Oppfølgingsrapporter Thailand

[muangthai]

Viser til link lengre ned der diskusjonen har gått om hvem som skal skrive de tre oppfølgingsrapportene.

Sos.arbeider som har skrevet rapporten har også forpliktet seg til at de skal skrive oppfølgingsrapport gjennom teksten de må påføre og undertegne ved notarialbekreftelse av sosialrapport før papirene sendes Thailand.

I tillegg til å bekrefte at de (sos.kontor) er rette instans skal de skrives følgende:

"Social office guarantees to supervise the adoptive placement and make written reports during the second, fourth and sixth monht of placement"

Denne teksten ble krevd på sos.rapporten da vi sendte papirene til Thailand i 2001 og i år 2003.

Så jeg skjønner ikke at noen kan være i tvil om hva som kreves av Thailandske myndigheter.

Ha en god kveld !

[grot]

Det er bare det at når t.o.m VB opplyser at vi selv kan skrive dem, så skaper det litt forvirring kanskje. Og jeg kan liksom ikke få meg til å si at det er sos.kontoret som har skrevet rapporten, når de i praksis bare har skrevet den ordrett inn på sin pc.Men det er mulig at det er bare dette de faktisk er forpliktet til (+ det å ha sett foreldre sammen med barnet) Jeg har i hvertfall tatt kontakt med VB for å fortelle hvordan vi har oppfattet dette. Kanskje kan misforståelsen unngås bare ved at de formulerer seg litt annerledes i brevet vi får??

[Gjest ChiengMai]

Det er bare det at når t.o.m VB opplyser at vi selv kan skrive dem, så skaper det litt forvirring kanskje. Og jeg kan liksom ikke få meg til å si at det er sos.kontoret som har skrevet rapporten, når de i praksis bare har skrevet den ordrett inn på sin pc.Men det er mulig at det er bare dette de faktisk er forpliktet til (+ det å ha sett foreldre sammen med barnet) Jeg har i hvertfall tatt kontakt med VB for å fortelle hvordan vi har oppfattet dette. Kanskje kan misforståelsen unngås bare ved at de formulerer seg litt annerledes i brevet vi får??

Det er vel ikke hvem som har skrevet rapportene som er grunnen til "opprøret", heller at dere velger å ignorere at kurator skal ha møte med foreldre og barn, enten ved hjemmebesøk eller på kontoret.

[Gjest Nassetassen]

Det er bare det at når t.o.m VB opplyser at vi selv kan skrive dem, så skaper det litt forvirring kanskje. Og jeg kan liksom ikke få meg til å si at det er sos.kontoret som har skrevet rapporten, når de i praksis bare har skrevet den ordrett inn på sin pc.Men det er mulig at det er bare dette de faktisk er forpliktet til (+ det å ha sett foreldre sammen med barnet) Jeg har i hvertfall tatt kontakt med VB for å fortelle hvordan vi har oppfattet dette. Kanskje kan misforståelsen unngås bare ved at de formulerer seg litt annerledes i brevet vi får??

Jau er du kjapp som har rukket to rapporter når det ikke er 4 mnd siden dere hadde møte med myndighetene i Thailand enda.

[thaimor]

Det er vel ikke hvem som har skrevet rapportene som er grunnen til "opprøret", heller at dere velger å ignorere at kurator skal ha møte med foreldre og barn, enten ved hjemmebesøk eller på kontoret.

Jeg kommer muligens alt for sent inn i denne "debatten", og har gått glipp av vesentligheter?!

Vil bare fortelle at vårt sos.kontor med kuratorer og hele greia nektet plent å skrive disse rapportene! De hadde ikke tid, påsto de. Muligens kunne de ta det på kveldstid, men da ble det overtid og vi måtte betale fra egen lomme! Både vi og VB lå i stadig telefonforbindelse med dem, men til ingen nytte. Papirene våre lå på vent i _tre_ måneder før de kunne sendes Thail.

Til slutt fikk vi til en ordning med helsesøster. Dette ble godtatt av alle parter.

