Elsker mannen min.. men han er så irriterende!

[Elfe]

Jeg har nå vært sammen med mannen min i 3 år og jeg er 6 måneder på vei med vårt felles barn. Fra før av har jeg et barn på 5 år.

5åringen er hos sin biologiske far annenhver helg. Dette fungerer greit. Mannen min er utrolig streng og verken jeg eller sønnen min kan prate mye, når vi vil eller for høyt. Han klager over at han syntes det er ubehaglig og at han får vondt i ørene. Jeg har bedt han sjekke øra men får til svar at det ikke er nødvendig. Det er jo bare oss som er høyrøstet. Ingen andre klager på oss og jeg har også spurt andre.

Så fort jeg åpner munnen min og skal ytre mine meninger kverrulerer jeg eller maser jeg. Til og med når jeg prøver å løse ting positivt, blir det snudd negativt. Sammehva jeg gjør så er det alltid galt. I det siste er han mer sur enn noensinne og jeg og sønnen min får mye tilsnakk.. Han er ikke voldelig eller sier ting som sårer. Men vi må gå på tå hev og være rolige hele tiden. Det plager meg at jeg og sønnen min må gå på tå hev i vårt eget hjem.

Nå gruer jeg meg til den lille kommer. Når all babyskriket setter i gang... Hvordan vi humøret hans være da? Han klager jo på oss nå i dag og en liten baby lager jo mer bråk enn det vi kan tilsammen.

En annen tin er at mannen min aldri innrømmer at han tar feil eller at det var han som var teit. Det er bestandig min feil og han kaller det enten PMS eller svangerskapshormoner. Men jeg er bare meg og må godta at ALT er min skyld. Har prøvd å forklare han dette både muntlig og pr brev. Men det blir bare bråk og han tar alt som kritikk og går i selvforsvar. Han blir sint og sur og helvetet bryter løs.

Han er klar over at han har et hissig temerament, men likevel akter han å innse at han har skyld i mye. Jeg har foreslått familieterapi, men det har han prøvd med eksen og det fungerer ikke. Så han gidder ikke å være med meg på noe slikt. Jeg har tenkt å dra alene. Får nå er jeg dypt deprimert og lei alt sammen. Jeg orker ikke å ha det slik lenger.

Jeg er gravid og vi driver et fortak i sammen. Han jobber litt mer enn meg. Men jeg tar også i et tak. Jeg tar alt husarbeid alene og får nesten aldri hjelp. Dette sårer meg også.

Jeg gjør alt for å glede han. Jeg masserer han, gir han det han vil ha og oppvarter han og roser han.. Det jeg gir i 2 timer får jeg tilbake i 10 minutter.. og nevner jeg at jeg vil ha mer blir han sur og sier at jeg klager.

Hvorfor i all verden kan ikke jeg få det jeg fortjener e gang i blandt oxo!! Jeg er gravid og lei meg.. jeg ønsker meg mest av alt litt oppmerksomhet og litt støtte.

Er det noen som har noen tips til meg?? Ikke sia at jeg skal forlate han. For vi elsker hverandre virkelig. Han betyr alt for meg. Men han går meg samtidig på nervene og han bryter i sammen den lille egenverd jeg har..

Takk på forhånd alle som vil svare meg.

Klem Elfe

[Gjest prust]

Uff, dette høres ikke noe greit ut! Synd han ikke vil være med på terapi. Gå alene, du, og få råd fra en profesjonell.

Tror du han er lykkelig? Har det vært slik hele tiden? Det er ille å ikke kunne være seg selv hjemme, måtte tenke på konsekvenser av bevegelser og hva en sier. Slik kan dere ikke ha det!

Håper dere får hjelp!

[Gjest terapi]

Høres ut som terapi kan være en løsning. At dere sammen går til familierådgivning eller noe.

[Elfe]

Uff, dette høres ikke noe greit ut! Synd han ikke vil være med på terapi. Gå alene, du, og få råd fra en profesjonell.

Tror du han er lykkelig? Har det vært slik hele tiden? Det er ille å ikke kunne være seg selv hjemme, måtte tenke på konsekvenser av bevegelser og hva en sier. Slik kan dere ikke ha det!

Håper dere får hjelp!

Det var ikke slik det første året.. De siste 2 årene har det gått i berg og dalbane.. Men det har blitt verre nå i det siste.

Jeg vil gå alene.. men lurer litt på om jeg får noe ut av det. Jeg kan jo ikke fortelle han ting vi har snakket om på møtet og ikke vil han være med.

Jeg syntes det er så ille når jeg vil søke hjelp og få ting bedre.

Jeg har spurt om noe plager han.. og da svarer han at det er meg.. Jeg har endret mye på meg og kan ikke være meg selv. Han sier at han savner mitt gamle meg.. Men når jeg blir mitt gamle meg med bein i nesa blir han sint og sier jeg er kverrulant og at jeg maser.

Ikke vil han ha sex heller. Dette har også pågått i 2 år. Jeg vil helst ha hver dag og jeg elsker å ta intiativet. Men tar jeg intiativet blir jeg ALLTID avvist. Nå må jeg finne med til rette med at han tar intiativet ca 1 gang pr 14 dag og kun gjør det som skal til for at hans skal få det bra. Jeg blir aldri "lekt" med for at jeg skal komme. Det er kun jeg som gir han.

Men jeg tør ikke si noe mer her. For de gangene jeg har tatt det opp blir det bare bråk og spetakkel.

Takk for raske svar dere... Kunne ønske dette snart gikk over.

"klem"

[Elfe]

Det var ikke slik det første året.. De siste 2 årene har det gått i berg og dalbane.. Men det har blitt verre nå i det siste.

Jeg vil gå alene.. men lurer litt på om jeg får noe ut av det. Jeg kan jo ikke fortelle han ting vi har snakket om på møtet og ikke vil han være med.

Jeg syntes det er så ille når jeg vil søke hjelp og få ting bedre.

Jeg har spurt om noe plager han.. og da svarer han at det er meg.. Jeg har endret mye på meg og kan ikke være meg selv. Han sier at han savner mitt gamle meg.. Men når jeg blir mitt gamle meg med bein i nesa blir han sint og sier jeg er kverrulant og at jeg maser.

Ikke vil han ha sex heller. Dette har også pågått i 2 år. Jeg vil helst ha hver dag og jeg elsker å ta intiativet. Men tar jeg intiativet blir jeg ALLTID avvist. Nå må jeg finne med til rette med at han tar intiativet ca 1 gang pr 14 dag og kun gjør det som skal til for at hans skal få det bra. Jeg blir aldri "lekt" med for at jeg skal komme. Det er kun jeg som gir han.

Men jeg tør ikke si noe mer her. For de gangene jeg har tatt det opp blir det bare bråk og spetakkel.

Takk for raske svar dere... Kunne ønske dette snart gikk over.

"klem"

Hmm.. dette innlegget skulle vel egentlig liget på samliv.. Så ikke den delen før nå jeg..

men det passer jo begge steder.. Dette går jo utover psyken min og gjør meg deperimert.