bare tanker fra ei med en guffen følelse

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg er ei voksen kvinne i 20-årene. Størstedelen av livet mitt har jeg slitt med psykiske problem.

For en måned siden fikk jeg innvilget attføring. Kurset jeg skal ta er ikke godkjent av aetet ennå, så det går jeg og venter på.

I mellomtiden bor jeg hjemme hos foreldrene mine. Dette er en uholdbar situasjon for oss. Broren min og kjæresten hans har også flyttet hjem mens de leter etter plass å bo.

Det jeg føler, er at de ikke har noe godt bilde av meg. Tidligere har jeg nok vært manipulativ og herset med folk. Og nå i ettertid kan jeg jo si det, men det var da jeg var syk. Jeg innser mine handlinger, hvordan jeg har vært, men det kan jeg ikke gjøre noe med nå. Ikke annet enn å avstå fra sånne handlinger nå og i ettertid.

På kurset møter jeg nye folk, de aksepterer meg for den jeg er og jeg blomstrer i deres nærver. Hjemme føler jeg meg som en byrde. Broren min er sur mot meg, min mor er forutinntatt og jeg går rundt med en stor klump inne i meg og føler dette.

Jeg har aldri følt meg sett hjemme. Min bror er elsket og respektert av mine foreldre jeg er bare en "person". Har noen venner som har gått hjemme hos meg i oppveksten og som har reagert på forskjellsbehandling. Føler mye på det nå, men distanserer meg fra det siden jeg har blitt så voksen. Ikke lett når man bor hjemme da.

Var jeg en jævel, eller var jeg sånn også fordi jeg ikke ble sett? Kan jeg uten videre kalles for en jævel?

Møter mange mennesker som får meg til å føle meg betydningsfull for tida. Hjemme føler jeg meg betydningsløs. Min mor og min far og også min bror har vært aggressive mot meg opp gjennom uten at jeg har skjønt hvorfor. Er det fordi jeg var så vanskelig (slik som de sier) eller var jeg vanskelig fordi de ikke var snille mot meg?

Vanskelig å si. Min barndomsvennine sier at hun husker jeg knyttet meg når min mor var i nærheten en gang noen skrøt av meg.

Disse menneskene får meg til å føle meg liten. Men har jeg bare fortjent det??

Andre ser på meg på en helt annen måte.

Det er vondt at man ikke kan ha det fint sammen med sine nærmeste.

[Soria]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, men i mitt tilfelle gjelder det bare faren min. Jeg bodde hos ham en stund som ung voksen og opplevde det slik som du beskriver. Jeg var ikke så syk da som jeg skulle bli senere. Da bodde jeg ikke hos ham lenger, men i nærheten av moren min. Hun har stilt opp hele tiden jeg har vært sykest, og jeg har ikke vært lett å forholde seg til. Faren min bidro til at jeg ble syk, moren min bidro til at jeg ble friskere. Det er ikke din skyld, akkurat som det ikke var min.

Jeg har ikke hatt kontakt med faren min på noen år, og jeg tror at det er sunnest for meg. Jeg kommer snart til å flytte lenger unna der min mor bor, men vi vil alltid ha et godt forhold oss i mellom.

En ting er i hvert fall sikkert. Det er ikke alltid så enkelt med familie.

[frosken]

Familier er komplekse systemer - alle påvirker alle til enhver tid...

Derfor gir det ikke så stor mening å lure på om det var de eller du som var "skyld" i at relasjonene ikke er blitt så gode - sannsynligvis har dere påvirket hverandre gjensidig på en ikke-konstruktiv måte.

Det virker som om det fortsatt er slik. Du sier at du føler at de ikke har et godt bilde av deg - og gjennom det du skriver her så får jeg inntrykk av at du heller ikke har noe godt bilde av dem.

Noen ganger hjelper det å snakke om slike ting i en familie - andre ganger fungerer det ikke så godt fordi de ulike medlemmene føler at andre beskylder dem for ting de ikke føler stemmer. Jeg vet ikke hvordan dere har det - men kanskje kan du forsøke å snakke litt om dette hjemme? Si som du sa her, at du ikke kan gjøre noe mer fortiden - kun med fremtiden - og at du håper at de kan se på deg med en positiv innstilling fremover.

Å flytte hjemmefra vil sikkert bedre situasjonen noe for dere alle - og så er det bra at du får positiv feedback fra andre du omgås!

