Menn: Hva gjør dere i kampen mot undertrykkelse av kvinner og barn?

[Sør]

Jeg rettet henvendelsen og innlegget til menn av den grunn at kvinner er engasjert på mange plan når det gjelder vold mot kvinner og barn.

Det er dessverre slik og påfallende synes jeg, at menn ikke er like ivrige på denne banen.

Selvsagt er det et offentlig anliggende å beskytte kvinner og barn mot galninger samt juridisk gripe inn overfor sistnevnte - men:

Er ganske sikker på at en form for nei-til-vold-bevegelse / et klarere nei-til-vold-ståsted som springer ut fra et maskulint ståsted, altså en synliggjøring av et viktig standpunkt, vil kunne gi effekt overfor andre og mer eller mindre ustabile menn. Så lenge ikke-voldelige menn ikke sier noe, men overlater en slik arena til kvinner, kan det kanskje sies å være et stilltiende, om ikke akkurat samtykke, så ihvertfall, en implisitt melding om at dette sant å si ikke er så viktig.

Vold mot kvinner og barn er et alvorlig og ikke kulturelt avgrenset problem. I en stadig mer opphetet debatt på nasjonalt og internasjonalt plan om religiøse / kulturelle forskjeller og menneskeverd, vil jeg si at det overordnede problemet er en undertrykkende _manns_-u-kultur, uansett nasjonalitet og religion.

Og det vil vel ingen skikkelige mannfolk være bekjent av å ikke ta tydelig avstand fra?

Det er ikke noe man kan være bekjent av ikke å ta avstand fra, uavhengig av om man er mann eller kvinne.

Her er det faktisk deg som forbinder maskulinitet med vold. Det rette er selvsagt å slå ned på vold, uavhengig av kjønn, rase, legning, osv.

Med vennlig hilsen

[Gjest kari trestakk]

Det er ikke noe man kan være bekjent av ikke å ta avstand fra, uavhengig av om man er mann eller kvinne.

Her er det faktisk deg som forbinder maskulinitet med vold. Det rette er selvsagt å slå ned på vold, uavhengig av kjønn, rase, legning, osv.

Med vennlig hilsen

Slik det innledende oppslaget viser er vold mot kvinner og barn i likhet med annen vold mot kvinner og barn - verden rundt - noe som (stort sett) utøves av menn.

Det betyr at arbeide mot og tiltak primært må rettes mot menn og den måte disse mennene "tenker" på.

[Sør]

Slik det innledende oppslaget viser er vold mot kvinner og barn i likhet med annen vold mot kvinner og barn - verden rundt - noe som (stort sett) utøves av menn.

Det betyr at arbeide mot og tiltak primært må rettes mot menn og den måte disse mennene "tenker" på.

Hei,

Jo, men det er de mennene som slår det er noe alvorlig galt med, og ikke "alle andre menn".

Hvis ikke blir det som å sende deg på "anti-nazist kurs" fordi mange hvite kvinner ble nazister i Tyskland under 2. VK.

Ved å assossiere "menn og vold" (eller "innvandrere og vold") risikerer du bare å trykke fra deg de mennene som ellers ville spilt på lag med deg. Det er feil strategi - fokuser på volden, ikke kjønnet.

Med vennlig hilsen

[Gjest philosophicum]

Hei,

Jo, men det er de mennene som slår det er noe alvorlig galt med, og ikke "alle andre menn".

Hvis ikke blir det som å sende deg på "anti-nazist kurs" fordi mange hvite kvinner ble nazister i Tyskland under 2. VK.

Ved å assossiere "menn og vold" (eller "innvandrere og vold") risikerer du bare å trykke fra deg de mennene som ellers ville spilt på lag med deg. Det er feil strategi - fokuser på volden, ikke kjønnet.

Med vennlig hilsen

Er du ute av stand til å diskutere enkeltsaker i større og mindre perspektiv i og med at du notorisk kommer med det ene mer absurde eksemplet etter det andre i et, sannsynligvis, forsøk på å vise at det finnes én universell regel for alt mellom himmel og jord?

[Sør]

Er du ute av stand til å diskutere enkeltsaker i større og mindre perspektiv i og med at du notorisk kommer med det ene mer absurde eksemplet etter det andre i et, sannsynligvis, forsøk på å vise at det finnes én universell regel for alt mellom himmel og jord?

