Gå til innhold

Personlighetsforstyrrelse


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er de ellers like, kptsd og EUPF? 

Anonymkode: a964e...31f

KPTSD og EUPF har svært mange likhetstrekk, såpass mange at det i blant kan være vanskelig å skille dem dersom man ikke kjenner til slitasjeskadene/traumene -som slettes ikke trenger å være like synlige for helsepersonell eller personen selv. KPTSD er på trappene og jeg tenker at det er sannelig på tide vi får en diagnose som ikke sykeliggjør normale reaksjoner og som gir en dypere forståelse av sammenhengen mellom gjentatte skader og et svært vanskelig følelsesliv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

4 minutter siden, XbellaX skrev:

. KPTSD er på trappene og jeg tenker at det er sannelig på tide vi får en diagnose som ikke sykeliggjør normale reaksjoner og som gir en dypere forståelse av sammenhengen mellom gjentatte skader og et svært vanskelig følelsesliv.

Hvordan tenker du at k-PTSD innebærer mindre sykeliggjøring enn andre diagnoser? Jeg er enig i at det vil være bra om k-ptsd kommer inn i diagnosemanualene, men bortsett fra at den muligens er blant de mindre stigmatiserende psykiatridiagnosene, så kan jeg ikke se at det er noe forskjell mht. sykeliggjøring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, frosken skrev:

Hvordan tenker du at k-PTSD innebærer mindre sykeliggjøring enn andre diagnoser? Jeg er enig i at det vil være bra om k-ptsd kommer inn i diagnosemanualene, men bortsett fra at den muligens er blant de mindre stigmatiserende psykiatridiagnosene, så kan jeg ikke se at det er noe forskjell mht. sykeliggjøring.

Den er ganske mye mindre stigmatiserende enn enkelte andre diagnoser den har fellestrekk med. Jeg tenkte ikke generelt på diagnoser, jeg tenkte spesifikt på EUPF vs KPTSD. Å sette feil diagnose på et menneske, å beskrive et indre følelseskaos, angst, destruktive handlinger som EUPF er for meg en sykeligjøring av helt logiske og normale reaksjoner. I tillegg gir den også en langt dypere forståelse for problemene personen sliter med fordi den også minner om omgivelsene rundt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Reaksjonene er ikke normale (i betydningen friske), men de er forståelige som en følge av unormale hendelser.

Anonymkode: 99985...e04

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, XbellaX skrev:

Den er ganske mye mindre stigmatiserende enn enkelte andre diagnoser den har fellestrekk med. Jeg tenkte ikke generelt på diagnoser, jeg tenkte spesifikt på EUPF vs KPTSD. Å sette feil diagnose på et menneske, å beskrive et indre følelseskaos, angst, destruktive handlinger som EUPF er for meg en sykeligjøring av helt logiske og normale reaksjoner. I tillegg gir den også en langt dypere forståelse for problemene personen sliter med fordi den også minner om omgivelsene rundt. 

Jeg mener også at tenkningen rundt traumelidelser gir en bedre forståelsesramme i mange tilfeller, og at kptsd  innebærer mindre stigmatisering. Traumefeltet er for  tiden i sterk vekst, og mye interessant kunnskap og behandlingsmetoder har blitt utviklet. Samtidig vet man at svært mange av de som er diagnostisert med eupf også har tilsvarende belastninger i sin oppvekst, og at det er en betydelig overlapp mht symptomer. Det betyr ikke at det ikke er forskjeller på eupf og kptsd, - men det er også mange likheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Reaksjonene er ikke normale (i betydningen friske), men de er forståelige som en følge av unormale hendelser.

Anonymkode: 99985...e04

Tja det kan diskuteres. Jeg synes det er ganske så normalt å ha både angst, depresjon, selvmordstanker og selvskadende adferd når man har opplevd misbruk og overgrep, men jeg ser poenget ditt og kunne sikkert skrevet forståelig vs normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Hvis de hadde vært normale i betydningen friske, hadde ikke personene hatt noen lidelse, og de hadde heller ikke trengt behandling.

