Tamera Skrevet 27. mai 2003 Skrevet 27. mai 2003 Jeg har flere ganger den siste tiden opplevd noe merkelig i terapi-situasjon som jeg lurer på hva er. Det hender vanligvis mens jeg snakker om noe som jeg synes er veldig vanskelig. Det kjennes på en måte som om jeg mister meg selv. Jeg mister hemninger (kan fortelle om ting som jeg er for skamfull til ellers), blir fjern, greier ikke forholde meg til de rundt meg og miset følelsen av virkelighet. Ofte kan det dukke opp negative følelser som sinne, frustrasjon, sterk følelsmessig smerte osv i disse situasjonen, som jeg allikevel ikke "kjenner". Finnes det noe ord på dette? Jeg har diagnosene unnvikende p.f. og avhengig p.f hvis det skulle ha noen betydning. 0 Siter
happy1365380345 Skrevet 27. mai 2003 Skrevet 27. mai 2003 Hei Akkurat det samme opplevde jeg i forrige time. Vi kom inn på noe som er fryktelig vanskelig og vondt og det var akkurat som om jeg hadde problemer med å finne meg selv igjen. Jeg opplevde det som ubehagelig, en helt fjern følelse i hodet og brukte lang tid etter timen på å komme tilbake til meg igjen. Tenkte jeg skulle snakke med psyken om dette i neste time, fortelle ham hvordan jeg reagerte, for det var en merkelig følelse. 0 Siter
Gjest tod Skrevet 27. mai 2003 Skrevet 27. mai 2003 Jeg har opplevd akkurat det samme. Jeg blir helt blank i hodet, som om tankene bare forsvinner, og jeg får en slags ubestemmelig følelse av at jeg ikke aner hvem jeg er. Tror ikke det er helt uvanlig. Tenker at det kanskje kan være en mild form for dissosiasjon (en avsondrer seg fra den situasjonen en er i). 0 Siter
Gjest calestia Skrevet 27. mai 2003 Skrevet 27. mai 2003 du dissosierer... jeg gjør det titt og ofte, men som regel litt mer alvorlig. er en måte å takle vanskelige situasjoner på. du bør si det til behandleren din, i grunn veldig viktig at han får vite det.. 0 Siter
Gjest p p p t Skrevet 28. mai 2003 Skrevet 28. mai 2003 Jeg opplever noe lignende hver gang vi kommer inn på noe som jeg VET er av stor viktighet, mensom er vanskelig å gå inn i. Tankene blokkerer liksom, jeg får en varmefølelse i hodet, en svak susing for ørene. Dette gjør tilsammen at jeg ikke greier komme på noe fornuftig å si om problemstillingen som ble nevnt. Og så er situasjonen over og sjansen er vekk. For denne gang. Tror ikke behandleren oppfatter situasjonen. Og jeg glemmer å nevne det senere. Akkurat der og da klarer jeg ikke ta det opp. Nå skal jeg skrive en lapp! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.