hvorfor og hvordan leve?

[anea]

vet ikke lenger hvorfor jeg skal leve, det er ingenting som skjer, ikke annet enn de samme tingene hver dag om og om igjen, noen ganger er den ene dagen reprise fra den forrige, men det skjer ingenting..

alt er bare masse rot, masse mas og bråk i hodet mitt. Jeg klarer ikke lenger tenke på hva jeg vil, det ene sekundet vil jeg bli frisk, men jeg vet at hvis jeg spiser blir jeg bare kvalm og sint og må sulte igjen, slik jeg pleier...

men når jeg først spiser har jeg vanskelig for å slutte, kjenner ikke sult, kjenner ikke tørst, bare trangen til å ha noe i munn...men hva?

jeg vil ikke spise jeg vil bli tynn, tynnest av alle, alle skal se meg, alle skal snakke om meg, og se meg ligge i senga med sonde i nesa...endelig noen som passer på meg, uten at jeg slipper å spille skuespill, slipper å juge og leke lykkelig hele tiden...da kan de se jeg er syk...

men vil ikke at noen skal se jeg er syk, vil ikke at noen skal snakke om meg, spørre meg om ting, som jeg ikke vil svare...

jeg vet bare ikke...vet ingenting..

alt er så vanskelig, det skjer ingenting, jeg vil bli frisk, men hjernen min lar meg ikke, den vil drepe meg, den vil skjære meg, den vil ødelegge hver minste lille ting på kroppen min..

mensen har vært borte i 5 mndr nå, først var jeg bare glad..nå tenker jeg at om kanskje...kanskje om noen år hvis jeg vil få barn, så er jeg grunnen for min egen barnløshet...

alt er min feil...alt, og skal jeg dø, så vil jeg også det skal være min feil, har ødealgt så mye allerede...nå vil jeg bare redde meg fra helvete på jord..

jeg vil svømme, og jeg vil fly, jeg vil være fri, jeg vil ha det mørkt, varmt og stille...

jeg vil ikke lenger leve i håp om at noe skal skje...det skjer ingenting..

skal jeg dø...

[anea]

vet ikke lenger hvorfor jeg skal leve, det er ingenting som skjer, ikke annet enn de samme tingene hver dag om og om igjen, noen ganger er den ene dagen reprise fra den forrige, men det skjer ingenting..

alt er bare masse rot, masse mas og bråk i hodet mitt. Jeg klarer ikke lenger tenke på hva jeg vil, det ene sekundet vil jeg bli frisk, men jeg vet at hvis jeg spiser blir jeg bare kvalm og sint og må sulte igjen, slik jeg pleier...

men når jeg først spiser har jeg vanskelig for å slutte, kjenner ikke sult, kjenner ikke tørst, bare trangen til å ha noe i munn...men hva?

jeg vil ikke spise jeg vil bli tynn, tynnest av alle, alle skal se meg, alle skal snakke om meg, og se meg ligge i senga med sonde i nesa...endelig noen som passer på meg, uten at jeg slipper å spille skuespill, slipper å juge og leke lykkelig hele tiden...da kan de se jeg er syk...

men vil ikke at noen skal se jeg er syk, vil ikke at noen skal snakke om meg, spørre meg om ting, som jeg ikke vil svare...

jeg vet bare ikke...vet ingenting..

alt er så vanskelig, det skjer ingenting, jeg vil bli frisk, men hjernen min lar meg ikke, den vil drepe meg, den vil skjære meg, den vil ødelegge hver minste lille ting på kroppen min..

mensen har vært borte i 5 mndr nå, først var jeg bare glad..nå tenker jeg at om kanskje...kanskje om noen år hvis jeg vil få barn, så er jeg grunnen for min egen barnløshet...

alt er min feil...alt, og skal jeg dø, så vil jeg også det skal være min feil, har ødealgt så mye allerede...nå vil jeg bare redde meg fra helvete på jord..

jeg vil svømme, og jeg vil fly, jeg vil være fri, jeg vil ha det mørkt, varmt og stille...

jeg vil ikke lenger leve i håp om at noe skal skje...det skjer ingenting..

skal jeg dø...

[Gjest minnien]

Jeg ble så lei meg da jeg leste innlegget ditt. Jeg kjenner meg godt igjen, vet hvordan det er å ikke vite. Ikke vite hvor man skal gjøre av seg selv, hvor man vil nå, hvor man skal begynne og når det hele skal slutte. Alt er bare kaotisk og meningsløst. Jeg skjønner det så altfor godt. Jeg råder deg til å snakke med noen om hvordan du føler det...selv om det er vanskelig, men jeg lover deg at du vil føle deg MYYYYYYE bedre etterpå!!

Lykke til med alt i livet, og husk at en dag vil solen skinne også for deg!!!

klems

[Gjest minnien]

Jeg ble så lei meg da jeg leste innlegget ditt. Jeg kjenner meg godt igjen, vet hvordan det er å ikke vite. Ikke vite hvor man skal gjøre av seg selv, hvor man vil nå, hvor man skal begynne og når det hele skal slutte. Alt er bare kaotisk og meningsløst. Jeg skjønner det så altfor godt. Jeg råder deg til å snakke med noen om hvordan du føler det...selv om det er vanskelig, men jeg lover deg at du vil føle deg MYYYYYYE bedre etterpå!!

Lykke til med alt i livet, og husk at en dag vil solen skinne også for deg!!!

klems

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære anea! Du får fram mange kaotiske , ambivalente tanker og følelser som sliter og drar i deg. For mange er det til stor hjelp å klare å få satt ord på disse tankene enten skriftlig eller muntlig. Jeg skjønner at du har det tøft, men opplever veldig sterkt at du trenger hjelp for å komme deg videre; få mot, kraft, hjelp til å starte på en forandring. Har du noen nære du kan snakke med? Hvis ikke må du søke hjelp innen helsevesenet- helsesøster, helsesenteret der du bor, en lege, ta direkte kontakt med en psykiater/psykolog er også mulig.Mange har fått god hjelp og støtte ved å kontakte Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser- IKS tlf. 22422222, www.iks.no eller Anorexia/Bulimiforeningen, ABF, tlf.55326260, www.abf.no.

Vi ønsker ikke at dette forumet skal få for mange destruktive tanker rundt forskjellige former for selvskading, f.eks. tanker om å ta sitt eget liv- da det ofte har en smitteeffekt, men oppfordrer deg og andre som sliter så mye med å oppsøke hjelpeapparatet, lykke til !

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære anea! Du får fram mange kaotiske , ambivalente tanker og følelser som sliter og drar i deg. For mange er det til stor hjelp å klare å få satt ord på disse tankene enten skriftlig eller muntlig. Jeg skjønner at du har det tøft, men opplever veldig sterkt at du trenger hjelp for å komme deg videre; få mot, kraft, hjelp til å starte på en forandring. Har du noen nære du kan snakke med? Hvis ikke må du søke hjelp innen helsevesenet- helsesøster, helsesenteret der du bor, en lege, ta direkte kontakt med en psykiater/psykolog er også mulig.Mange har fått god hjelp og støtte ved å kontakte Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser- IKS tlf. 22422222, www.iks.no eller Anorexia/Bulimiforeningen, ABF, tlf.55326260, www.abf.no.

Vi ønsker ikke at dette forumet skal få for mange destruktive tanker rundt forskjellige former for selvskading, f.eks. tanker om å ta sitt eget liv- da det ofte har en smitteeffekt, men oppfordrer deg og andre som sliter så mye med å oppsøke hjelpeapparatet, lykke til !