Er det litteratur du husker mere enn andre?

[AnonymBruker 96 524 4 440]

Jeg husker R. Dahls "Den  store fasanjakten" Nesten som en stemme fra " min egen barndoms dal" Rart hvor stor ordets makt er egentlig selv om man er vokset opp i et helt annet land. Bare en stor forfatter.

Leser vanligvis ikke mye bøker men vet meget vell at ingen et øyeblikk må tro at noen går fri. Alt er bare ikke like lett å dele.

Anonymkode: 38fc9...441

[Lillemus 71 308 1 345]

Jeg leste masse da jeg var barn og det er mange bøker jeg husker med stor glede. Bobseybarna, Gulltopp, Frøken Detektiv, Hardyguttene, Hjortefot og den serien som gjorde aller, aller mest inntrykk og som jeg har komplett i bokhylla også som voksen - 5-serien av Enid Blyton  Jeg elsket bøkene, levde meg veldig inn i dem og ser fremdeles for meg akkurat hvordan det ser ut på Kirintoppen og Kirinøya og jeg leste dem om og om og om igjen.  

Da jeg ble litt eldre var det Ina-serien av Annik Saxegaard som var favoritten og også denne har jeg fått tak i og har i bokhylla nå. Og selvsagt den beste hestebokserien for ungjenter som noen gang er skrevet (i Norden i alle fall), etter min mening da, Britta og Silver-bøkene av Lisbeth Pahnke. Trenger jeg si at også den står komplett i bokhylla her?

Og "Sommeren på Mirabelløya" av Bjørn Rønningen!

Don't get mer started...

[AnonymBruker 96 524 4 440]

Husker fler av de du nevner med stor glede fra barndom og oppvekst jeg og. Men når jeg ble voksen begynte jeg å "analysere" innholdet noe mer. Ikke at gleden og spenningen ble mindre ,men de kom i noe annet lys ettersom jeg gjenkjennte holdninger og oppfatninger som nok fantes i samfunnet rundt meg dengang jeg leste bøkene som gikk på kjønn og menneskesyn. Nok ikke helt tilfeldig at mange av disse bøkene var stormpopulære. 

Anonymkode: 38fc9...441

[AnonymBruker 96 524 4 440]

Mår jeg senere begynte å studere litt begynte jeg å spørre meg selv: Hvem er jeg som har godtatt alt dette? (ble jo også syk)Bare svelget unna uten videre liksom? Men sånn er det jo bare. Man er der man er i livet når man er. Bøkene er bra de og jeg var superheldig som fikk så mange for de var ikke å låne på biblioteket dengang iallefall. De falt ikke " innenfor" der. I dag tror jeg ikke der er noen "offisielle grenser" for hva som finner veien til bibliotekets hyllemeter.?

Anonymkode: 38fc9...441

[Xtra 4 099 1 031]

Jeg savner følelsen av å gå helt opp i en bok og leve meg så inn i verdenen som beskrives at jeg speiler følelsene til hovedpersonen. Husker jeg ble nærmest paranoid da jeg leste Kafka og Dostojevski i ung alder, jeg gikk så aldeles opp i handlingen og følelsene som ble beskrevet at jeg tok dem med meg i livet utenfor boken. Tror dette skjedde mest da jeg var mellom 15 og 25. I dag kan jeg jo også fascineres av en god bok, men det blir på en annen måte. Det var fascinerende å kunne leve seg i den grad inn i bøkene, og jeg har følelsen av at denne evnen dels er forsvunnet.

 

To bøker jeg vil nevne spesielt er Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij og Prosessen av Franz Kafka, samt diverse bøker av Hamsun. Alle disse gjorde stort inntrykk på meg.

 

 

[laban 23 808 1 486]

Som barn leste jeg etpar (lange) historier fra "Mitt skattkammer" (leseverk i noe sånt som 10 bind med bidrag fra svært mange forfattere fra hele verden) uendelig mange ganger. Den ene het "I kamp med blekksprut", en skildring av en som holder på å bli drept av en kjempeblekksprut inne i en underjordisk grotte, men som klarer å drepe den med kniven sin. Ganske fjernt fra min egen 60-tallsbarndom i en blokk i Oslos utkant.