Hver annen måned var jeg og gutten en tur innom helsestasjonen og pratet med helsesøster en halv times tid. Rapportene skrev jeg selv siden helsesøstra ikke kunne et ord engelsk. Jeg bare leste opp hva som sto (egentlig kunne jeg skrevet hva som helst) mens hun signerte og stemplet på kommunens fineste papir.

Sosialkontoret bekreftet skriftlig at _de_ påtok seg oppfølgingsrapportene, jeg skrev dem, helsesøster signerte og alle levde lykkelige.... men gutten ble sikkert like godt observert av en kjent helsesøster som av en "fremmed" kurator.

Dette var bare ment som et eksempel på at ting ikke alltid må følge A4 formatet for å bli god og riktig informasjon til den som skal ha det.

[grot]

Jau er du kjapp som har rukket to rapporter når det ikke er 4 mnd siden dere hadde møte med myndighetene i Thailand enda.

Det er veldig greitt om du som har en melding direkte til meg og som tydelig kjenner meg godt kunne bruke nicket ditt synes jeg. Og nei, rapporten er ikke ferdig, bare påbegynt, skal være ferdig i slutten av mnd.

[Gjest ChiengMai]

Jeg kommer muligens alt for sent inn i denne "debatten", og har gått glipp av vesentligheter?!

Vil bare fortelle at vårt sos.kontor med kuratorer og hele greia nektet plent å skrive disse rapportene! De hadde ikke tid, påsto de. Muligens kunne de ta det på kveldstid, men da ble det overtid og vi måtte betale fra egen lomme! Både vi og VB lå i stadig telefonforbindelse med dem, men til ingen nytte. Papirene våre lå på vent i _tre_ måneder før de kunne sendes Thail.

Til slutt fikk vi til en ordning med helsesøster. Dette ble godtatt av alle parter.

Hver annen måned var jeg og gutten en tur innom helsestasjonen og pratet med helsesøster en halv times tid. Rapportene skrev jeg selv siden helsesøstra ikke kunne et ord engelsk. Jeg bare leste opp hva som sto (egentlig kunne jeg skrevet hva som helst) mens hun signerte og stemplet på kommunens fineste papir.

Sosialkontoret bekreftet skriftlig at _de_ påtok seg oppfølgingsrapportene, jeg skrev dem, helsesøster signerte og alle levde lykkelige.... men gutten ble sikkert like godt observert av en kjent helsesøster som av en "fremmed" kurator.

Dette var bare ment som et eksempel på at ting ikke alltid må følge A4 formatet for å bli god og riktig informasjon til den som skal ha det.

Nei, alt er ikke A4, dessverre. Men om man ikke av en eller annen grunn kan følge retningslinjene som er gitt bør det gjøres i samråd med VB, syns du ikke?

For dere ordnet det seg jo til slutt, men den frustrasjonen det må ha vært at sosialkontoret rett og slett nektet å skrive de rapportene de skriftlig hadde pålagt seg å skrive kan jeg nok knapt forestille meg.

Vår saksbehandler er veldig interessert i oss og hvordan det går med Lillebror og har tydelig gitt uttrykk for at det er spennende å få følge ham opp litt. Så er møtene også en gylden anledning for oss til å få skryte uhemmet av prakteksemplarene våre. :-)

[grot]

Jeg kommer muligens alt for sent inn i denne "debatten", og har gått glipp av vesentligheter?!

Vil bare fortelle at vårt sos.kontor med kuratorer og hele greia nektet plent å skrive disse rapportene! De hadde ikke tid, påsto de. Muligens kunne de ta det på kveldstid, men da ble det overtid og vi måtte betale fra egen lomme! Både vi og VB lå i stadig telefonforbindelse med dem, men til ingen nytte. Papirene våre lå på vent i _tre_ måneder før de kunne sendes Thail.

Til slutt fikk vi til en ordning med helsesøster. Dette ble godtatt av alle parter.

