Føler meg så sint på psykiateren

[AnonymBruker]

Han skrev flere negative påstander om meg i epikrisen, en var direkte feil, og jeg følte ikke at jeg fikk noe god forklaring på påstandene, og ikke fikk jeg rettet på dem heller. Skjønner ikke hvordan han kom frem til dem. Jeg var ikke sterk nok til å spørre mer direkte. Synes det er hans jobb å ta føring og forklare meg. Jeg måtte finne frem til svarene selv. Spørre om det var det og det, og fikk til svar ja. Det ga ikke tillitt og jeg har ikke hatt det bra i ettertid. Føles som om når man får sparken uten å vite hvorfor. Er det ikke regler for hvordan man skal overlevere en diagnose til folk slik at de forstår? Jeg er ikke imot diagnosen, men liker ikke å få påstander om meg som jeg ikke forstår eller som er feil. Synes han var veldig slapp der. Det plager meg fortsatt og nå begynner det å bli en stund til. Det føles som et psykisk overgrep. Men hva kan man gjøre? Føler meg maktesløs! 

Anonymkode: d6360...7b3

[Havutsikt]

Huff, det er ingen god følelse, og du har min fulle forståelse! Det er ikke godt at det står gale påstander om deg i en epikrise og at formidlingen til deg ikke er bra. Dette er det flere som opplever, og kjennes ekstra vondt når man søker hjelp og føler at man enten ikke forstås eller at ting blir stående uten at en skulle få si noe på det. Det er fint å gi en tilbakemelding og gjøre oppmerksom på at jobben må gjøres bedre! Og selvfølgelig påpeke det du er uenig i. Det skal også kunne være mulig i noen tilfeller å rette (eventuelt slette) noe i journalen. Det kan man lese mer om under rettigheter man har. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Havutsikt skrev:

Huff, det er ingen god følelse, og du har min fulle forståelse! Det er ikke godt at det står gale påstander om deg i en epikrise og at formidlingen til deg ikke er bra. Dette er det flere som opplever, og kjennes ekstra vondt når man søker hjelp og føler at man enten ikke forstås eller at ting blir stående uten at en skulle få si noe på det. Det er fint å gi en tilbakemelding og gjøre oppmerksom på at jobben må gjøres bedre! Og selvfølgelig påpeke det du er uenig i. Det skal også kunne være mulig i noen tilfeller å rette (eventuelt slette) noe i journalen. Det kan man lese mer om under rettigheter man har. 

Hvor finner jeg mine rettigheter? Jeg trodde at pasienter måtte godkjenne det som står der jeg. Vondt at det skulle ende slik. Jeg vet at jeg kan føye til at jeg er uenig, men det tror jeg ikke at jeg kommer til å gjøre. 

Anonymkode: d6360...7b3

[XbellaX]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han skrev flere negative påstander om meg i epikrisen, en var direkte feil, og jeg følte ikke at jeg fikk noe god forklaring på påstandene, og ikke fikk jeg rettet på dem heller. Skjønner ikke hvordan han kom frem til dem. Jeg var ikke sterk nok til å spørre mer direkte. Synes det er hans jobb å ta føring og forklare meg. Jeg måtte finne frem til svarene selv. Spørre om det var det og det, og fikk til svar ja. Det ga ikke tillitt og jeg har ikke hatt det bra i ettertid. Føles som om når man får sparken uten å vite hvorfor. Er det ikke regler for hvordan man skal overlevere en diagnose til folk slik at de forstår? Jeg er ikke imot diagnosen, men liker ikke å få påstander om meg som jeg ikke forstår eller som er feil. Synes han var veldig slapp der. Det plager meg fortsatt og nå begynner det å bli en stund til. Det føles som et psykisk overgrep. Men hva kan man gjøre? Føler meg maktesløs! 

Anonymkode: d6360...7b3

"Synes det er hans jobb å ta føring og forklare meg"- der er jeg uenig. Behandlere/leger/osv er ikke tankelesere. Spør direkte - da har du best sjanse for å få et godt svar. Jeg er selvsagt enig i at klienter bør bli godt ivaretatt når informasjon om en evt diagnose skal gis - den bør naturlig nok ikke komme som lyn fra klar himmel.

Det vil så godt som alltid være misforståelser og/eller tolkningsfeil i en epikrise eller et journalnotat,  det er nesten umulig å unngå og det synes jeg det skal være rom for. Det beste er å gå igjennom dette sammen med behandler, dersom man har mulighet til det, evt kunne ringe vedkommende i ettertid. Med mindre det er graverende feil, eller fare for feilbehandling videre så tenker jeg at det overlever de fleste, det er ikke noe jeg hadde orket bruke energi på.

 

 

[Havutsikt]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor finner jeg mine rettigheter? Jeg trodde at pasienter måtte godkjenne det som står der jeg. Vondt at det skulle ende slik. Jeg vet at jeg kan føye til at jeg er uenig, men det tror jeg ikke at jeg kommer til å gjøre. 