Anonymkode: 99985...e04

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis de hadde vært normale i betydningen friske, hadde ikke personene hatt noen lidelse, og de hadde heller ikke trengt behandling.

Anonymkode: 99985...e04

De er normale ut i fra situasjonen/-e vedkommende har opplevd.

I blant er det lov å ikke legge hele vrangsiden til når man leser innlegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er de ikke. Den beste måten å få innblikk i ulikhetene er å Google diagnosekriteriene.

Anonymkode: 99985...e04

Jeg ville selvsagt spurt om dette hvis det var så enkelt. 

Anonymkode: a964e...31f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg har fått bekreftet at jeg har trekk fra EUPF, men at jeg ikke fyller kriteriene for diagnosen. Heldigvis. Psykiateren liker ikke termen "personlighetsforstyrrelse", men foretrekker å kalle det en "personlighetsskade", og det er jeg helt enig i. Jeg er jo skadet, og dermed også forstyrret.

Anonymkode: 4d517...e6f

Det høres virkelig ut som om du har fått en god psykiater!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, XbellaX skrev:

KPTSD og EUPF har svært mange likhetstrekk, såpass mange at det i blant kan være vanskelig å skille dem dersom man ikke kjenner til slitasjeskadene/traumene -som slettes ikke trenger å være like synlige for helsepersonell eller personen selv. KPTSD er på trappene og jeg tenker at det er sannelig på tide vi får en diagnose som ikke sykeliggjør normale reaksjoner og som gir en dypere forståelse av sammenhengen mellom gjentatte skader og et svært vanskelig følelsesliv.

Frosken/XbellaX 

Tror dere at sannsynligheten for feildiagnostisering (KPTSD vs EUPF) er større i offentlig psykiatri enn privat? Har lest så mange historier hvor mennesker som slettes ikke har EUPF får denne diagnosen stemplet i pannen i det offentlige systemet, for så å få den fjernet og erstattet med KPTSD i det private. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Karamel skrev:

Frosken/XbellaX 

Tror dere at sannsynligheten for feildiagnostisering (KPTSD vs EUPF) er større i offentlig psykiatri enn privat? Har lest så mange historier hvor mennesker som slettes ikke har EUPF får denne diagnosen stemplet i pannen i det offentlige systemet, for så å få den fjernet og erstattet med KPTSD i det private. 

Godt spørsmål, jeg aner ikke men kanskje Frosken vet noe om dette. Jeg tror vi og må ta inn tidsaspektet i det du skriver, vi vet mer nå enn for bare noen få år siden. Det er f.eks ikke lenge siden man så sammenhenger mellom dissosiasjon/psykose og traumer: https://rop.no/aktuelt/dissosiasjon-eller-psykose

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Det er en strukturell forskjell her. Privatpraktiserende er kun spesialister - psykiatere og psykologspesialister. I det offentlige er disse oftest i mindretall. Det er klart at dette har betydning for den diagnostiske kvaliteten. 

Anonymkode: 99985...e04

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Karamel skrev:

Frosken/XbellaX 

Tror dere at sannsynligheten for feildiagnostisering (KPTSD vs EUPF) er større i offentlig psykiatri enn privat? Har lest så mange historier hvor mennesker som slettes ikke har EUPF får denne diagnosen stemplet i pannen i det offentlige systemet, for så å få den fjernet og erstattet med KPTSD i det private. 

Jeg tror ikke skillet går mellom offentlig vs. privatpraktiserende, men jeg tror derimot at fagmiljøer opptatt av moderne traumepsykiatri oftere bruker k-ptsd enn miljøer mindre opptatt av dette. Slik jeg ser det, så er det viktigste at begge pasientgruppene gis god behandling og vises respekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

TS her igjen. Psykiateren som nevnte dette jobber med traumer, så jeg er litt overrasket over at K-PTSD ikke ble vurdert først, men ingen diagnose er satt så vidt jeg vet.

