Julekalender for tenåringer ?

[Gemini]

Det er litt trist men det andre valget er verre.

De store ungene har ikke lyst å være hjemme for når vi mangler mora og faren min og minstemann blir jeg så lei meg så jeg griner halve kvelden. Da er det bedre å være alene og late som det ikke er julaften.

Tenkte kanskje jeg skulle lage ribbe dagen før minstemann drar til faren så han får presangene sine. Og er jeg heldig er puben oppe på julaften )

Uff, dette høres trist ut...

Men - om du ikke klarer å glede deg den dagen i en annen setting enn du er vant til, så er det kanskje ikke mye valg...

Sjøl blir vi (mannen min og jeg) "nødt til" å be min mor og mormor for å ikke få et enda verre forhold til de enn jeg allerede har. Ikke verdens beste utgangspunkt, men håper de takker nei. Mormoren min virket i alle fall ikke særlig fornøyd da jeg sa at de kunne komme til oss på julaften. De har nemlig sett for seg å være hjemme - og vil ha oss til å komme til dem julaften. Men av ulike årsaker ønsker vi å være hjemme julaften, og heller be folk til oss. Vil de ikke så får de bare takke nei.

Det er synd det er så mye tull ifbm. jul og familie...

[MsSophie]

Den eldste er 16 og det er helt utenkelig å kutte den ut. Hun kommer sikkert til å ha kalender til hun blir 50.

Ikke lett å finne småting som en 16 åring liker og som ikke skal koste mye ;-)

Du får gjøre som meg, innimellom småpakkene med godteri kommer jeg til å pakke inn 10 og 20 kroninger.

På et par dager så har de nok til å å gå kjøpe seg et blad el.

Både jeg og ungene er drittlei viskelær som ikke visker, blyanter som knekker, småleker som går i stykker med en gang samt totalt meningsløse og unyttige gjenstander som bare blir liggende å strø. Men julekalender må vi selvfølgelig ha;-)

[Dorthe]

Uff, dette høres trist ut...

Men - om du ikke klarer å glede deg den dagen i en annen setting enn du er vant til, så er det kanskje ikke mye valg...

Sjøl blir vi (mannen min og jeg) "nødt til" å be min mor og mormor for å ikke få et enda verre forhold til de enn jeg allerede har. Ikke verdens beste utgangspunkt, men håper de takker nei. Mormoren min virket i alle fall ikke særlig fornøyd da jeg sa at de kunne komme til oss på julaften. De har nemlig sett for seg å være hjemme - og vil ha oss til å komme til dem julaften. Men av ulike årsaker ønsker vi å være hjemme julaften, og heller be folk til oss. Vil de ikke så får de bare takke nei.

Det er synd det er så mye tull ifbm. jul og familie...

Det var nesten verre den gangen minstemann var baby og alle ville vi skulle komme til dem og vi ville være hjemme. Så kom foreldrene mine men ikke svigermor og så gikk vi til førstedagsfrokost til foreldrene mine og svigermor ble såååå fornærmet fordi vi ikke kom før annendag enda hun og var bedt på julaften.

Det der er så vanskelig og det blir alltid mye tull og tøys. Og folk blir fornærmet og alle har forskjellige tradisjoner med mat og drikke og gaveutdeling - og det er den kvelden alt skal være hyggelig. *LOL*

[Dorthe]

Uff, dette høres trist ut...

Men - om du ikke klarer å glede deg den dagen i en annen setting enn du er vant til, så er det kanskje ikke mye valg...

Sjøl blir vi (mannen min og jeg) "nødt til" å be min mor og mormor for å ikke få et enda verre forhold til de enn jeg allerede har. Ikke verdens beste utgangspunkt, men håper de takker nei. Mormoren min virket i alle fall ikke særlig fornøyd da jeg sa at de kunne komme til oss på julaften. De har nemlig sett for seg å være hjemme - og vil ha oss til å komme til dem julaften. Men av ulike årsaker ønsker vi å være hjemme julaften, og heller be folk til oss. Vil de ikke så får de bare takke nei.

Det er synd det er så mye tull ifbm. jul og familie...

Kan du skjønne at det blir så mye ståk når man for en gang skyld ønsker å være hjemme og at folk blir så fornærmet over å bli bedt bort?

[Gemini]

Det var nesten verre den gangen minstemann var baby og alle ville vi skulle komme til dem og vi ville være hjemme. Så kom foreldrene mine men ikke svigermor og så gikk vi til førstedagsfrokost til foreldrene mine og svigermor ble såååå fornærmet fordi vi ikke kom før annendag enda hun og var bedt på julaften.

Det der er så vanskelig og det blir alltid mye tull og tøys. Og folk blir fornærmet og alle har forskjellige tradisjoner med mat og drikke og gaveutdeling - og det er den kvelden alt skal være hyggelig. *LOL*

Ja, det er et pokkers styr...