Anonymkode: d6360...7b3

Jeg tenkte på Pasient- og brukerrettighetsloven.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Havutsikt skrev:

Jeg tenkte på Pasient- og brukerrettighetsloven.

Å få slettet eller endret på den tror jeg ikke han er villig til. Jeg fikk isåfall ikke det inntrykket. Jeg kan føye til at jeg er uenig, men tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Ifølge en annen psykiater synes hun jeg henger meg opp i detaljer, og at jeg burde være fornøyd fordi jeg fikk den diagnosen. Jeg fikk diagnosen Asbergers syndrom i godt voksen alder. 

Anonymkode: d6360...7b3

[Kayia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han skrev flere negative påstander om meg i epikrisen, en var direkte feil, og jeg følte ikke at jeg fikk noe god forklaring på påstandene, og ikke fikk jeg rettet på dem heller. Skjønner ikke hvordan han kom frem til dem. Jeg var ikke sterk nok til å spørre mer direkte. Synes det er hans jobb å ta føring og forklare meg. Jeg måtte finne frem til svarene selv. Spørre om det var det og det, og fikk til svar ja. Det ga ikke tillitt og jeg har ikke hatt det bra i ettertid. Føles som om når man får sparken uten å vite hvorfor. Er det ikke regler for hvordan man skal overlevere en diagnose til folk slik at de forstår? Jeg er ikke imot diagnosen, men liker ikke å få påstander om meg som jeg ikke forstår eller som er feil. Synes han var veldig slapp der. Det plager meg fortsatt og nå begynner det å bli en stund til. Det føles som et psykisk overgrep. Men hva kan man gjøre? Føler meg maktesløs! 

Anonymkode: d6360...7b3

Jeg syns du skal be han om å gå gjennom epikriser sammen med deg. Be om at han forklarer der du ikke forstår hans vurderinger og beskrivelser. 

Endret 15. januar 2018 av Kayia

[Havutsikt]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Å få slettet eller endret på den tror jeg ikke han er villig til. Jeg fikk isåfall ikke det inntrykket. Jeg kan føye til at jeg er uenig, men tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Ifølge en annen psykiater synes hun jeg henger meg opp i detaljer, og at jeg burde være fornøyd fordi jeg fikk den diagnosen. Jeg fikk diagnosen Asbergers syndrom i godt voksen alder. 

Anonymkode: d6360...7b3

Nei, det er ikke alltid nødvendigvis lurest å slette eller endre ting i journalen, men heller ta opp det man er uenig i og prøve å komme til en felles forståelse. Jeg bare viste til hvor det står oppført flere rettigheter man har som pasient eller bruker.

[AnonymBruker]

Feilen er at psykiatrien gis for lite ressurser. Flere og flere pasienter flyttes eller føres over til psykiatrien i absolutt alle aldersgrupper men her er ingen ressurser med. 

Jeg var pasient lang periode men føler bare vi har vært altfor naive og godtroende i så mye med hva man vet i dag.

Anonymkode: df9d0...0f9

[AnonymBruker]

Da er vi to, i følge overskriften til tråden din. Jeg er sinna på den siste psykiateren jeg hadde med å gjøre. Ei skikkelig bitch...

Anonymkode: 61956...4f2

[AnonymBruker]

15 timer siden, Kayia skrev:

Jeg syns du skal be han om å gå gjennom epikriser sammen med deg. Be om at han forklarer der du ikke forstår hans vurderinger og beskrivelser. 

Jeg fikk en time hvor jeg kunne ta opp det jeg lurte på, men jeg følte at det var jeg som måtte finne frem svarene ved å spørre om det var det og det. Det ga ikke tillitt. Jeg syntes at det ble pinlig. 

Anonymkode: d6360...7b3

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Feilen er at psykiatrien gis for lite ressurser. Flere og flere pasienter flyttes eller føres over til psykiatrien i absolutt alle aldersgrupper men her er ingen ressurser med. 

Jeg var pasient lang periode men føler bare vi har vært altfor naive og godtroende i så mye med hva man vet i dag.

Anonymkode: df9d0...0f9

Den norske psykiatrien er gammeldags og tunggrodd. Den har ikke modernisert seg særlig. De burde lytte mer til pasientene og hva de sier at de trenger. Det holder ikke å bli lyttet til, høre andres historier, bli innlagt eller gitt medisiner. Da har jeg mer tro på alternativ behandling, personlig trener, gruppetrening, tilbud om sosiale møteplasser og coachere. Jeg synes coachere er mer målrettet og går mer på problemet istedenfor å bli møtt med ja og tja. 

Anonymkode: d6360...7b3

[AnonymBruker]

Jeg hadde tillitt til psykiatrien da jeg var ung, men ikke nå lenger. Det beste er å undersøke selv, orientere seg og skaffe seg kunnskap om hva det er som feiler en og hva som bør gjøres. 

Anonymkode: d6360...7b3

[AnonymBruker]

Man må aldri gi opp. Det går an å bytte også psykiater selv om dette er mennesker med en utdanning som ikke vokser på trær. Enkelte av dem også er mere kunnskapsrike enn andre.