Hver annen måned var jeg og gutten en tur innom helsestasjonen og pratet med helsesøster en halv times tid. Rapportene skrev jeg selv siden helsesøstra ikke kunne et ord engelsk. Jeg bare leste opp hva som sto (egentlig kunne jeg skrevet hva som helst) mens hun signerte og stemplet på kommunens fineste papir.

Sosialkontoret bekreftet skriftlig at _de_ påtok seg oppfølgingsrapportene, jeg skrev dem, helsesøster signerte og alle levde lykkelige.... men gutten ble sikkert like godt observert av en kjent helsesøster som av en "fremmed" kurator.

Dette var bare ment som et eksempel på at ting ikke alltid må følge A4 formatet for å bli god og riktig informasjon til den som skal ha det.

Noen synes nok det er useriøst å ikke følge opp dette bedre fra sos.kontorets side. Jeg ser det ikke slik, siden jeg har et lite innblikk i den jobben de gjør. Tre oppfølgingsrap med hjemmebesøk krever tross alt en del ressurser. Og hvem er vel mer utålmodige i forhold til sos.kontoret enn oss når det gjelder å få skrevet sos.rapport? Da kan liksom intet skje fort nok....

Våre saksbehandlere synes også at adopsjonssaker er et lite lyspunkt i deres travle hverdag. Jobben deres består av mange tunge saker, der utgangen ikke alltid er særlig positiv, så det skulle bare mangle om ikke adopsjons-sakene er både spennende og positivt arbeid.

Så er det jo ikke slik at jeg har holdt prinsen hjemme slik at ingen skal kunne se han. Tvert imot:-) Vi har vært hos fastlege og helsesøster. Vi har besøkt sos.kontor også, eller dvs ikke bare sos.kontor, vi rusla ned på kommunehuset i lunch-pausa deres og viste han fram for "hele huset". Men formålet med det besøket var jo ikke "Her ser dere oss sammen. Kan vi nå skrive rapportene, siden dere ser han er en harmonisk og fin gutt?" Det var nok mer i retning av "Har ikke jeg verdens flotteste gutt?? Er han ikke det skjønneste...?? Altså det var vel mer en ren skryterunde:-)

Når det gjelder rap.skriving så hadde det vært greitt å overlate dette til sosialkontoret. Med mine engelsk-kunnskaper så tar det laaang tid. Strever med masse fagord og må søke hjelp hos mere kyndige familiemedlemmer. Så det er faktisk ikke så rart at vi har startet opp med andre rapport. Vi vet hva den skal omhandle men venter selvsagt et par uker før siste faktaopplysninger fylles inn (vekt, høyde, ferdigheter osv)

Men klart at det føles godt å kunne skryte uhemmet av sitt lille gull, ingen tvil om det..

[thaimor]

Nei, alt er ikke A4, dessverre. Men om man ikke av en eller annen grunn kan følge retningslinjene som er gitt bør det gjøres i samråd med VB, syns du ikke?

For dere ordnet det seg jo til slutt, men den frustrasjonen det må ha vært at sosialkontoret rett og slett nektet å skrive de rapportene de skriftlig hadde pålagt seg å skrive kan jeg nok knapt forestille meg.

Vår saksbehandler er veldig interessert i oss og hvordan det går med Lillebror og har tydelig gitt uttrykk for at det er spennende å få følge ham opp litt. Så er møtene også en gylden anledning for oss til å få skryte uhemmet av prakteksemplarene våre. :-)

Selvfølgelig skal man følge reglene, når det _er_ fastsatt faste regler.

Vår første adopsjon skjedde i tidsrommet 1995-97, og mye kan være endret siden da.Vi fikk faktisk tips fra VB om å skive rapportene selv. Det var sos.kontoret som nektet å skrive under på min vurdering av saken, samtidig som de nektet å gjøre det selv?!