Jeg hadde i mange år - og til dels fortsatt - lyst til å avlyse familiejul fullstendig (julaften særlig), og heller få til en "vennejul". Det er jo nok av de som gjerne vil slippe unna feiring med familien. Men så blir det jo ofte til at man allikevel tilbringer julaften med familie, hvor trivelig det enn er eller ei...

[Gemini]

Kan du skjønne at det blir så mye ståk når man for en gang skyld ønsker å være hjemme og at folk blir så fornærmet over å bli bedt bort?

Tror mormora mi for det første er hysterisk redd for hunden vår (hun har fullstendig hunde-noia), og for det andre friker helt ut fordi ting må bli slik hun og moren min har planlagt, ingen må komme og lage rot i deres planer...

[Dorthe]

Ja, det er et pokkers styr...

Jeg hadde i mange år - og til dels fortsatt - lyst til å avlyse familiejul fullstendig (julaften særlig), og heller få til en "vennejul". Det er jo nok av de som gjerne vil slippe unna feiring med familien. Men så blir det jo ofte til at man allikevel tilbringer julaften med familie, hvor trivelig det enn er eller ei...

Vi feiret en julaften hos svigermor og da var mine foreldre så fornærmet at verken ungene eller jeg fikk presanger og vi ble ikke bedt dit i det hele tatt og de ville ikke komme til oss.

Nei, det er kanskje like greit å stå over hele greia og late som det er en vanlig dag.

Venninna mi sendte ungene vekk til fedrene engang og var mokk alene og sier det er den beste jula hun har hatt.

[Dorthe]

Tror mormora mi for det første er hysterisk redd for hunden vår (hun har fullstendig hunde-noia), og for det andre friker helt ut fordi ting må bli slik hun og moren min har planlagt, ingen må komme og lage rot i deres planer...

Jeg ler meg ihjel. Det er jo så tragisk hele greia egentlig.

Dette er så velkjent, lurer egentlig på om noen har det så fredfyllt julaften uten å ha dårlig samvittighet for noe.

[Gjest gledelig jul]

Ja, det er et pokkers styr...

Jeg hadde i mange år - og til dels fortsatt - lyst til å avlyse familiejul fullstendig (julaften særlig), og heller få til en "vennejul". Det er jo nok av de som gjerne vil slippe unna feiring med familien. Men så blir det jo ofte til at man allikevel tilbringer julaften med familie, hvor trivelig det enn er eller ei...

Akk ja - jeg har enn å små barn så jeg føler meg forpliktet til å feire jul etter tradisjonen, med familie og full pakke.

På julekvelds natt sitter jeg der og er totalt utslitt, først er det stress med mat og alt som hører julen til, så kommer det gjerne opptil ti familiemedlemmer, så er det opprydding og vasking til langt på natt.

Jeg ser veldig fram til den første julen hvor jeg kan feire helt alene, se på tv i fred og ro, tenne lys og virkelig føle roen senke seg allerede fra morgenen av.

Slik det er nå blir det gjerne langt på natt før jeg kommer meg i seng lillejulaften, tidlig opp til forventingsfulle barn, fire timer på jobb for så å stresse hjem og lage til famliejul.

Men - det blir vel gjerne til at man da savner storfamilien rundt seg........?????

[Dorthe]

Akk ja - jeg har enn å små barn så jeg føler meg forpliktet til å feire jul etter tradisjonen, med familie og full pakke.

På julekvelds natt sitter jeg der og er totalt utslitt, først er det stress med mat og alt som hører julen til, så kommer det gjerne opptil ti familiemedlemmer, så er det opprydding og vasking til langt på natt.

Jeg ser veldig fram til den første julen hvor jeg kan feire helt alene, se på tv i fred og ro, tenne lys og virkelig føle roen senke seg allerede fra morgenen av.

Slik det er nå blir det gjerne langt på natt før jeg kommer meg i seng lillejulaften, tidlig opp til forventingsfulle barn, fire timer på jobb for så å stresse hjem og lage til famliejul.

Men - det blir vel gjerne til at man da savner storfamilien rundt seg........?????

Jeg har vært med på den også. Jeg var så sliten etter å ha pyntet og pakket pakker natt til julaften og så middagslaging julaften at da potetene ikke var ferdig da kirkeklokkene slå, begynte jeg å stortute. Og heldigvis, alle gjestene lo og forsto det.

[Gemini]

Akk ja - jeg har enn å små barn så jeg føler meg forpliktet til å feire jul etter tradisjonen, med familie og full pakke.

På julekvelds natt sitter jeg der og er totalt utslitt, først er det stress med mat og alt som hører julen til, så kommer det gjerne opptil ti familiemedlemmer, så er det opprydding og vasking til langt på natt.