Nei.

Med vennlig hilsen

[Gjest tod]

Jeg rettet henvendelsen og innlegget til menn av den grunn at kvinner er engasjert på mange plan når det gjelder vold mot kvinner og barn.

Det er dessverre slik og påfallende synes jeg, at menn ikke er like ivrige på denne banen.

Selvsagt er det et offentlig anliggende å beskytte kvinner og barn mot galninger samt juridisk gripe inn overfor sistnevnte - men:

Er ganske sikker på at en form for nei-til-vold-bevegelse / et klarere nei-til-vold-ståsted som springer ut fra et maskulint ståsted, altså en synliggjøring av et viktig standpunkt, vil kunne gi effekt overfor andre og mer eller mindre ustabile menn. Så lenge ikke-voldelige menn ikke sier noe, men overlater en slik arena til kvinner, kan det kanskje sies å være et stilltiende, om ikke akkurat samtykke, så ihvertfall, en implisitt melding om at dette sant å si ikke er så viktig.

Vold mot kvinner og barn er et alvorlig og ikke kulturelt avgrenset problem. I en stadig mer opphetet debatt på nasjonalt og internasjonalt plan om religiøse / kulturelle forskjeller og menneskeverd, vil jeg si at det overordnede problemet er en undertrykkende _manns_-u-kultur, uansett nasjonalitet og religion.

Og det vil vel ingen skikkelige mannfolk være bekjent av å ikke ta tydelig avstand fra?

"Er ganske sikker på at en form for nei-til-vold- bevegelse / et klarere nei-til-vold-ståsted som springer ut fra et maskulint ståsted, altså en synliggjøring av et viktig standpunkt, vil kunne gi effekt overfor andre og mer eller mindre ustabile menn."

Jeg tror "holdningsendringer" påvirker voldsutøvelse i svært liten grad. Årsakene til at et menneske bruker vold er sammensatte og stikker dypere enn som så - i de aller fleste tilfeller tror jeg nok oppvekstvilkår har mye å si. Dessuten er det nok utopisk å tro at vi noensinne vil få et samfunn fritt for vold, derfor er det viktig med adekvate reaksjoner fra politiet.

Jeg har ingen problemer med å være enig i at menn står for den overveiende andelen av fysisk vold. Jeg syns likevel jeg ser en tendens til en uheldig form for projeksjon, der aggresjon og vold knyttes til menn (overgripere) og passivitet og hjelpesløshet knyttes til kvinner (ofre). Jeg kan ikke se annet enn at begge kjønn blir tapere hvis man opererer ut fra et slikt tvedelt verdensbilde.

Vold utført av kvinner er økende, og overgrep kan utføres også uten fysisk vold. Flere nyere undersøkelser viser at i kanskje så mange som nær opp mot havlparten av tilfeller der menn har vært utsatt for seksuelle overgrep i berndomen, har overgrepet vært utført av en kvinne, i noen tilfeller mor. Dette er noe vi omtrent aldri hører noe om; de fleste incestsentre er som regel utelukkende for kvinner og avviser menn. Mitt poeng er at også menn kan være ofre, også kvinner kan være overgripere - men slik holdningene er i dag, blir dette i svært liten grad sett av samfunnet. Menn som har vært utsatt for slike overgrep har det ofte meget vanskelig.

Og for ordens skyld: dette er på ingen måte et forsøk på å skyve skylda over på kvinnene, de fleste overgripere _er_ menn. Jeg ønsker bare å modifisere din polariserte framstilling. Når du implisitt gjør menn som gruppe ansvarlig for enkelte individers vold, opererer du med et stereotypt og temmelig sementert syn på kjønnene. Som du sikkert er på det reine med har en viktig kampsak innafor (deler av) den feministiske bevegelsen gått ut på å få et fokus vekk fra kategoriseringer betinga av kjønn.

[jacob]

Synes du innholdet er uinteressant? Uavhengig av framstillingsformen?

Temaet er viktig, men den tynne, ensidige og lite informative fremstillingsmåten perverterer innholdet. Mange lesere trekker utvilsomt konklusjoner som artikkelen ikke gir grobunn for.