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, men i mitt tilfelle gjelder det bare faren min. Jeg bodde hos ham en stund som ung voksen og opplevde det slik som du beskriver. Jeg var ikke så syk da som jeg skulle bli senere. Da bodde jeg ikke hos ham lenger, men i nærheten av moren min. Hun har stilt opp hele tiden jeg har vært sykest, og jeg har ikke vært lett å forholde seg til. Faren min bidro til at jeg ble syk, moren min bidro til at jeg ble friskere. Det er ikke din skyld, akkurat som det ikke var min.

Jeg har ikke hatt kontakt med faren min på noen år, og jeg tror at det er sunnest for meg. Jeg kommer snart til å flytte lenger unna der min mor bor, men vi vil alltid ha et godt forhold oss i mellom.

En ting er i hvert fall sikkert. Det er ikke alltid så enkelt med familie.

Takk for at du delte dette med meg.

Noen ganger håper jeg inderlig at det er meg det er noe med og ikke dem. Det blir for vondt hvis det er dem. Da blir jeg liksom avvist på "ordentlig". Hadde det vært meg, så kunne jeg bare skjerpa meg eller tilpasset meg dem..

Kanksje det er begge i samspill med hverandre. Men hvorfor ble jeg psyk? Kan ikke skylde på dem, men samtidig så vet jeg at der er en del ustabilitet ute og går som får en til å føle skyld på en måte..folk er sinte på hverdandre feks, uten å si hvorfor.

Vet ikke jeg. Men kanskje det er folk sin gamle oppfatning av feks forutintatthet fra gamle dager som gjør det? Får denne følelsen også blant gamle venner (der slipper jeg ikke til når jeg vil prate fordi de er så vant til at jeg er stille) Men egentlig så er jeg ganske livlig av meg. Slik opplever jeg det nå blant nye mennesker i hvertfall..

[Gjest ikke undertegnet]

Familier er komplekse systemer - alle påvirker alle til enhver tid...

Derfor gir det ikke så stor mening å lure på om det var de eller du som var "skyld" i at relasjonene ikke er blitt så gode - sannsynligvis har dere påvirket hverandre gjensidig på en ikke-konstruktiv måte.

Det virker som om det fortsatt er slik. Du sier at du føler at de ikke har et godt bilde av deg - og gjennom det du skriver her så får jeg inntrykk av at du heller ikke har noe godt bilde av dem.

Noen ganger hjelper det å snakke om slike ting i en familie - andre ganger fungerer det ikke så godt fordi de ulike medlemmene føler at andre beskylder dem for ting de ikke føler stemmer. Jeg vet ikke hvordan dere har det - men kanskje kan du forsøke å snakke litt om dette hjemme? Si som du sa her, at du ikke kan gjøre noe mer fortiden - kun med fremtiden - og at du håper at de kan se på deg med en positiv innstilling fremover.

Å flytte hjemmefra vil sikkert bedre situasjonen noe for dere alle - og så er det bra at du får positiv feedback fra andre du omgås!

Takk for svar

Ja vi har nok gjensidig påvirket hverandre på en litt destruktiv måte og det hjelper heller ikke å legge skylda på andre, det kommer det ingenting godt ut av.

Jeg kommer til å flytte ca to timer unna når jeg skal studere og ukependle. Det går nok bedre. Får ikke bostøtte fra aetat hvis jeg ikke flytter til studiestedet...Har studert der før og det knytter seg litt vonde følelser til plassen fordi forrige gang jeg bodde der hadde jeg det svært vanskelig.

Men heller det en å slite noe innihampen med økonomien..

igjen takk for at du svarte..godt at noen bryr seg

[frosken]

Takk for svar

Ja vi har nok gjensidig påvirket hverandre på en litt destruktiv måte og det hjelper heller ikke å legge skylda på andre, det kommer det ingenting godt ut av.

Jeg kommer til å flytte ca to timer unna når jeg skal studere og ukependle. Det går nok bedre. Får ikke bostøtte fra aetat hvis jeg ikke flytter til studiestedet...Har studert der før og det knytter seg litt vonde følelser til plassen fordi forrige gang jeg bodde der hadde jeg det svært vanskelig.

Men heller det en å slite noe innihampen med økonomien..

igjen takk for at du svarte..godt at noen bryr seg

Det er heldigvis ikke gitt at en ny periode på samme sted vil gi like vonde opplevelser...

Pleier du vanligvis å skrive under et annet nick? Lurer bare litt på om du er den jeg tror du er :-) (Du trenger selvfølgelig ikke å svare på dette!)

[Gjest ikke undertegnet]

Det er heldigvis ikke gitt at en ny periode på samme sted vil gi like vonde opplevelser...

Pleier du vanligvis å skrive under et annet nick? Lurer bare litt på om du er den jeg tror du er :-) (Du trenger selvfølgelig ikke å svare på dette!)

Hei til deg også, frosk ;-)