Nedtrapping av cipramil

[motta]

Hei!

Jeg har i de siste 5 år gått på 40 mg.cipramil daglig for panikkangst.

Nå i de to siste årene har jeg blitt betydelig bedre og er nesten kvitt all angst. Jeg har hele tiden hatt en del bivirkninger med cipramil, men i samråd med lege har vi blitt enige om at det har vært til å leve med. Legen min har ikke vært særlig positiv når jeg har nevnt at jeg vil gjerne trappe ned på medisin med det mål å slutte helt en dag. Han mener jeg burde gå på den redten av livet. Jeg er 26 år og nyutdannet lærer og har lyst til å mestre livet uten medisin.

Husker at jeg var veldig skeptisk til å begynne med medisinen fordi jeg var redd for at jeg ble avhengig av den. Nå har jeg trappet ned til 1 og 1/2 tabl. daglig og merker ikke noe særlig forandring, men legen min sa at den mest kritiske fasen var når jeg trapper ned til 1 tabl og ev. slutter helt.Legen min sa at jeg måtte være forberedt på å ikke klare å slutte med cipramil.

Mitt spørsmål er: Hvordan kan dette arte seg når jeg nå trapper ned på cipramilen, blir vi avhengige av denne antdepressive medisinen. Det er jo "bare" angst og nå kjenner jeg angsten og vet at det ikke er farlig, man dør ikke av det.

[Gjest none]

Mener å huske at NHD anbefaler å trappe ned med 25% i måneden...

Med forbehold om feil....

[Gjest Lykke til!]

Tror ikke Cipramil er det verste å slutte med. Ta det sakte bare.

Seroxat, og særlig Efexor, har gitt mange pasienter problemer i ettertid. De begynner igjen, orker ikke seponeringsproblemene som kan bestå av sterk indre uro, psykisk ubalanse, aggresjon bl.a.

På Cipramil hadde jeg ikke slike problemer ved slutt. På

Efexor har det vært et lite helvete. Har gradvis blitt bedre måned for måned. Hadde jeg ikke lest om andre erfaringer, ville jeg istedet trodd jeg var i ferd med å bli spik pinne gal.

[Gjest tenk deg godt om]

Jeg gikk på cipramil en periode for noen år siden, da trappet jeg ned og det gikk egentlig fint. Begynte med den igjen i desember i fjor og nå vil jeg i hvert fall la det gå lang tid til jeg slutter. Jeg var så forferdelig deprimert og plaget med angst i fjor at tanken på å oppleve det marerittet igjen er ikke noe særlig. Jeg har aldri tatt mer enn 20 mg om dagen. Du må være forberedt på at angsten kan komme senere i livet og selvom man kjenner den er den ikke alltid mulig å styre selv, det er likevel mange ting man kan gjøre.