Anonymkode: 4d517...e6f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 28.6.2017 den 21.02, XbellaX skrev:

Godt spørsmål, jeg aner ikke men kanskje Frosken vet noe om dette. Jeg tror vi og må ta inn tidsaspektet i det du skriver, vi vet mer nå enn for bare noen få år siden. Det er f.eks ikke lenge siden man så sammenhenger mellom dissosiasjon/psykose og traumer: https://rop.no/aktuelt/dissosiasjon-eller-psykose

Takk for linken du la ved og som førte meg i retning av følgende link som jeg syntes var interessant. Jeg har trukket ut et ekstrakt i teksten med punkter som jeg synes belyser følgende av relasjonstraumer på en mangfoldig måte.

 
Funksjonsvansker forbundet med kompleks traumatisering

    •    Regulering av affekt og kroppslige tilstander: Disse barna sliter ofte med veksling mellom intense affektive tilstander, vansker med å roe seg ned etter sterke affektive opplevelser, langvarig nedstemthet og samtidig hypersensitivitet for affektive stimuli. Typisk er også kroppslig dysregulering gjennom forsinket eller forstyrret motorisk utvikling, søvnforstyrrelser, spise- og fordøyelsesvansker, og hypersensitivitet for lyder og berøring. Relatert til dette ser man ofte manglende bevissthet om (og språk for) følelser og kroppslige tilstander, og manglende forståelse for hvordan en påvirkes av miljøet rundt seg.

    •    Regulering av oppmerksomhet og atferd: Dette innbærer ofte et innsnevret og trusselorientert oppmerksomhetsfokus, mistolkning av sosiale signaler og kontekst, sosial utrygghet og mistillit til andres intensjoner. Relatert er også svekkede evner til å gjøre konsekvensanalyser og beskytte seg selv, og dragning mot spenningssituasjoner, inkludert kriminalitet og rus. Ofte er også impulsivitet en del av dette bildet. Svekkede selvbeskyttelsesevner kan hos mange også komme til uttrykk gjennom selvskading og andre inadekvate strategier for selvtrøst.

    •    Sosioemosjonell regulering: Barn med slike erfaringer føler seg ofte verdiløse og skammer seg over seg selv. For mange blir forholdet til andre preget av relasjonsvansker og separasjonsangst, uttrykt gjennom overopptatthet av å bli tatt vare på, konstant beredskap for avvisning, og vansker med å akseptere gjenforening etter atskillelse. Forsøk på kontaktetablering skjer ofte på måter andre kan oppleve som for fysisk voldsomme, seksualiserte eller selvutleverende. Opposisjonell atferd og vansker med å ta andres perspektiv er også en vanlig side ved dette problemområdet.

-----

Hva tenker andre?...

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
4 timer siden, bibben skrev:

Takk for linken du la ved og som førte meg i retning av følgende link som jeg syntes var interessant. Jeg har trukket ut et ekstrakt i teksten med punkter som jeg synes belyser følgende av relasjonstraumer på en mangfoldig måte.

 
Funksjonsvansker forbundet med kompleks traumatisering

    •    Regulering av affekt og kroppslige tilstander: Disse barna sliter ofte med veksling mellom intense affektive tilstander, vansker med å roe seg ned etter sterke affektive opplevelser, langvarig nedstemthet og samtidig hypersensitivitet for affektive stimuli. Typisk er også kroppslig dysregulering gjennom forsinket eller forstyrret motorisk utvikling, søvnforstyrrelser, spise- og fordøyelsesvansker, og hypersensitivitet for lyder og berøring. Relatert til dette ser man ofte manglende bevissthet om (og språk for) følelser og kroppslige tilstander, og manglende forståelse for hvordan en påvirkes av miljøet rundt seg.

    •    Regulering av oppmerksomhet og atferd: Dette innbærer ofte et innsnevret og trusselorientert oppmerksomhetsfokus, mistolkning av sosiale signaler og kontekst, sosial utrygghet og mistillit til andres intensjoner. Relatert er også svekkede evner til å gjøre konsekvensanalyser og beskytte seg selv, og dragning mot spenningssituasjoner, inkludert kriminalitet og rus. Ofte er også impulsivitet en del av dette bildet. Svekkede selvbeskyttelsesevner kan hos mange også komme til uttrykk gjennom selvskading og andre inadekvate strategier for selvtrøst.

