NHD: Jeg har tenkt litt....

[forbrenner]

Der var det mye interessant! Nå har jeg ikke tid til å være her mer.

Merkelig at jeg ikke har tenkt på at han selvfølgelig hadde egne sider.

Takk igjen!

Bare hyggelig.

[PieLill]

Jeg har også lest noen bøker om slike "vellykkede" terapier. Jeg tror deter viktig å huske at blant et utall terapier en behandler har i løpet av en karriere, er dette "glansbildene" en ønsker å skrive om. Jeg kjener et par terapeuter som har skrevet slike bøker, og jeg kan forsikre deg om at disse terapiene ikke representerer et gjennomsnittlig utvalg av deres terapier.

Jeg tenker meg minst 4 faktorer som er viktige for å få til slike "solskinnshistorier":

1. Terapeuten. Dennes personlighet og kompetanse.

2. Pasienten. Dennes personlighetstrekk og ressurser.

3. Kjemien mellom 1 og 2.

4. Diagnosen. Det er noe helt annet å drive terapi med en borderlinepasient med mye "defektpatologi", enn med en nevrosepasient med "konfliktpatologi".

Til det å være ærlig og ta opp negative ting med en annen inkl terapeuten, husker jeg en påstand fra min psykoterapiveileder: "Du kan si/ta opp så godt som hva som helst med en annen. det avgjørende er måten du gjør det på".

Jeg ønsker å finne den trygge havn. Det stedet jeg kan ha full sikkerhet for at alt går bra uavhenging av meg selv. Et sted jeg er fritatt for ansvar, men likevel har besluttningsrett. Men intet ansvar for konsekvensene av mine besluttninger.

Jeg vil ha et menneske, som jeg kan forvente hva som helst av. Som aldri kritiserer og avviser tilbake. Som tillater hva som helst og fortsatt er like vennlig. En som er i besittelse av den absolutte ro, visdom og trygghet. En jeg kan kreve hva som helst av med rette.

Men fri og bevare meg. La meg ALDRI møte noen som har slike forventninger til meg!

;-)

En ironisk aften...