Selv synes jeg (og trodde) at oppfølgingsrapportene er en del av sosialraporten, der det kreves. Det burde i det minste være i sos.etatens interesse å følge oss opp, siden det hevdes fra visse hold at vi (ungene) senere i livet kan få problemer (?!) ...men det er jo en annen sak

Og ja, det er hyggelig å kunne skryte uhemmet, men enda bedre med en positiv tilhører/tilskuer enn en som gjør jobben motvillig

[thaimor]

Noen synes nok det er useriøst å ikke følge opp dette bedre fra sos.kontorets side. Jeg ser det ikke slik, siden jeg har et lite innblikk i den jobben de gjør. Tre oppfølgingsrap med hjemmebesøk krever tross alt en del ressurser. Og hvem er vel mer utålmodige i forhold til sos.kontoret enn oss når det gjelder å få skrevet sos.rapport? Da kan liksom intet skje fort nok....

Våre saksbehandlere synes også at adopsjonssaker er et lite lyspunkt i deres travle hverdag. Jobben deres består av mange tunge saker, der utgangen ikke alltid er særlig positiv, så det skulle bare mangle om ikke adopsjons-sakene er både spennende og positivt arbeid.

Så er det jo ikke slik at jeg har holdt prinsen hjemme slik at ingen skal kunne se han. Tvert imot:-) Vi har vært hos fastlege og helsesøster. Vi har besøkt sos.kontor også, eller dvs ikke bare sos.kontor, vi rusla ned på kommunehuset i lunch-pausa deres og viste han fram for "hele huset". Men formålet med det besøket var jo ikke "Her ser dere oss sammen. Kan vi nå skrive rapportene, siden dere ser han er en harmonisk og fin gutt?" Det var nok mer i retning av "Har ikke jeg verdens flotteste gutt?? Er han ikke det skjønneste...?? Altså det var vel mer en ren skryterunde:-)

Når det gjelder rap.skriving så hadde det vært greitt å overlate dette til sosialkontoret. Med mine engelsk-kunnskaper så tar det laaang tid. Strever med masse fagord og må søke hjelp hos mere kyndige familiemedlemmer. Så det er faktisk ikke så rart at vi har startet opp med andre rapport. Vi vet hva den skal omhandle men venter selvsagt et par uker før siste faktaopplysninger fylles inn (vekt, høyde, ferdigheter osv)

Men klart at det føles godt å kunne skryte uhemmet av sitt lille gull, ingen tvil om det..

Oi, du med dine engelsk kunnskaper?! Jeg brukte ikke et eneste faguttrykk jeg. Rart adopsjonene gikk i boks ;-)

Med de thailandske rapportene i bakhodet, og deres engelsk ikke minst, tok jeg den biten på strak arm *blunk*

Tror i grunn vi er ganske enige grot. Å bo på en liten plass hvor man treffer "øvrigheta" på butikken og slår av en prat stadig vekk ikke kan sammenlignes med en mer anonym tilværelse i en storby.

[Logitechmusa]

Noen synes nok det er useriøst å ikke følge opp dette bedre fra sos.kontorets side. Jeg ser det ikke slik, siden jeg har et lite innblikk i den jobben de gjør. Tre oppfølgingsrap med hjemmebesøk krever tross alt en del ressurser. Og hvem er vel mer utålmodige i forhold til sos.kontoret enn oss når det gjelder å få skrevet sos.rapport? Da kan liksom intet skje fort nok....

Våre saksbehandlere synes også at adopsjonssaker er et lite lyspunkt i deres travle hverdag. Jobben deres består av mange tunge saker, der utgangen ikke alltid er særlig positiv, så det skulle bare mangle om ikke adopsjons-sakene er både spennende og positivt arbeid.

