har jeg noen rettigheter NHD?

[Gjest frustrert_og_sint]

GREAT! Nå har legene på poliklinikken bestemt seg for at jeg er spikspenna gal! Har da ikke jeg noe jeg skulle ha sagt? De sier at jeg er paranoid, har vrangforestillinger, og har mistet kontakt med virkeligheten. Bare fordi jeg har andre meninger enn dem! Jeg trenger da vel ikke være sinnssyk for det? Hva jeg mener om livet burde være dem totalt likegyldig, det er vel bare positivt at jeg har egne meninger, men neida. Meningene mine blir ikke hørt i det hele tatt. Jeg tror at man kan ta sjelen til et menneske ved for mye fysisk kontakt. (Jeg tror ikke jeg VET) at det finnes smånisser, har selv sett dem. Det betyr ikke at jeg hallusinerer. De er jo der! Jeg lever bare i mer kontakt med naturen enn andre. "Vrangforestillinger" om at selvskading er naturlig er faktisk vanlige... har da alle mennesker et galt syn på livet? Hvordan kan psykiateren påstå at jeg har et galt syn på livet, det er vel ingen som kan påstå det. Det er vel forskjellig fra person til person!

Så nå er det bare for meg da å starte på en mengde grusomme medisiner som garantert får meg til å miste kontrollen. Enten det eller så er det rett inn på sykehus. Som om jeg kommer til å stappe i meg kjemisk hjelp eller godta at noen herser med meg på psykiatrisk! Men høre på meg er det ingen som gjør, hva jeg vil er det ingen som bryr seg om hver gang jeg prøver å forklare at det er noen som har tatt katastrofalt feil ett eller annet sted sitter bare legen der med et mildt medlidende smil og rister på hodet. Enten eller, Jeg har ikke noe valg. Men jeg kommer ikke til å godta at noen tvinger meg til noe som helst.

Så kjære Nils Håvard Dahl: Hva skal jeg gjøre for at legen min skal høre på meg? Trodde terapi gikk ut på å høre på pasienten? Har jeg da ingenting jeg skulle ha sagt? Er over atten, trodde jeg bestemte selv.Kan legen si at jeg er gal bare fordi jeg har egne meninger om livet? Alle har vel det? Jeg kan vel ikke bare godta at de kommer å henter meg hvis jeg ikke gjør som de sier? Hva skal egentlig til for å få en diagnose, synes liksom at jeg har fått den på et veldig tynt grunnlag. (schizofreni/bipolar, vet ikke helt hva han har diagnostisert meg som) Må jeg ha en diagnose for å få medisiner/legges inn? Føler ikke at legen har noe grunnlag for å gjøre som han gjør.

Håper at du svarer. Det er så frustrerende at ingen er på min side... Hva skal jeg gjøre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvorfor gikk du til legen, og hvorfor skal du ha behandling?

Hvis du på tross av dine meninger og forestillinger

-har det godt med deg selv,

-har varige, gode og stabile forhold til dine medmennesker,

-har god funksjon i utdanning eller arbeidsliv,

-er i stand til å forsørge deg selv,

da er du ikke syk.

Hvis du ikke oppfyller disse kriteriene, har kanskje psykiaterne et poeng?

[isbe]

Du sier at du selv vil bestemme hva som skal gjøres oghar meninger om det - hva vil du da? Hvorfor tok du kontakt med lege for å få hjelp (hva mener du at du trengte hjelp til?)

[Gjest frustrert_og_sint]

jeg har det bra. Men det er ingen som tror på meg, jeg mener at jeg i følge dine kriterier ikke er syk, psykiateren mener at jeg er det... jeg dro til legen fordi legen på skolen kontaktet foreldrene mine, de kontaktet fastlegen og han sendte meg til psykiater. (De mente jeg slet på skolen, har det helt fint jeg!) Jeg trodde at psy. skulle si jeg var frisk! Men det er tydeligvis bare jeg som mener at jeg er frisk da... hvis psykiateren og pasienten har vidt forskjellig mening om pasienten er syk eller ikke, er det da psykiateren eller pasienten som "vinner". Føler at jeg holder på å tape!!! Må ikke psykiateren ha min tilladelse for å behandle meg? I så fall så er det stor fare for at et hvert menneske som setter sine ben på kontoret til psykiateren, blir sperret inne. Hvis ikke jeg er frisk er ingen det! Ikke noe rart p.sykehusene er overfylte.

Men... hvordan skal jeg forklare det til legen da? Møter jeg ikke opp, legger han meg inn. "En fare for andre og meg selv" (selvmordsforsøk ÅR TILBAKE!) møter jeg opp og han finner ut at jeg ikke tar medisiner eller tilfeldigvis har "bommet" med barberhøvelen legger han meg inn... (selvskading er ikke fare for eget liv...DET ER NORMALT!!)kan ikke gjøre noe lenger uten at foreldre/fastlege/psykiater forlanger at jeg skal sperres inne!!

