Vanlig tankegang ved depresjon?

[Villanda]

Er det vanlig i depressive perioder å tenke at man egentlig aldri har vært frisk, å tenke at man i friske perioder ikke er frisk, men falsk, spiller skuespill og narrer både seg selv og andre til å tro at en er normal?

[AnonymBruker]

Jeg måtte tenke litt på dette. Merker at jo lengre jeg er psyk jo mindre husker jeg av den tiden jeg var "frisk". Men jeg husker godt alt det negative og konkluderer med at jeg sikkert alltid har vært psyk . 

Kanskje jeg kan lure på om jeg er frisk i bedre perioder fordi jeg er litt svingende i løpet av en dag . 

 

Anonymkode: e0e9d...540

[Gjest Liten40]

3 timer siden, Villanda skrev:

Er det vanlig i depressive perioder å tenke at man egentlig aldri har vært frisk, å tenke at man i friske perioder ikke er frisk, men falsk, spiller skuespill og narrer både seg selv og andre til å tro at en er normal?

Jeg som har gått mange runder av ulike karakterer (depresjoner, psykoser, høyt oppe) har opplevd at jeg i de respektive periodene bare husker periodene som ligner den jeg er inne i. Men nå etter mange års terapi har jeg blitt bevisst dette og jobber for å huske at det også finnes andre følelser og opplevelser enn de jeg opplever akkurat for tiden.

[Villanda]

Ok. Kanskje vanlig.. men da undrer jeg meg over psykiateren som tok det for god fisk, det jeg sa om at jeg alltid hadde vært syk. Det er lenge siden, men tenker litt fortsatt på hva som egentlig gjorde kjemien mellom oss så dårlig

[Melankolia]

De tankene du beskriver, har jeg fått hver gang jeg har hatt en alvorlig depresjon. Jeg har blitt helt opphengt i at jeg har "narret" alle rundt meg til å tro at jeg er velfungerende, noe som gir næring til depresjonstankene om skam og skyld. Jeg har hatt en intens redsel for å bli "avslørt" - som konstant syk og udugelig. 

Nå skal jeg forsøke å identifisere disse tankene hvis de dukker opp igjen - som tidlig tegn på depresjonsepisode.

[Villanda]

3 timer siden, Villanda skrev:

Ok. Kanskje vanlig.. men da undrer jeg meg over psykiateren som tok det for god fisk, det jeg sa om at jeg alltid hadde vært syk. Det er lenge siden, men tenker litt fortsatt på hva som egentlig gjorde kjemien mellom oss så dårlig

Tok det ikke ille opp der og da  at han trodde på meg, men når jeg hadde mislykkes i så mye, ville jeg også mislykkes i terapi ifølge ham. Motiverende! Og siden jeg i gode perioder levde på en livsløgn, og egentlig alltid hadde vært syk, var jeg borderline. Så om jeg var misfornøyd med noe , var det projeksjoner, eller fordi han minnet om min far. Synd det er så mye stigma knytt til den diagnosen. Glad jeg ikke har hatt den verken før eller siden jeg møtte denne psykiateren. Ble møtt veldig forskjellig på den avdelingen hvor jeg var borderline i forhold til i en annen avdeling hvor jeg var deprimert.

[Villanda]

26 minutter siden, Melankolia skrev:

De tankene du beskriver, har jeg fått hver gang jeg har hatt en alvorlig depresjon. Jeg har blitt helt opphengt i at jeg har "narret" alle rundt meg til å tro at jeg er velfungerende, noe som gir næring til depresjonstankene om skam og skyld. Jeg har hatt en intens redsel for å bli "avslørt" - som konstant syk og udugelig. 

Nå skal jeg forsøke å identifisere disse tankene hvis de dukker opp igjen - som tidlig tegn på depresjonsepisode.

Ok. Gre

 

26 minutter siden, Melankolia skrev:

De tankene du beskriver, har jeg fått hver gang jeg har hatt en alvorlig depresjon. Jeg har blitt helt opphengt i at jeg har "narret" alle rundt meg til å tro at jeg er velfungerende, noe som gir næring til depresjonstankene om skam og skyld. Jeg har hatt en intens redsel for å bli "avslørt" - som konstant syk og udugelig. 

Nå skal jeg forsøke å identifisere disse tankene hvis de dukker opp igjen - som tidlig tegn på depresjonsepisode.

Å. . Du satte så godt ord på det! Narret alle til å tro at en er velfungerende. Og redsel for å bli avslørt.

Greier litt mer nå å stille spørsmål ved og argumentere mot disse tankene, men ikke alltid så lett. Visste ikke helt om dette var vanlige depressive tanker..