Fremtidsplaner

[Gjest har angst over fremtiden]

Jeg vil og skal nå målet mitt nå. Jeg har planlagt i åresvis å dra til USA og studere videre. Nå har jeg en datter i den alderen hvor hun skal velge videregående og hun er villig til å komme med meg, og studere derborte. Jeg har studert og bodd i USA før, men nå får jeg panikk. Sitter her ved datamaskinen og sender forespørsler overalt og angsten holder på å kvele meg. Tør jeg, tør jeg ikke. Er jeg feig hvis jeg ikke gjør det som jeg har snakket og drømt om i åresvis. Tør jeg ta min datter med dit, uten å vite hvordan hun kommer til å få det. Jeg vet at jeg har stengt alle mine lengsler inne i åresvis, og bør få dem ut. Noen trøstende ord vil komme godt med nå, for å prøve å komme over angsten.

[soleil]

Åh! Det hørtes spennende ut!

Så heldige dere er!

Dere blir jo uansett ikke alene for dere har hverandre.

Og sosialt sett går det sikkert kjempefint. Dere får fort et nettverk når dere går på skolen.

Tror det er mange som er misunnelige på at dere har muligheten.

Ta sjansen! Man lever bare en gang!

Hva er det verste som kan skje?

[Gjest har angst over fremtiden]

Åh! Det hørtes spennende ut!

Så heldige dere er!

Dere blir jo uansett ikke alene for dere har hverandre.

Og sosialt sett går det sikkert kjempefint. Dere får fort et nettverk når dere går på skolen.

Tror det er mange som er misunnelige på at dere har muligheten.

Ta sjansen! Man lever bare en gang!

Hva er det verste som kan skje?

Det verste som kan skje som ikke kan skje overalt er at datteren min kommer til å kjede vettet av seg. Selvfølgelig ville hun da ha muligheten å dra hjem til sin far, men da sitter jeg igjen. Dvs. selvfølgelig ville det vært verre å bli ranet, voldtatt og myrdet, men det kan skje andre steder også. Dette er også et økonomisk lotteri. Jeg må finne en mulighet til å finansiere dette. Leie ut leiligheten, søke jobb på universitetet for å betale skolepenger i hvert fall. Finne et sikkert sted å bo. Forrige gangen dro jeg alene, nå må jeg tenke på en tenåringsjente i tillegg, osv. osv. For det første er søknadsprosessen en kjempejobb, men det har jeg gjort før både med og uten resultater. Jeg tenker også en del på at hvis jeg tar permisjon fra jobben og leier ut leiligheten så har jeg ikke lett for å komme tilbake. Jeg kan tape massevis av penger på dette.

[soleil]

Det verste som kan skje som ikke kan skje overalt er at datteren min kommer til å kjede vettet av seg. Selvfølgelig ville hun da ha muligheten å dra hjem til sin far, men da sitter jeg igjen. Dvs. selvfølgelig ville det vært verre å bli ranet, voldtatt og myrdet, men det kan skje andre steder også. Dette er også et økonomisk lotteri. Jeg må finne en mulighet til å finansiere dette. Leie ut leiligheten, søke jobb på universitetet for å betale skolepenger i hvert fall. Finne et sikkert sted å bo. Forrige gangen dro jeg alene, nå må jeg tenke på en tenåringsjente i tillegg, osv. osv. For det første er søknadsprosessen en kjempejobb, men det har jeg gjort før både med og uten resultater. Jeg tenker også en del på at hvis jeg tar permisjon fra jobben og leier ut leiligheten så har jeg ikke lett for å komme tilbake. Jeg kan tape massevis av penger på dette.

Det virker som du har tenkt nøye gjennom hva det vil innebære å gjennomføre fremtidsplanen deres.

Du virker realistisk og fornuftig.

Hvor innstilt er dattera di på å reise og å gjøre det hun kan for å fungere der?

Hvor moden er hun?

Skjønner det er mye på spill, men noen ganger må man ta sjanser.

Har du diskutert dette med noen som har litt peiling, som har vært i samme situasjon?

Er det ikke organisasjoner som kan veilede eller formidle kontakt med noen som har gjort det dere drømmer om? (ANSA?)

Er det NÅ dette må skje, eller kan muligheten dukke opp senere?

Det går an å ta deler av utdannelsen i utlandet, men det bør dattera di sjekke med skolen, slik at hun vet på forhånd at det blir godkjent.

Ellers er det bare 3 år til hun også kan studere på høgskole eller universitet.

Kanskje DET hadde vært noe?

[Gjest Humlepungen]

Husk ivertfall en ting. En gruer seg alltid myye på forhånd for forskjellige ting. Og når en først er i situasjonen så blir det ikke så ille likevel. Tenk på dine tidligere erfaringer og at de var positive.

Og datteren din får nok ikke særlige problemer ut av dette her. Hun syns nok det er spennende. Og husk... blir det i værste fall en pyton opplevelse så er det bare å dra å gjøre noe annet. En må prøve seg frem.

Lykke til. Og jeg er sikker på at mye av angsten forsvinner når du er i midt i situasjonen.