Jeg ser veldig fram til den første julen hvor jeg kan feire helt alene, se på tv i fred og ro, tenne lys og virkelig føle roen senke seg allerede fra morgenen av.

Slik det er nå blir det gjerne langt på natt før jeg kommer meg i seng lillejulaften, tidlig opp til forventingsfulle barn, fire timer på jobb for så å stresse hjem og lage til famliejul.

Men - det blir vel gjerne til at man da savner storfamilien rundt seg........?????

Har alltid vært så mye ståk og utriveligheter ifbm. høytider og "storfamilie" at jeg er likeglad med hele greia.

At jeg ikke selv har barn gjør vel gjerne sitt til at jeg ser sånn på det.

Hadde vi hatt barn hadde mest sannsynlig faren min og sambo kommet til oss, men nå skal de feire med hennes barn og barnebarn, og faren min skal være julenisse for de. Får nok besøk av de (eller omvendt) ellers i jula da. Tror igrunnen min far har blitt mer avslappa ift. slike ting etter at foreldrene mine skilte lag. :-)

[Gemini]

Jeg har vært med på den også. Jeg var så sliten etter å ha pyntet og pakket pakker natt til julaften og så middagslaging julaften at da potetene ikke var ferdig da kirkeklokkene slå, begynte jeg å stortute. Og heldigvis, alle gjestene lo og forsto det.

Man kan jo pynte et par dager i forveien, pakke gaver ennå lenger i forveien, og ellers gjøre ting litt mer klart, slik at man ikke må gjøre alt i siste liten da. :-)

Men - det blir uansett en eller annen grad av stress. Jeg er dessverre langt mer påvirkelig av andres stressfaktor rundt meg enn hva jeg skulle ønske, så det er fx. langt mer avslappende å feire jul med svigers enn min mor & mormor. Svigermor er ikke så nøye på tingene, mer avbalansert og lett å forholde seg til...

[Dorthe]

Man kan jo pynte et par dager i forveien, pakke gaver ennå lenger i forveien, og ellers gjøre ting litt mer klart, slik at man ikke må gjøre alt i siste liten da. :-)

Men - det blir uansett en eller annen grad av stress. Jeg er dessverre langt mer påvirkelig av andres stressfaktor rundt meg enn hva jeg skulle ønske, så det er fx. langt mer avslappende å feire jul med svigers enn min mor & mormor. Svigermor er ikke så nøye på tingene, mer avbalansert og lett å forholde seg til...

Jeg blir kjempestressa for at ting ikke skal bli helt vellykket når mora mi er tilstede. At middagen ikke sto klar på bordet klokken fem julaften var krise, trodde jeg i hvert fall.

Kanskje vi skal vise at vi er like vellykkede som dem? Det er mye lettere med andre gjester. Da behøver man ikke være så perfekt.

[Gemini]

Jeg blir kjempestressa for at ting ikke skal bli helt vellykket når mora mi er tilstede. At middagen ikke sto klar på bordet klokken fem julaften var krise, trodde jeg i hvert fall.

Kanskje vi skal vise at vi er like vellykkede som dem? Det er mye lettere med andre gjester. Da behøver man ikke være så perfekt.

Det er kanskje noe med hva vi selv innbiller oss ift. mødre, men også mye signaler mødre - i alle fall min mor - sender ut. Det er ikke bare meg som har problemer med min mor, andre i familien reagerer også sterkt på ting hun sier & gjør. Og en venninne reagerte sterkt på noe hun sa om meg i bryllupet. Heldigvis er venninna mi ikke skåret for tungebåndet, så hun svarte moren min så sistnevnte ble svar skyldig. Venninna mi stussa fælt over at moren min kunne snakke mindre pent om datteren sin i bryllupet... :-(

[Dorthe]

Det er kanskje noe med hva vi selv innbiller oss ift. mødre, men også mye signaler mødre - i alle fall min mor - sender ut. Det er ikke bare meg som har problemer med min mor, andre i familien reagerer også sterkt på ting hun sier & gjør. Og en venninne reagerte sterkt på noe hun sa om meg i bryllupet. Heldigvis er venninna mi ikke skåret for tungebåndet, så hun svarte moren min så sistnevnte ble svar skyldig. Venninna mi stussa fælt over at moren min kunne snakke mindre pent om datteren sin i bryllupet... :-(

Mora di høres faktisk ut som mora mi og da kan du tenke deg hvordan hun har blitt etter at hun har blitt senil og har mistet all impulskontroll over hva hun sier. Hun kan si de jæ......ting om meg og bli dødssur i flere mnd hvis jeg sier noe tilbake. DET husker hun.....

