferdelig tøft for deg.

Jeg håper at du får det godt resten av livet, det fortjener du. Jeg tenker sånn om meg selv også - jeg har mulighet til å skape meg et godt liv resten av livet, og det har jeg fått god hjelp til i terapien. Ønsker det samme for deg.

Takk for omtanken:) Skulle hatt flere som deg rundt meg

Jeg tenker også som deg. Men noen ganger kommer tristheten og ensomheten over meg:(

Får håpe morgendagen blir bedre!

[Gjest]

Takk for omtanken:) Skulle hatt flere som deg rundt meg

Jeg tenker også som deg. Men noen ganger kommer tristheten og ensomheten over meg:(

Får håpe morgendagen blir bedre!

Det var hyggelig sagt av deg - merker jeg setter pris på det :-)

Tristhet kommer over meg også. Men det er helt greit. Det er en del av livet, og det går bedre om man klarer å akseptere det, synes jeg... Jeg håper du også klarer det. Forhåpentligvis er dagen din bedre i morgen :-)