[Sør]

"Er ganske sikker på at en form for nei-til-vold- bevegelse / et klarere nei-til-vold-ståsted som springer ut fra et maskulint ståsted, altså en synliggjøring av et viktig standpunkt, vil kunne gi effekt overfor andre og mer eller mindre ustabile menn."

Jeg tror "holdningsendringer" påvirker voldsutøvelse i svært liten grad. Årsakene til at et menneske bruker vold er sammensatte og stikker dypere enn som så - i de aller fleste tilfeller tror jeg nok oppvekstvilkår har mye å si. Dessuten er det nok utopisk å tro at vi noensinne vil få et samfunn fritt for vold, derfor er det viktig med adekvate reaksjoner fra politiet.

Jeg har ingen problemer med å være enig i at menn står for den overveiende andelen av fysisk vold. Jeg syns likevel jeg ser en tendens til en uheldig form for projeksjon, der aggresjon og vold knyttes til menn (overgripere) og passivitet og hjelpesløshet knyttes til kvinner (ofre). Jeg kan ikke se annet enn at begge kjønn blir tapere hvis man opererer ut fra et slikt tvedelt verdensbilde.

Vold utført av kvinner er økende, og overgrep kan utføres også uten fysisk vold. Flere nyere undersøkelser viser at i kanskje så mange som nær opp mot havlparten av tilfeller der menn har vært utsatt for seksuelle overgrep i berndomen, har overgrepet vært utført av en kvinne, i noen tilfeller mor. Dette er noe vi omtrent aldri hører noe om; de fleste incestsentre er som regel utelukkende for kvinner og avviser menn. Mitt poeng er at også menn kan være ofre, også kvinner kan være overgripere - men slik holdningene er i dag, blir dette i svært liten grad sett av samfunnet. Menn som har vært utsatt for slike overgrep har det ofte meget vanskelig.

Og for ordens skyld: dette er på ingen måte et forsøk på å skyve skylda over på kvinnene, de fleste overgripere _er_ menn. Jeg ønsker bare å modifisere din polariserte framstilling. Når du implisitt gjør menn som gruppe ansvarlig for enkelte individers vold, opererer du med et stereotypt og temmelig sementert syn på kjønnene. Som du sikkert er på det reine med har en viktig kampsak innafor (deler av) den feministiske bevegelsen gått ut på å få et fokus vekk fra kategoriseringer betinga av kjønn.

Godt skrevet!

Meget godt skrevet, faktisk!

Med vennlig hilsen

[Gjest kari trestakk]

"Er ganske sikker på at en form for nei-til-vold- bevegelse / et klarere nei-til-vold-ståsted som springer ut fra et maskulint ståsted, altså en synliggjøring av et viktig standpunkt, vil kunne gi effekt overfor andre og mer eller mindre ustabile menn."

Jeg tror "holdningsendringer" påvirker voldsutøvelse i svært liten grad. Årsakene til at et menneske bruker vold er sammensatte og stikker dypere enn som så - i de aller fleste tilfeller tror jeg nok oppvekstvilkår har mye å si. Dessuten er det nok utopisk å tro at vi noensinne vil få et samfunn fritt for vold, derfor er det viktig med adekvate reaksjoner fra politiet.

Jeg har ingen problemer med å være enig i at menn står for den overveiende andelen av fysisk vold. Jeg syns likevel jeg ser en tendens til en uheldig form for projeksjon, der aggresjon og vold knyttes til menn (overgripere) og passivitet og hjelpesløshet knyttes til kvinner (ofre). Jeg kan ikke se annet enn at begge kjønn blir tapere hvis man opererer ut fra et slikt tvedelt verdensbilde.

Vold utført av kvinner er økende, og overgrep kan utføres også uten fysisk vold. Flere nyere undersøkelser viser at i kanskje så mange som nær opp mot havlparten av tilfeller der menn har vært utsatt for seksuelle overgrep i berndomen, har overgrepet vært utført av en kvinne, i noen tilfeller mor. Dette er noe vi omtrent aldri hører noe om; de fleste incestsentre er som regel utelukkende for kvinner og avviser menn. Mitt poeng er at også menn kan være ofre, også kvinner kan være overgripere - men slik holdningene er i dag, blir dette i svært liten grad sett av samfunnet. Menn som har vært utsatt for slike overgrep har det ofte meget vanskelig.