(Se bare på nyhetsbilde i dag hvordan alt ofte ikke kommer frem. Husker saker som pågår nå som er akkurat lik saker faktisk med samme personer som" spioner " der nord for 10 års eller 20 års  tid siden. Det er lite tid og ressurser og ikke alle reportere som har gode nok kunnskapsbaser. Sånn er det i mange yrker tror jeg. Men vi som fortsatt lever husker jo den samme saken og synes jo alt er mye mere rart.)

 

Anonymkode: df9d0...0f9

[laban]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er lite tid og ressurser og ikke alle reportere som har gode nok kunnskapsbaser.

Alle journalister i Norge har tilgang til Atekst, som inneholder "alt" fra vår digitale tid og dessuten mange aviser helt tilbake til 1945.

https://no.wikipedia.org/wiki/Retriever_Norge

Beklager avsporingen fra tema.

[AnonymBruker]

Jeg hadde tillitt til psykiatrien da jeg var ung fordi jeg var naiv og godtroende. Etterhvert som jeg ble eldre så jeg mer det store bilde. At de vet ikke så mye, føler seg hjelpeløse selv med høy utfdanning og tygger på de samme behandlingene som er gitt for mange år siden. På tide at psykiatrien også tenker nytt. De burde lytte mer til pasientene. I dag er det slik at man får bedre kundeservice hvis man kjøper et produkt eller tjeneste enn hvis man skulle bli pasient i psykiatrien. 

Anonymkode: d6360...7b3

[FjellOgDalar]

De beste og ryddigste legene skriver epikrisene sammen med pasientene sine, eller om ikke annet så går de igjennom den sammen. Hadde jeg fått en jeg mente var full av feil, ville jeg skrevet ned hva jeg oppfattet som feil, begrunnet det og  bedt om en samtle for om ikke annet få gjort et forsøk på å få korrigert det. Av og til sniker det seg rare ting inn i epirkriser. Har man behandlere på DPS som kjenner en godt, kan en ofte ta sånne feil med ei klype salt (om det er epipkrise fra psykehus til DPS da). Hadde det vært et utredningsopphold med en eepikrise uten samarbeid, ville jeg stilt meg mer skeptisk.

[Kayia]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk en time hvor jeg kunne ta opp det jeg lurte på, men jeg følte at det var jeg som måtte finne frem svarene ved å spørre om det var det og det. Det ga ikke tillitt. Jeg syntes at det ble pinlig. 

Anonymkode: d6360...7b3

Prøv en gang til. Si akkurat dét du svarer meg her, skriv det på en lapp om nødvendig. Å bli sint, føle sånn og sånn, eller bruke energi på å beskrive skuffelsen/sinnet til andre vil ikke hjelpe deg. Å ta det opp t y d e l i g med psykiateren, slik du gjør her, er det eneste som vil kunne hjelpe. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, Kayia skrev:

Prøv en gang til. Si akkurat dét du svarer meg her, skriv det på en lapp om nødvendig. Å bli sint, føle sånn og sånn, eller bruke energi på å beskrive skuffelsen/sinnet til andre vil ikke hjelpe deg. Å ta det opp t y d e l i g med psykiateren, slik du gjør her, er det eneste som vil kunne hjelpe. 

Ja jeg skal gi uttrykk for at jeg ønsker en forklaring på de sterke og negative påstandene som står skrevet om meg i epikrisen. Jeg kjenner meg ikke igjen i dem. Jeg ba også om kopi av journal. Der stod det noe som var feil. Faktafeil. Skal ta det opp med han. Det kan hende jeg blir avvist men da har jeg isåfall gjort mitt. Faktafeil har jeg skjønt at jeg har krav på å få rettet opp i. Det er jo bare jeg som vet om det stemmer. Ikke alltid det man forteller blir husket riktig av utreder. 

Anonymkode: d6360...7b3

[AnonymBruker]

På 16.1.2018 den 21.47, Kayia skrev:

Prøv en gang til. Si akkurat dét du svarer meg her, skriv det på en lapp om nødvendig. Å bli sint, føle sånn og sånn, eller bruke energi på å beskrive skuffelsen/sinnet til andre vil ikke hjelpe deg. Å ta det opp t y d e l i g med psykiateren, slik du gjør her, er det eneste som vil kunne hjelpe. 

Har tatt det opp en gang til. Ble oppringt av han på et sted hvor jeg ikke hadde lappen med hva jeg skulle ta opp tilgjengelig og måtte ta det muntlig, det jeg husket. Fikk samme inntrykk som sist. Ikke så gode forklaringer og fikk inntrykk av at det var vanskelig for han å svare. Jeg ga uttrykk for at jeg trengte oppfølging. Han sa han ikke kunne hjelpe mer. Tenker jeg nå skal sende inn en serviceklage til sykehuset. De har godt av å få tilbakemelding. 

Anonymkode: d6360...7b3