Hvis han tvangsinnlegger meg... Hvem kan jeg klage til?

[ulva]

jeg har det bra. Men det er ingen som tror på meg, jeg mener at jeg i følge dine kriterier ikke er syk, psykiateren mener at jeg er det... jeg dro til legen fordi legen på skolen kontaktet foreldrene mine, de kontaktet fastlegen og han sendte meg til psykiater. (De mente jeg slet på skolen, har det helt fint jeg!) Jeg trodde at psy. skulle si jeg var frisk! Men det er tydeligvis bare jeg som mener at jeg er frisk da... hvis psykiateren og pasienten har vidt forskjellig mening om pasienten er syk eller ikke, er det da psykiateren eller pasienten som "vinner". Føler at jeg holder på å tape!!! Må ikke psykiateren ha min tilladelse for å behandle meg? I så fall så er det stor fare for at et hvert menneske som setter sine ben på kontoret til psykiateren, blir sperret inne. Hvis ikke jeg er frisk er ingen det! Ikke noe rart p.sykehusene er overfylte.

Men... hvordan skal jeg forklare det til legen da? Møter jeg ikke opp, legger han meg inn. "En fare for andre og meg selv" (selvmordsforsøk ÅR TILBAKE!) møter jeg opp og han finner ut at jeg ikke tar medisiner eller tilfeldigvis har "bommet" med barberhøvelen legger han meg inn... (selvskading er ikke fare for eget liv...DET ER NORMALT!!)kan ikke gjøre noe lenger uten at foreldre/fastlege/psykiater forlanger at jeg skal sperres inne!!

Hvis han tvangsinnlegger meg... Hvem kan jeg klage til?

Jeg er enig med NHD - i hvilken grad påvirker dette livet ditt på en NEGATIV måte? Selvsagt er det lov å ha andre oppfatninger om livet, men dersom du f.eks. tror at andre kan stjele sjelen din ved for lang fysisk kontakt (forstod jeg deg rett?) så må jo det være et sosialt problem? Det høres ikke ut som noen god oppfatning? Snodig i grunnen, for jeg har en liknende tanke: Langvarig fysisk kontakt vil utslette meg som menneske. Både sjel og kropp. Så vi tenker litt likt om dette. Jeg har for øvrig ikke sagt noe om det til psykiateren min - som allerede mener jeg er riv ruskende gal. Jeg får lov til å være det, ettersom jeg er harmløs for andre mennesker. Litt farlig for meg selv, da, men vi jobber med det. Får dine overbevisninger deg til å skade deg selv? F.eks. stemmer som ber deg gjøre det? Da er det viktig med kognitiv terapi slik at du kan gjenvinne kontrollen over ditt eget liv.

Jeg forstår deg så godt! Jeg er tidvis rasende på psykiateren min fordi han kaller min virkelighet for sykdom. At det er en negativ virkelighet, betyr jo ikke at den ikke eksisterer. Anti-psykotika har likevel gjort meg godt, og jeg har tenkt at jeg kan gi ham en sjanse. Hva om han har rett? Da er jeg virkelig alvorlig syk! Hva med deg? Kan du gi psykiateren din en sjanse?

[Gjest frustrert_og_sint]

Jeg er enig med NHD - i hvilken grad påvirker dette livet ditt på en NEGATIV måte? Selvsagt er det lov å ha andre oppfatninger om livet, men dersom du f.eks. tror at andre kan stjele sjelen din ved for lang fysisk kontakt (forstod jeg deg rett?) så må jo det være et sosialt problem? Det høres ikke ut som noen god oppfatning? Snodig i grunnen, for jeg har en liknende tanke: Langvarig fysisk kontakt vil utslette meg som menneske. Både sjel og kropp. Så vi tenker litt likt om dette. Jeg har for øvrig ikke sagt noe om det til psykiateren min - som allerede mener jeg er riv ruskende gal. Jeg får lov til å være det, ettersom jeg er harmløs for andre mennesker. Litt farlig for meg selv, da, men vi jobber med det. Får dine overbevisninger deg til å skade deg selv? F.eks. stemmer som ber deg gjøre det? Da er det viktig med kognitiv terapi slik at du kan gjenvinne kontrollen over ditt eget liv.

Jeg forstår deg så godt! Jeg er tidvis rasende på psykiateren min fordi han kaller min virkelighet for sykdom. At det er en negativ virkelighet, betyr jo ikke at den ikke eksisterer. Anti-psykotika har likevel gjort meg godt, og jeg har tenkt at jeg kan gi ham en sjanse. Hva om han har rett? Da er jeg virkelig alvorlig syk! Hva med deg? Kan du gi psykiateren din en sjanse?