    •    Sosioemosjonell regulering: Barn med slike erfaringer føler seg ofte verdiløse og skammer seg over seg selv. For mange blir forholdet til andre preget av relasjonsvansker og separasjonsangst, uttrykt gjennom overopptatthet av å bli tatt vare på, konstant beredskap for avvisning, og vansker med å akseptere gjenforening etter atskillelse. Forsøk på kontaktetablering skjer ofte på måter andre kan oppleve som for fysisk voldsomme, seksualiserte eller selvutleverende. Opposisjonell atferd og vansker med å ta andres perspektiv er også en vanlig side ved dette problemområdet.

-----

Hva tenker andre?...

 

 

 

 

 

Dette var en bra beskrivelse 

Anonymkode: a964e...31f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, bibben skrev:

Takk for linken du la ved og som førte meg i retning av følgende link som jeg syntes var interessant. Jeg har trukket ut et ekstrakt i teksten med punkter som jeg synes belyser følgende av relasjonstraumer på en mangfoldig måte.

 
Funksjonsvansker forbundet med kompleks traumatisering

    •    Regulering av affekt og kroppslige tilstander: Disse barna sliter ofte med veksling mellom intense affektive tilstander, vansker med å roe seg ned etter sterke affektive opplevelser, langvarig nedstemthet og samtidig hypersensitivitet for affektive stimuli. Typisk er også kroppslig dysregulering gjennom forsinket eller forstyrret motorisk utvikling, søvnforstyrrelser, spise- og fordøyelsesvansker, og hypersensitivitet for lyder og berøring. Relatert til dette ser man ofte manglende bevissthet om (og språk for) følelser og kroppslige tilstander, og manglende forståelse for hvordan en påvirkes av miljøet rundt seg.

    •    Regulering av oppmerksomhet og atferd: Dette innbærer ofte et innsnevret og trusselorientert oppmerksomhetsfokus, mistolkning av sosiale signaler og kontekst, sosial utrygghet og mistillit til andres intensjoner. Relatert er også svekkede evner til å gjøre konsekvensanalyser og beskytte seg selv, og dragning mot spenningssituasjoner, inkludert kriminalitet og rus. Ofte er også impulsivitet en del av dette bildet. Svekkede selvbeskyttelsesevner kan hos mange også komme til uttrykk gjennom selvskading og andre inadekvate strategier for selvtrøst.

    •    Sosioemosjonell regulering: Barn med slike erfaringer føler seg ofte verdiløse og skammer seg over seg selv. For mange blir forholdet til andre preget av relasjonsvansker og separasjonsangst, uttrykt gjennom overopptatthet av å bli tatt vare på, konstant beredskap for avvisning, og vansker med å akseptere gjenforening etter atskillelse. Forsøk på kontaktetablering skjer ofte på måter andre kan oppleve som for fysisk voldsomme, seksualiserte eller selvutleverende. Opposisjonell atferd og vansker med å ta andres perspektiv er også en vanlig side ved dette problemområdet.

-----

Hva tenker andre?...

 

 

 

 

 

Jeg oppfatter dette som en bunnsolid beskrivelse av K-PTSD, som jeg kjenner meg fryktelig godt igjen i. Utrolig trist at det ikke er en "offentlig" diagnose enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
40 minutter siden, Karamel skrev:

Jeg oppfatter dette som en bunnsolid beskrivelse av K-PTSD, som jeg kjenner meg fryktelig godt igjen i. Utrolig trist at det ikke er en "offentlig" diagnose enda.

Enkelte fagmiljøer bruker diagnosen k-ptsd selv om de bruker kodenummeret for ptsd. Viktigste er å bli forstått på en måte som bidrar til god behandling.

Anonymkode: 1eba2...050

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...