Alvorlig deprimert

[threzi]

I flere samtaler med ei i behandlingsgruppa mi og psykolgen som jobber der jeg er innlagt, har kommet fram til at jeg er alvorlig deprimert. Min faste behandler er på ferie, så psykologen stepet inn. Når jeg er så deprimert som jeg er nå så tar det lang tid før jeg svarer på spørsmål, noen ganger svarer jeg ikke i det hele tatt.

For meg er alt svart for tiden, jeg ser ikke noen mening med livet i det hele tatt. Jeg blir irritert over den minste ting, og føler at alle sammen ler av meg, og svikter meg. I dagboken min skriver jeg bare om hvordan jeg skal ta livet mitt osv. Jeg orker nesten ingenting, i går brukte jeg en hel dag på å gå til butikken. Noe jeg klarte med følge av en vikar. På kvelden i går satt jeg sammen med en psykolg student å så tv, det var to morsomme programmer. Jeg klarte ikke en gang å le, jeg forstod ikke hva som var så utrolig artig. For meg virket det helt bortkastet, så husker jeg ikke noe særlig av programene heller.

Jeg har bedt om å få bearbeidet overgrepene i barndommen min, og nå ser det ut til at det ikke vil skje. Det er jo så typsik, de mener jeg bør fokusere på fremtiden og legge fortiden bak meg. Men hvordan i skal jeg klare det når fortiden forfølger meg både i våken tilstand og i drømme? Jeg har tenkt å søke om erstatting for overgrepene, og da kunne ei i gruppa mi fortelle meg at jeg kom til å få det bedre med meg selv? Penger kan ikke få meg til å føle meg bedre. Ikke på noen vis. Jeg blir så sint at jeg ser rødt. For mye vil jo ordne seg når man har penger mellom hendene. For noe tull sier jeg...

Noen ganger får jeg fullstendig panikk for å bevege meg utenfor rommmet mitt. Det er stor ute plass der jeg er innlagt, men noen ganger klarer jeg ikke å gå ut. Jeg er redd for at en hvis person skal stå utenfor døren når jeg går ut. Så det ender med at jeg låser døra til rommet mitt og ligger på senga. Og hvis det er for mye folk da er det også slik. Da føler jeg at alle sammen ser på meg og ler av meg.

Enkelte personer vil ikke treffe meg når jeg er deprimert, og det kan jeg forstå også, men det sårer meg noe veldig.

Psykolgen sa til meg at han ville sende meg til et psykiatrisk sykehus for en periode, men han kunne ikke gjøre det fordi min faste behandler ikke er tilstedet. For jeg har alt for mye selvmordstanker til å være der jeg er innlagt. Dette er helt for jævlig. Eneste jeg vil er å si hadet til verden, og håpe at alle mine plager slipper taket da. Men gjør dem egentlig det???

[Gjest Windsong]

Kjenner meg mye igjen i det du skriver. Er veldig deprimert om dagen selv, og det å komme seg ut av huset... Ja... Det er et mareritt, bruker laaang tid på selv det minste ærend.

Om du trenger en sykehusinnleggelse, så kan vel psykologen ordne det igjennoom en annen lege enn din faste om nødvendig? Legevakten?

Det rådet jeg får er at jeg bør prøve å holde meg i litt aktivitet, sette meg SMÅ mål hver dag - ikke bare ligge i senga mi. Det skal virke tankeavsporende, men jeg vet hvor forbannet vanskelig det er når man er så langt nede!

Jeg har også myyye tanker om å ta livet mitt, og dagboka mi er full av planer... Men jeg fikk høre av noen at å ta livet er en PERMANENT løsning på et overveiende sannsynlig (forhåpentligvis for jeg føler det heller ike sånn) ikke-permanent problem. Jeg håper i alle fall du blir her i så mange år som du egentlig er tildelt!

Sender deg en medfølende trøsteklem!

[Gjest trrrish]

VÆNNEN!

Jeg synes ikke du skal dø. Du kommer deg over denne kneika! Smerten vil letne, det lover jeg deg, kjære lille gode venn.

jeg skal støtte deg for alltid!! Er utrolig glad i deg. Jeg ville blitt sønderknust om du døde, fullstendig sønderknust.

Dessuten er du en flott jente, ingen er så SNILL som deg! Så du fortjener et godt og langt liv.

Kanskje er du ekstra deppa nå fordi du fikk høre du ikke får bearbeide overgrepene. Du får snakke mer med dem om hvordan du føler det og høre hva dem mener.

Er dødsglad i deg vennen!!!!!

*HUNDRE KLEMMER*

[threzi]

Mange takk for svarene.

Fint at du forstår hvordan jeg har det Windsong!

Trrish, jeg er glad i deg også. Du får meg til å holde ut. Klemmer

[threzi]

VÆNNEN!

Jeg synes ikke du skal dø. Du kommer deg over denne kneika! Smerten vil letne, det lover jeg deg, kjære lille gode venn.

jeg skal støtte deg for alltid!! Er utrolig glad i deg. Jeg ville blitt sønderknust om du døde, fullstendig sønderknust.

Dessuten er du en flott jente, ingen er så SNILL som deg! Så du fortjener et godt og langt liv.

Kanskje er du ekstra deppa nå fordi du fikk høre du ikke får bearbeide overgrepene. Du får snakke mer med dem om hvordan du føler det og høre hva dem mener.

Er dødsglad i deg vennen!!!!!

*HUNDRE KLEMMER*

jeg tror jeg tar kontakt med smi, og får det bearbeidet der. de har jo erfaring selv når det gjelder incest. jeg vet ikke jeg får se hva jeg gjør.

glad i deg!