Nei, jeg kan ikke gi ham en sjanse. Han kommer til å ødelegge livet mitt med de ideene sine, lurer seriøst på om jeg bør advare folk mot psykiatere og psykologer. de er helt håpløse! Nekter til og med å besøke venninna mi, faren er psykiater..

Jeg husker ikke lenger hvordan det var å ikke skade seg selv. har gjort det hele livet, det er ikke lenge siden jeg skjønte at folk så negativt på det. Har vært en del av meg i mange år. (6 år, siden jeg var tolv) Det er helt vanlig. Skjønner ikke at folk mener det er noe å bry seg om!

Det er ikke noe sosialt problem egentlig, har ikke kjæreste selvfølgelig det fungerer aldri i lengden. Hvis folk prøver å ha fysisk kontakt med meg vil jeg heller dø. Kan jo ikke leve et liv uten sjel!

[frosken]

jeg har det bra. Men det er ingen som tror på meg, jeg mener at jeg i følge dine kriterier ikke er syk, psykiateren mener at jeg er det... jeg dro til legen fordi legen på skolen kontaktet foreldrene mine, de kontaktet fastlegen og han sendte meg til psykiater. (De mente jeg slet på skolen, har det helt fint jeg!) Jeg trodde at psy. skulle si jeg var frisk! Men det er tydeligvis bare jeg som mener at jeg er frisk da... hvis psykiateren og pasienten har vidt forskjellig mening om pasienten er syk eller ikke, er det da psykiateren eller pasienten som "vinner". Føler at jeg holder på å tape!!! Må ikke psykiateren ha min tilladelse for å behandle meg? I så fall så er det stor fare for at et hvert menneske som setter sine ben på kontoret til psykiateren, blir sperret inne. Hvis ikke jeg er frisk er ingen det! Ikke noe rart p.sykehusene er overfylte.

Men... hvordan skal jeg forklare det til legen da? Møter jeg ikke opp, legger han meg inn. "En fare for andre og meg selv" (selvmordsforsøk ÅR TILBAKE!) møter jeg opp og han finner ut at jeg ikke tar medisiner eller tilfeldigvis har "bommet" med barberhøvelen legger han meg inn... (selvskading er ikke fare for eget liv...DET ER NORMALT!!)kan ikke gjøre noe lenger uten at foreldre/fastlege/psykiater forlanger at jeg skal sperres inne!!

Hvis han tvangsinnlegger meg... Hvem kan jeg klage til?

Når jeg leser det du skriver, så tenker jeg at du kanskje selv mener du er bra - og har det bra - men at jeg ut i fra det du skriver oppfatter det motsatte. Det virker som om du har det svært lite ok - men at du kanskje ikke kjenner til noen annen måte å ha det på.

Du spør konkret hvor du kan klage dersom du blir tvangsinnlagt og dette har du krav på nøyaktig informasjon om dersom du tvangsinnlegges. Det er lenge siden jeg har sett på reglene vedr. dette, men jeg antar at det fremdeles er slik at du klager til en såkalt "kontrollkommisjon" og at de i såfall kommer og besøker deg på sykehuset for å høre hvorfor du mener deg feilbehandlet etc.

Håper du etterhvert kan få til et godt samarbeide med behandleren din. Det virker som om du trenger behandling - vi andre har det nokså annerledes enn deg på vesentlige punkter, tror jeg (basert på det du har skrevet). Det virker som om du har det annerledes på en måte som ikke er god for deg...

[molli]

Nei, jeg kan ikke gi ham en sjanse. Han kommer til å ødelegge livet mitt med de ideene sine, lurer seriøst på om jeg bør advare folk mot psykiatere og psykologer. de er helt håpløse! Nekter til og med å besøke venninna mi, faren er psykiater..

Jeg husker ikke lenger hvordan det var å ikke skade seg selv. har gjort det hele livet, det er ikke lenge siden jeg skjønte at folk så negativt på det. Har vært en del av meg i mange år. (6 år, siden jeg var tolv) Det er helt vanlig. Skjønner ikke at folk mener det er noe å bry seg om!

Det er ikke noe sosialt problem egentlig, har ikke kjæreste selvfølgelig det fungerer aldri i lengden. Hvis folk prøver å ha fysisk kontakt med meg vil jeg heller dø. Kan jo ikke leve et liv uten sjel!

Du er ikke riktig frisk, innse det.

Å mene at det er "vanlig" å skade seg selv, å tro på smånisser, og å innbille seg at sjela di blir borte ved fysisk kontakt...? Hallo?

Dersom f.eks. det siste var sant, så ville ikke et menneske på jorda hatt sjel. Husk blant annet på at vi alle er skapt og født som et resultat av at en mann og en kvinne har hatt MYE fysisk kontakt:-)