Så er det jo ikke slik at jeg har holdt prinsen hjemme slik at ingen skal kunne se han. Tvert imot:-) Vi har vært hos fastlege og helsesøster. Vi har besøkt sos.kontor også, eller dvs ikke bare sos.kontor, vi rusla ned på kommunehuset i lunch-pausa deres og viste han fram for "hele huset". Men formålet med det besøket var jo ikke "Her ser dere oss sammen. Kan vi nå skrive rapportene, siden dere ser han er en harmonisk og fin gutt?" Det var nok mer i retning av "Har ikke jeg verdens flotteste gutt?? Er han ikke det skjønneste...?? Altså det var vel mer en ren skryterunde:-)

Når det gjelder rap.skriving så hadde det vært greitt å overlate dette til sosialkontoret. Med mine engelsk-kunnskaper så tar det laaang tid. Strever med masse fagord og må søke hjelp hos mere kyndige familiemedlemmer. Så det er faktisk ikke så rart at vi har startet opp med andre rapport. Vi vet hva den skal omhandle men venter selvsagt et par uker før siste faktaopplysninger fylles inn (vekt, høyde, ferdigheter osv)

Men klart at det føles godt å kunne skryte uhemmet av sitt lille gull, ingen tvil om det..

Som deg er jeg lærer, og jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen i dette med samarbeid med sosialkontoret, men men...

Nå er reglene tydeligvis som de er for Thailand, og dere som adoptanter bør nok følge retningslinjer slik de er gitt selv om dere finner dem aldri så meningsløse. Mener du med hånden på hjertet at du selv er den som skal vurdere viktigheten av kravene som giverlandet setter og så unnlate å følge dem fordi _du_ anser dem for å være uvesentlige? Tror du Thailand som setter kravene ser det som like uvesentlige som du gjør? Smått eller stort, det _er_ respektløst av deg!

Som foreldre kan vi se barna våre som harmoniske uansett, som lærer burde du være den første til å vite at foreldrenes syn ikke alltid stemmer med virkeligheten. Nå sier jeg selvfølgelig ikke at dette gjelder ditt barn, jeg sier det på generelt grunnlag. Å få noen utenforstående til å se dere som familie og få diskutere barnet deres, utvikling, språk etc. burde tas imot som en gylden mulighet til selvutvikling på lik linje som at nyfødte og deres familier følges opp av helsestasjonen de første månedene. En kurator som har to måneder mellom besøkene hos dere vil så absolutt se utviklingen bedre enn dere selv gjør.

Å se et barn i en rolig sammenheng er ikke det samme som å se dem på en butikk eller i korridorene på kommunehuset, det er himmelvid forskjell på enkelte barn sånn sett.

Slik jeg har forstått det i en tidligere tråd, så får foreldre med barn fra Thailand retningslinjer for hvordan rapportene skal skrives, og det er et krav at det i forbindelse med disse skal være et møte mellom kurator og familien enten hjemme eller på sosialkontoret. At du selv vurderer det hele dithen at kurator har for mye å gjøre når du vet om kravene er ikke mindre enn arroganse. Det samme gjelder å ikke ta opp saken med VB før du avfeier kravene som uviktige.

Hvis det stemmer som du sier at rapport nummer to skal være ferdig i slutten av denne måneden, så er det desto mer arrogant av deg. Du har nemlig en fin mulighet til å ordne et møte innen den tid! Om ikke annet så kan dere ta dere en tur innom kurator i løpet av en halvtimes matpause og sånn sett ikke ta for mye av deres tid.

[grot]

Som deg er jeg lærer, og jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen i dette med samarbeid med sosialkontoret, men men...

Nå er reglene tydeligvis som de er for Thailand, og dere som adoptanter bør nok følge retningslinjer slik de er gitt selv om dere finner dem aldri så meningsløse. Mener du med hånden på hjertet at du selv er den som skal vurdere viktigheten av kravene som giverlandet setter og så unnlate å følge dem fordi _du_ anser dem for å være uvesentlige? Tror du Thailand som setter kravene ser det som like uvesentlige som du gjør? Smått eller stort, det _er_ respektløst av deg!

Som foreldre kan vi se barna våre som harmoniske uansett, som lærer burde du være den første til å vite at foreldrenes syn ikke alltid stemmer med virkeligheten. Nå sier jeg selvfølgelig ikke at dette gjelder ditt barn, jeg sier det på generelt grunnlag. Å få noen utenforstående til å se dere som familie og få diskutere barnet deres, utvikling, språk etc. burde tas imot som en gylden mulighet til selvutvikling på lik linje som at nyfødte og deres familier følges opp av helsestasjonen de første månedene. En kurator som har to måneder mellom besøkene hos dere vil så absolutt se utviklingen bedre enn dere selv gjør.