Den andre var fra eksperimentene til Louis Pasteur for å finne et middel mot rabies. Det var ikke mye hundegalskap i mitt nærmiljø, men den "skumle" forskningen han måtte utføre på rabiessmittede mennesker, var spennende og litt uhyggelig lesning.

Jeg var nok egentlig for liten til å forstå alt i begge disse fortellingene, og det gjorde dem sikkert enda mer spennende.

Jeg slukte mange serier også. F.eks. "Historien om..."-biografiene, der jeg likte best bøkene om komponistene.

Jeg husker også veldig godt "Kjersti" av Babbis Friis Baastad. Den handler faktisk om mobbing, lenge før den betegnelsen var innført. Den boka lånte jeg mange ganger på biblioteket.

"Med Lille-Klaus i kofferten" av Gunnel Linde lo jeg meg halvt i hjel av hver gang jeg leste den. En helt usannsynlig historie om to barn som bl.a. frakter en ponny med toget fra København til Stockholm uten at tanten i samme sovekupé oppdager det.

Og så skulle jeg gjerne hatt opptak av den aller første hørespill-versjonen av "Mio, min Mio". Den må ha vært fra 1968 eller noe sånt, og var utrolig skummel, mye nifsere enn den senere utgaven. NRK har slettet den, dessverre. Jeg leste boka også, med radiostemmene inne i hodet, og omtrent alt annet av Astrid Lindgren - likte godt serien om Mesterdetektiv Blomkvist.

Som voksen har jeg hatt John Steinbeck høyt oppe på lista, kanskje spesielt "Vredens druer".  Etter en veldig spesiell tur til det "norske" miljøet i Midtvesten i USA, leste jeg mye litteratur fra utvandringstiden, både skjønnlitteratur og fakta.  Ingen slår Mobergs bøker (som "alle" har sett filmversjonen av) etter min mening, dem har jeg faktisk også lest på originalspråket. 

Mine krimfavoritter er Johan Theorin og Karin Fossum.

[XbellaX 8 071 752]

På 12.4.2018 den 20.42, AnonymBruker skrev:

Jeg husker R. Dahls "Den  store fasanjakten" Nesten som en stemme fra " min egen barndoms dal" Rart hvor stor ordets makt er egentlig selv om man er vokset opp i et helt annet land. Bare en stor forfatter.

Leser vanligvis ikke mye bøker men vet meget vell at ingen et øyeblikk må tro at noen går fri. Alt er bare ikke like lett å dele.

Anonymkode: 38fc9...441

Jeg har mange slike opplevelser, hver bok lest på et spesielt tidspunkt i livet blir på en måte med meg videre. Jeg leser mye generelt sett og blir veldig glad når jeg finner noen "diamanter" :-)

[emilie321 1 789 700]

Jeg leste også mye som barn. Alle bøkene @Lillemus listet opp ble slukt, samt Historien om.....   Litt eldre så gjorde " men tankene mine får du aldri" stort inntrykk, samt "ikke uten mitt barn" (som forøvrig er filmatisert)

Nå greier jeg dessverre ikke å lese bøker. Greier ikke å konsentrere meg nok. 

[Lillemus 71 308 1 345]

21 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg leste også mye som barn. Alle bøkene @Lillemus listet opp ble slukt, samt Historien om.....   Litt eldre så gjorde " men tankene mine får du aldri" stort inntrykk, samt "ikke uten mitt barn" (som forøvrig er filmatisert)

Nå greier jeg dessverre ikke å lese bøker. Greier ikke å konsentrere meg nok. 

Åja! Historien om-serien slukte jeg alle titlene av! "Men tankene mine får du aldri" har jeg også lest ganger, "Ikke uten mitt barn" kun en gang tror jeg.