Og for ordens skyld: dette er på ingen måte et forsøk på å skyve skylda over på kvinnene, de fleste overgripere _er_ menn. Jeg ønsker bare å modifisere din polariserte framstilling. Når du implisitt gjør menn som gruppe ansvarlig for enkelte individers vold, opererer du med et stereotypt og temmelig sementert syn på kjønnene. Som du sikkert er på det reine med har en viktig kampsak innafor (deler av) den feministiske bevegelsen gått ut på å få et fokus vekk fra kategoriseringer betinga av kjønn.

/Når du implisitt gjør menn som gruppe ansvarlig for enkelte individers vold, opererer du med et stereotypt og temmelig sementert syn på kjønnene./

Det er for dumt hvis du leser meg slik. Jeg vil si at det faller på sin egen urimelighet dersom du vrir det til at jeg "beskylder" alle menn for å være voldelige eller en ensartet gruppe. Det gjør jeg ikke og trenger da heller ikke forsvare meg mot det du sier.

Derimot er det sikkert riktig det du sier om at ekstremt voldelige menn selv har vært utsatt for overgrep i barndommen. Det kan til nød være en delvis forklaring på voldelig og farlig atferd.

Imidlertid forventes det av alle samfunnsborgere at man vet forskjell på rett og galt. Så også med ofre for evt. ulykkelig barndom.

En skulle kanskje for øvrig tro at ulykkelig barndom ville gjøre disse fedrene omsorgsfulle overfor eget avkom og ikke tvert om skape så mye smerte og redsel som mange lider under:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=75609

Til slutt: Er du enig eller uenig i at det er mulig for menn å tydelig vise hva menn mener om andre menns galskap?

[Sør]

/Når du implisitt gjør menn som gruppe ansvarlig for enkelte individers vold, opererer du med et stereotypt og temmelig sementert syn på kjønnene./

Det er for dumt hvis du leser meg slik. Jeg vil si at det faller på sin egen urimelighet dersom du vrir det til at jeg "beskylder" alle menn for å være voldelige eller en ensartet gruppe. Det gjør jeg ikke og trenger da heller ikke forsvare meg mot det du sier.

Derimot er det sikkert riktig det du sier om at ekstremt voldelige menn selv har vært utsatt for overgrep i barndommen. Det kan til nød være en delvis forklaring på voldelig og farlig atferd.

Imidlertid forventes det av alle samfunnsborgere at man vet forskjell på rett og galt. Så også med ofre for evt. ulykkelig barndom.

En skulle kanskje for øvrig tro at ulykkelig barndom ville gjøre disse fedrene omsorgsfulle overfor eget avkom og ikke tvert om skape så mye smerte og redsel som mange lider under:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=75609

Til slutt: Er du enig eller uenig i at det er mulig for menn å tydelig vise hva menn mener om andre menns galskap?

Hei,

Du skriver: "Til slutt: Er du enig eller uenig i at det er mulig for menn å tydelig vise hva menn mener om andre menns galskap?"

Selvsagt er det mulig for menn; det er faktisk en plikt. Men det er like mye/lite en plikt for kvinner generelt å vise dette ovenfor andre menn.

Dette er en plikt vi har som *mennesker*, og ikke som "menn", "kvinner", "svarte" eller "hvite". Det er en plikt ALLE har.

Med vennlig hilsen

[Gjest kari trestakk]

Hei,

Du skriver: "Til slutt: Er du enig eller uenig i at det er mulig for menn å tydelig vise hva menn mener om andre menns galskap?"

Selvsagt er det mulig for menn; det er faktisk en plikt. Men det er like mye/lite en plikt for kvinner generelt å vise dette ovenfor andre menn.

Dette er en plikt vi har som *mennesker*, og ikke som "menn", "kvinner", "svarte" eller "hvite". Det er en plikt ALLE har.

Med vennlig hilsen

Er det mulig??

Det du sier er trivielt og intetsigende.

[Sør]

Er det mulig??

Det du sier er trivielt og intetsigende.