Å se et barn i en rolig sammenheng er ikke det samme som å se dem på en butikk eller i korridorene på kommunehuset, det er himmelvid forskjell på enkelte barn sånn sett.

Slik jeg har forstått det i en tidligere tråd, så får foreldre med barn fra Thailand retningslinjer for hvordan rapportene skal skrives, og det er et krav at det i forbindelse med disse skal være et møte mellom kurator og familien enten hjemme eller på sosialkontoret. At du selv vurderer det hele dithen at kurator har for mye å gjøre når du vet om kravene er ikke mindre enn arroganse. Det samme gjelder å ikke ta opp saken med VB før du avfeier kravene som uviktige.

Hvis det stemmer som du sier at rapport nummer to skal være ferdig i slutten av denne måneden, så er det desto mer arrogant av deg. Du har nemlig en fin mulighet til å ordne et møte innen den tid! Om ikke annet så kan dere ta dere en tur innom kurator i løpet av en halvtimes matpause og sånn sett ikke ta for mye av deres tid.

"Som deg er jeg lærer, og jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen i dette med samarbeid med sosialkontoret, men men..."

Så heldig for deg da, at du ikke har elever som trenger oppfølging av barnevernet. Men du tviler vel ærlig talt ikke på at vi _er_ mange lærere som har ukentlig kontakt både barnevern og sosialkontor???

[grot]

Oi, du med dine engelsk kunnskaper?! Jeg brukte ikke et eneste faguttrykk jeg. Rart adopsjonene gikk i boks ;-)

Med de thailandske rapportene i bakhodet, og deres engelsk ikke minst, tok jeg den biten på strak arm *blunk*

Tror i grunn vi er ganske enige grot. Å bo på en liten plass hvor man treffer "øvrigheta" på butikken og slår av en prat stadig vekk ikke kan sammenlignes med en mer anonym tilværelse i en storby.

Tusen takk for den thaimor. Godt å få litt støtte av noen med litt klarsyn i denne saken :-) Det er som du sier stooor forskjell på å bo på et lite sted og i en stor by, i en slik sak, Det er jeg helt enig med deg i. Og jeg _har_ tatt kontakt med VB. Ble ikke svartelistet av den grunn, vi var ikke det første adoptivparet som hadde misforstått ett eller annet punkt.

Har ikke mailaddr di lenger thaimor. Kan du sende meg den tror du? Som sagt så er det vanskelig å få vist fram gullet ofte nok:-)

[Gjest ikke undertegnet]

Tusen takk for den thaimor. Godt å få litt støtte av noen med litt klarsyn i denne saken :-) Det er som du sier stooor forskjell på å bo på et lite sted og i en stor by, i en slik sak, Det er jeg helt enig med deg i. Og jeg _har_ tatt kontakt med VB. Ble ikke svartelistet av den grunn, vi var ikke det første adoptivparet som hadde misforstått ett eller annet punkt.

Har ikke mailaddr di lenger thaimor. Kan du sende meg den tror du? Som sagt så er det vanskelig å få vist fram gullet ofte nok:-)

Interessant at du mener det er mangel på klarsyn som gjør at det påpekes at det du har gjort ikke er riktig.

[Logitechmusa]

Tusen takk for den thaimor. Godt å få litt støtte av noen med litt klarsyn i denne saken :-) Det er som du sier stooor forskjell på å bo på et lite sted og i en stor by, i en slik sak, Det er jeg helt enig med deg i. Og jeg _har_ tatt kontakt med VB. Ble ikke svartelistet av den grunn, vi var ikke det første adoptivparet som hadde misforstått ett eller annet punkt.