[Gemini]

Mora di høres faktisk ut som mora mi og da kan du tenke deg hvordan hun har blitt etter at hun har blitt senil og har mistet all impulskontroll over hva hun sier. Hun kan si de jæ......ting om meg og bli dødssur i flere mnd hvis jeg sier noe tilbake. DET husker hun.....

Mora mi har til tider psykiske nedturer og da er visst ikke impulskontrollen særlig bra. Og hun (og til dels mormora mi) snakker så mye negativt om meg til andre, men som jeg fx får høre via tanta mi. Er ofte frista til å kutte kontakten helt, men så er det ikke bare-bare det heller...

Gruer meg til hun blir gammel og evt. senil... Takk og lov at mormora mi har sin mentale helse i behold nå som hun er noen-og-åtti, da er det i alle fall håp for mora mi også. Vet bare om en oldemor (min morfars mor) som ble senil, ellers tror jeg gamle i familien oftest har vært friske i hodet til det siste.

[Dorthe]

Mora mi har til tider psykiske nedturer og da er visst ikke impulskontrollen særlig bra. Og hun (og til dels mormora mi) snakker så mye negativt om meg til andre, men som jeg fx får høre via tanta mi. Er ofte frista til å kutte kontakten helt, men så er det ikke bare-bare det heller...

Gruer meg til hun blir gammel og evt. senil... Takk og lov at mormora mi har sin mentale helse i behold nå som hun er noen-og-åtti, da er det i alle fall håp for mora mi også. Vet bare om en oldemor (min morfars mor) som ble senil, ellers tror jeg gamle i familien oftest har vært friske i hodet til det siste.

Mormora mi var likedan så jeg lurer på hva som skjer med meg. Og de begynte tidlig og det går sakte. Håper de har løst gåten før jeg blir senil. Hvis jeg er på jordet om 15 år håper jeg noen forteller meg at jeg skal gå til legen,

[Gemini]

Mormora mi var likedan så jeg lurer på hva som skjer med meg. Og de begynte tidlig og det går sakte. Håper de har løst gåten før jeg blir senil. Hvis jeg er på jordet om 15 år håper jeg noen forteller meg at jeg skal gå til legen,

Hvis jeg skulle merke at jeg var i ferd med å bli senil (merker man ikke det i starten, at man har gjort ting uten å vite hva man har gjort fx), så tror jeg pokker meg jeg hadde finni en måte å ta kvelden for egen maskin... Tror det å bli senil må være noe av det verste både for en sjøl og de pårørende...

Sjøl har jeg ingen barn (og ingen planer om å få), så jeg blir i alle fall ikke noen belastning for yngre generasjoner, om så skulle skje...

[Dorthe]

Hvis jeg skulle merke at jeg var i ferd med å bli senil (merker man ikke det i starten, at man har gjort ting uten å vite hva man har gjort fx), så tror jeg pokker meg jeg hadde finni en måte å ta kvelden for egen maskin... Tror det å bli senil må være noe av det verste både for en sjøl og de pårørende...

Sjøl har jeg ingen barn (og ingen planer om å få), så jeg blir i alle fall ikke noen belastning for yngre generasjoner, om så skulle skje...

Nei det tok lang tid før hun og jeg forsto det. I begynnelsen husket hun ikke ting jeg hadde fortalt og beskylte meg for å lyve. F.eks jeg sa jeg skulle reise et sted og etterpå var hun sint for at jeg ikke hadde fortalt at jeg skulle reise. Jeg fikk jo noia, hun beskylte meg for å lyve og stjele osv. Hun var knapt 60 år og jeg visste ikke at folk ble senile så tidlig. Hun ga meg ting og når hun så tingene hjemme hos meg sa hun jeg hadde stjålet dem.

Håper virkelig ikke at jeg blir slik og har sagt til ungene at de må si ifra hvis jeg starter slik.

[Gemini]

Nei det tok lang tid før hun og jeg forsto det. I begynnelsen husket hun ikke ting jeg hadde fortalt og beskylte meg for å lyve. F.eks jeg sa jeg skulle reise et sted og etterpå var hun sint for at jeg ikke hadde fortalt at jeg skulle reise. Jeg fikk jo noia, hun beskylte meg for å lyve og stjele osv. Hun var knapt 60 år og jeg visste ikke at folk ble senile så tidlig. Hun ga meg ting og når hun så tingene hjemme hos meg sa hun jeg hadde stjålet dem.

Håper virkelig ikke at jeg blir slik og har sagt til ungene at de må si ifra hvis jeg starter slik.

Uff, sånt er jo veldig vanskelig...

Og - det tragiske er jo at om du skulle bli slik så vil du vel ikke innse det du heller...

Men - vi får ikke være for hysteriske for å bli like våre mødre, la oss stå på og leve våre liv som best vi kan :-)