Det er verken mer eller mindre intetsigende eller trivielt enn det du påstår.

Med vennlig hilsen

[Gjest Mister mister]

Det samme som kvinner -innfører strengere straffer for trusler og vold. Forsøker å finne gode sikringgstiltak for å beskytte uskyldige.

Dette for å beskytte og redusere tilfeller av vold mot kvinner og barn.

Men skal vi få ryddet ordentlig opp i problemet, så må det også være lov til å spørre hvorfor ting skjer.

[Gjest tod]

/Når du implisitt gjør menn som gruppe ansvarlig for enkelte individers vold, opererer du med et stereotypt og temmelig sementert syn på kjønnene./

Det er for dumt hvis du leser meg slik. Jeg vil si at det faller på sin egen urimelighet dersom du vrir det til at jeg "beskylder" alle menn for å være voldelige eller en ensartet gruppe. Det gjør jeg ikke og trenger da heller ikke forsvare meg mot det du sier.

Derimot er det sikkert riktig det du sier om at ekstremt voldelige menn selv har vært utsatt for overgrep i barndommen. Det kan til nød være en delvis forklaring på voldelig og farlig atferd.

Imidlertid forventes det av alle samfunnsborgere at man vet forskjell på rett og galt. Så også med ofre for evt. ulykkelig barndom.

En skulle kanskje for øvrig tro at ulykkelig barndom ville gjøre disse fedrene omsorgsfulle overfor eget avkom og ikke tvert om skape så mye smerte og redsel som mange lider under:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=75609

Til slutt: Er du enig eller uenig i at det er mulig for menn å tydelig vise hva menn mener om andre menns galskap?

"Er du enig eller uenig i at det er mulig for menn å tydelig vise hva menn mener om andre menns galskap?"

1) Ja, det er selvsagt mulig - men jeg tror det er fånyttes og naivt. Dette dreier seg ikke om å være for eller imot vold. Alle er imot vold - sannsynligvis også de aller fleste voldsutøvere hvis du spør dem. I siste instans tror jeg faktisk denne formen for banal holdningsmarkering kan virke mot sin hensikt ved at det gir en følelse av "at man har gjort noe" mens det i virkeligheten tar fokus vekk fra viktigere underliggende faktorer.

2) Bør menn - i egenskap av å være menn - føle seg forplikta til å gjøre det? Etter min mening: nei. Det er imidlertid vanskelig å tolke deg annetsteds hen enn at du mener svaret på dette er et klart ja. Det er her jeg mener du bedriver en uheldig polarisering mellom kjønnene. Du bruker kjønnstilhørighet som utgangspunkt for generaliseringer, og i sin ytterste konsekvens mener jeg dette er kjønnsundertrykkende - både for kvinner og menn.

Det ble mye gjentakelser fra min side her; det ser ikke helt ut som vi kan eller vil forstå hverandre.

Er du fra Venus, kanskje?

[Gjest kari trestakk]

"Er du enig eller uenig i at det er mulig for menn å tydelig vise hva menn mener om andre menns galskap?"

1) Ja, det er selvsagt mulig - men jeg tror det er fånyttes og naivt. Dette dreier seg ikke om å være for eller imot vold. Alle er imot vold - sannsynligvis også de aller fleste voldsutøvere hvis du spør dem. I siste instans tror jeg faktisk denne formen for banal holdningsmarkering kan virke mot sin hensikt ved at det gir en følelse av "at man har gjort noe" mens det i virkeligheten tar fokus vekk fra viktigere underliggende faktorer.

2) Bør menn - i egenskap av å være menn - føle seg forplikta til å gjøre det? Etter min mening: nei. Det er imidlertid vanskelig å tolke deg annetsteds hen enn at du mener svaret på dette er et klart ja. Det er her jeg mener du bedriver en uheldig polarisering mellom kjønnene. Du bruker kjønnstilhørighet som utgangspunkt for generaliseringer, og i sin ytterste konsekvens mener jeg dette er kjønnsundertrykkende - både for kvinner og menn.

Det ble mye gjentakelser fra min side her; det ser ikke helt ut som vi kan eller vil forstå hverandre.

Er du fra Venus, kanskje?

I og med at du abstraherer bort temaet svarer du... Absolutt.

Venus?