Har ikke mailaddr di lenger thaimor. Kan du sende meg den tror du? Som sagt så er det vanskelig å få vist fram gullet ofte nok:-)

Det er da ikke det faktum at du har misforstått som har ført til kritikken mot deg, men at du selv etter å ha fått påpekt hva du/dere gjorde feil likevel ville fortsette med det samme. Misforstå er noe alle kan, men de fleste er villige til å rette opp sine feil når de får dem påpekt. Du kan gjerne sparke ut i din takk til thaimor mot dem som mener at ting skal foregå riktig (bl.a Chieng Mai, mamta og snø) , men det er hos deg feilen er gjort, ikke hos dem. Jeg tror nå helst ikke at thaimor oppfordrer til å bryte retningslinjer, men det vet hun nok best selv.

[Gjest mitt alter ego]

Det er bare det at når t.o.m VB opplyser at vi selv kan skrive dem, så skaper det litt forvirring kanskje. Og jeg kan liksom ikke få meg til å si at det er sos.kontoret som har skrevet rapporten, når de i praksis bare har skrevet den ordrett inn på sin pc.Men det er mulig at det er bare dette de faktisk er forpliktet til (+ det å ha sett foreldre sammen med barnet) Jeg har i hvertfall tatt kontakt med VB for å fortelle hvordan vi har oppfattet dette. Kanskje kan misforståelsen unngås bare ved at de formulerer seg litt annerledes i brevet vi får??

Du skriver: "Kanskje kan misforståelsen unngås bare ved at de formulerer seg litt annerledes i brevet vi får??"

Sakser fra CMs innlegg: "Det er sosialkontoret som har ansvar for å skrive rapportene. De kan godt kladdes av dere, men de må være skrevet på maskin på sosialkontorets brevark. Kurator må ha sett barnet sammen med foreldrene, enten på hjemmebesøk eller ved besøk på kontoret".

Hvordan dette kan misforstås er for meg en gåte!

[Gjest ikke undertegnet]

Interessant at du mener det er mangel på klarsyn som gjør at det påpekes at det du har gjort ikke er riktig.

Du må da skjønne at alle andre holder sin sti ren her inne og at det derfor må påpekes ganske hardt om noen ikke gjør det. Og dersom de t.o.m innrømmer å ha slurvet så blir det enda verre. Ville aldri brukt mitt eget nick her jeg, grot. Jeg synes også at dette i dette tilfellet er en bagatell. Dette kommer jo aldri Thailand for øre, om ikke noen her inne har tenkt å tipse Thailand da?? Forundrer meg ikke. Har ikke særlig sans for at det ligger et slikt spørsmål på VB sitt spørreforum heller, bare en dag etter at dette paret har skissert sin vanskelige situasjon. Mulig som noen sier at det bare er for å klargjøre ting for senere adoptanter, men jeg tviler på at motivene er så gode faktisk. Kan vi ikke prøve å holde sammen her inne, uten å gå til slike personangrep som det nå har blitt gjort her. Synes dere grot er hovmodig, dum og egoistisk så hold det for dere selv. Dette er mitt råd for åskape god takt og tone her inne.

[Gjest heller ikke]

Interessant at du mener det er mangel på klarsyn som gjør at det påpekes at det du har gjort ikke er riktig.

Må også innrømme at jeg har reagert litt på personangrepene på grot her inne. Nå kjenner jeg jo ikke så godt til Thailand så det kan jeg ikke kommentere, men jeg har lest alt som har blitt skrevet og kan ikke skjønne grot har gjort seg til den største kjeltringen av dem alle ved å gjøre som hun har gjort.

