Hva feiler meg................

[mikkey]

Alt har gått så bra i sommer, Startet med nedtrapping på medisin og det så ut til og gå greit, helt til her om dagen.

Vi fikk en melding på telefonen ifra et vennepar, som vi ikke syntes var morsom. Kritikk av våre barn. Og tenk ifra våre beste venner. Hvorfor har de ikke sagt noe før, hvorfor ringte de ikke istede, hvorfor akkuratt nå, hvorfor, hvorfor--------------.

Alt faller sammen. Føler vi ikke har noen venner lenger, kun gode kolleger på jobb, men det er liksom ikke nok.

Kan ikke stå og snakke med andre uten at de tror vi baksnakker de, osv..

Hva skal vi gjøre.

Føler at alt har falt sammen. Det som så ut til og bli en fin sommer, og nå er alt bare drit. Har bare lyst til og skulke jobben, og ligge under dyna og sove, sove, sove.

Hva skal jeg gjøre..

Verden faller sammen og jeg er midt i den. Hva feiler det meg.....Hva galt har jeg gjort som fortjener og ha det slik...........Hvorfor kan jeg aldri få fred........og ha det bra med meg selv og med andre.Er det meg og mine det er noe feil med????????

[Gjest ettskritthitogettskrittditg]

Det virker på meg som om du har en eller annen depresjon og dessuten er du følelsesmessig litt for opptatt/fiksert på hva andre synes og mener.

Det er vondt, men hvordan kan ett vennepar sine meninger om barna deres velte hele livet ditt?

Du har sikkert ikke gjort deg fortjent til å ha det vondt eller vanskelig i større grad enn det en del av oss andre her inne har. Det er kanskje en dårlig trøst, men endringer i slike situasjoner kan man kun gjøre selv, seff med litt støtte og hjelp underveis.

Men det kreves virkelig krafttak og en enorm vilje hvis man skal endre kurs i forhold til en del av de tingene vi her inne sliter med.

Piller løser ikke dette for deg, kan kanskje være en støttespiller en stund. Men ting har en tendens til å vende tilbake. Du må ønske endring, sette målene klare og jobbe mot dem. Ett skritt av gangen. Det koster.....

Noen ganger føles det som om det ikke vil være verdt det, men det er faktisk eneste løsningen, hvis man virkelig vil at ting skal endres. Det som er det mest slitsomme er jo at man som regel føler at man er uten krefter i utgangspunktet. Hos de fleste av oss er det en skapt følelse og vi klarer faktisk mer enn vi tror. Viljen er en enorm kraft.

Så reis deg, ta tak, ett skritt av gangen. Vival og valium som du nevner i ett annet innlegg her løser ingenting. De er beroligende medikamenter og skaper ofte ett tilleggsproblem for deg i likhet med alkohol, smertestillende, sovemedisiner etc, fordi du må ha mer og mer for å få den beroligende effekten de ga deg i starten.

Jeg tror du trenger litt sortering av hva som er viktig og mindre viktig før du tar fatt på jobben.

Lykke til!