[Mamta]

Du må da skjønne at alle andre holder sin sti ren her inne og at det derfor må påpekes ganske hardt om noen ikke gjør det. Og dersom de t.o.m innrømmer å ha slurvet så blir det enda verre. Ville aldri brukt mitt eget nick her jeg, grot. Jeg synes også at dette i dette tilfellet er en bagatell. Dette kommer jo aldri Thailand for øre, om ikke noen her inne har tenkt å tipse Thailand da?? Forundrer meg ikke. Har ikke særlig sans for at det ligger et slikt spørsmål på VB sitt spørreforum heller, bare en dag etter at dette paret har skissert sin vanskelige situasjon. Mulig som noen sier at det bare er for å klargjøre ting for senere adoptanter, men jeg tviler på at motivene er så gode faktisk. Kan vi ikke prøve å holde sammen her inne, uten å gå til slike personangrep som det nå har blitt gjort her. Synes dere grot er hovmodig, dum og egoistisk så hold det for dere selv. Dette er mitt råd for åskape god takt og tone her inne.

Jeg har overhodet ikke gått til noe frontalangrep på 'grot' ang. dette med oppfølgingsrapporter til Thailand. Og jeg heier heller ikke på den/ de som gjør det, bare så det er sagt.

Imidlertid har jeg i den forrige tråden på generell basis skissert mulige konsekvenser av slurv og ignorering mht. oppfølgingsrapporter som enkelte giverland krever, slik jeg kjenner til indiske retningslinjer.

Hva den enkelte adoptivfamilie gjør og ikke gjør, er i bunn og grunn ikke min sak. Men som adoptivforeldre skal vi være klar over at vi på mange måter er bundet av endel retningslinjer gitt av både norske og giverlandets myndigheter. Og dersom enkelte - eller mange - velger å ignorere disse, så KAN det i verste fall få konsekvenser for videre adopsjonsformidling fra det aktuelle giverlandet.

Systemet er altså bygd på gjensidig tillit mellom mottakerland og giverland. Et på mange måter sårbart system, fordi det ett eller annet sted kan feile. Det må vi bare forholde oss til, enten vi liker det eller ikke.

Hilsen fra

[Gjest ChiengMai]

Jeg har overhodet ikke gått til noe frontalangrep på 'grot' ang. dette med oppfølgingsrapporter til Thailand. Og jeg heier heller ikke på den/ de som gjør det, bare så det er sagt.

Imidlertid har jeg i den forrige tråden på generell basis skissert mulige konsekvenser av slurv og ignorering mht. oppfølgingsrapporter som enkelte giverland krever, slik jeg kjenner til indiske retningslinjer.

Hva den enkelte adoptivfamilie gjør og ikke gjør, er i bunn og grunn ikke min sak. Men som adoptivforeldre skal vi være klar over at vi på mange måter er bundet av endel retningslinjer gitt av både norske og giverlandets myndigheter. Og dersom enkelte - eller mange - velger å ignorere disse, så KAN det i verste fall få konsekvenser for videre adopsjonsformidling fra det aktuelle giverlandet.

Systemet er altså bygd på gjensidig tillit mellom mottakerland og giverland. Et på mange måter sårbart system, fordi det ett eller annet sted kan feile. Det må vi bare forholde oss til, enten vi liker det eller ikke.

Hilsen fra

Enig med deg, Mamta!

Det er viktig å innse hvorfor retningslinjene skal følges, særlig for å behjelpe de som kommer etter oss.

Jeg har i alle fall aldri ment å gå til noe angrep på grot, men påpeke at det hun gjør ikke er riktig i forhold til den informasjonen vi som adopterer fra Thailand får etter hjemkomst. Blir det jeg har skrevet oppfattet annerledes så beklager jeg det virkelig.

(Jeg håper jo denne kritikken særlig gjelder alle de "ikke undertegnet" som har florert i disse trådene og som har brukt til dels sterke ord).

Jeg står inne for at jeg faktisk mener det er svært viktig at vi følger reglene som er satt, både av respekt for formidler og giverland. Er vi ikke enige i retningslinjene slik de er kan vi heller ta dette opp med formidler enn å ignorere dem. DET tror jeg adopsjonsarbeidet generelt er mest tjent med.

Så til dette med VBs spørreside: Jeg er såpass naiv at jeg _håper_ spørsmålet der er tatt opp på et generelt grunnlag, men man kan selvfølgelig aldri vite 100% sikkert hva andres motiver er.