Det ble da en helvetes lang tråd om kropper...

[SierDuDet]

SierDuDet, du viser en helt absurd mangel på kunnskap om spiseforstyrrelser og hvordan de utvikler seg!

Selv begynte jeg å slanke meg tidlig i tenårene, og gjorde ting riktig, jeg spiste nok og variert og trente passelig..Så tok alt overhånd, og jeg kuttet ned på kaloriinntaket, trente alt for mye etc...til slutt, når vekta stoppet på 34 kg endte jeg opp på sykehus i tre måneder..jeg har i ettertid lest mye om spiseforstyrrelser, og årsakene er ofte veldig komplekse, seksuelt misbruk, mobbing etc kan ligge til grunn for et problem som blir utløst av kroppshysteri etc..Så om jenter/gutter med spiseforstyrrelser ikke ville blitt definert som "psykisk syke" før de fikk spiseforstyrrelser har de som regel endel "bagasje" fra fortida som gjør at de lettere utvkler en spuseforstyrrelse.

Og å sammenligne en spiseforstyrrelse med f.eks røykere er bare latterlig, og nok et bevis på at du ikke aner hva du snakker om.

Du har aldri lidd av spiseforstyrrelser, har tydeligvis ikke tilegnet deg noe kunnskap om dette, og bør derfor holde deg for god til å uttale deg om dette!

En ting til:

Jeg sliter med å sove og er pissed. Sorry den ufine tonen. Skal svare deg mer seriøst i morgen om du vil ta diskusjonen.

[BettyBlue]

Poenget er kanskje at H&M reklamerer for undertøy nettopp FOR å kunne vise kropp?

Hvorfor kjører H&M massive kampanjer for nettopp undertøy år etter år?

Undertøy er jo bare en bitteliten del av vareutvalget dems?

Svaret er enkelt, sex selger. Vaker kvinner i sexy undertøy spiller på sex, ikke kom med noe annet.

Hvorfor er halvnakne damer forbudt i reklamer hvor damene ikke har noe med produktet å gjøre? F.eks. på bilpanseret?

Halvnakne kvinnekropper med seksuelle undertoner tiltrekker enorm oppmerksomhet. Du sier selv at plakatene til H&M selger.. selvfølgelig. Også var det nevnt her et sted at mange kjørte av veien pga disse plakatene.

Ønsker du et samfunn hvor det er fritt fram for alle å spille på sex for å selge sine produkter?

Det er også meningsløst å sammenligne halvnakne menn og halvnakne kvinner som den største selvfølge.

På generellt grunnlag har menn aldri vært undertykt ved å bli fremstillt kun som sexobjekter. Det har kvinner.

Det sexuelle hos kvinner er i stor grad det visuelle. Det sexuelle hos menn er kun i mindre grad det visuelle.

Helt riktig, Lenny!

[Goliath]

H&M har én undertøyskampanje i året. De har kampanjer for "vanlige" klær ca. en gang i måneden. Da også med kjente mennesker som feks. Jerry Hall, Bianca Jagger, Peter Stormare osv. Det er det ingen som snakker om. Skulle tro det eneste de gjør er å vise undertøy. Som faktisk er en stor del av vareutvalget. Spesielt nå i julen.

En annen ting. Hvorfor er det ingen som reagerer på Dressmann-reklamen med en haug med menn i boxere som løper ut i vannet? Det er vel og en reklame som spiller på sex, siden de bare har undertøy på seg mener jeg.

Her har du skrevet et innlegg som du sansynligvis ikke vil få svar på av de som kritiserer H&M reklamen.

Hvorfor? Jo - fordi de ikke har noe godt svar....

[Goliath]

"Poenget er kanskje at H&M reklamerer for undertøy nettopp FOR å kunne vise kropp?"

Tror du folk går inn i deres butikker fordi de har sett at kjeden bruker halvnakne kropper i sin reklame?

Det tviler jeg på, så jeg forstår ikke hvorfor H&M skulle ha lyst til å vise mer kropp en nødvendig. Selger man undertøy er derimot kropp 100 % nødvendig.

"Hvorfor kjører H&M massive kampanjer for nettopp undertøy år etter år? Undertøy er jo bare en bitteliten del av vareutvalget dems?"

Fordi alle bruker undertøy, det er enkelt å selge, og det er vel, så vidt jeg har forstått, et av de få produktene man kan kjøpe gode varer av også på H&M.

"Svaret er enkelt, sex selger. Vaker kvinner i sexy undertøy spiller på sex, ikke kom med noe annet."

Det er noe annet. Det er ikke lovlig å bruke halvnakne kvinner til å selge en bil. Det har tross alt ikke noe med bilen å gjøre.

En halvnaken kvinnekropp har derimot veldig mye med undertøyet å gjøre.

Sammenligningen blir altså helt feil.

"Hvorfor er halvnakne damer forbudt i reklamer hvor damene ikke har noe med produktet å gjøre? F.eks. på bilpanseret?"

Nettopp fordi de ikke har noe med produktet å gjøre. Hvorfor det er sånn får du spørre de som har utformet markedsføringsloven om.

Det blir dog noe helt annet når det er snakk om undertøy. Man må tross alt få lov til å vise undertøyet på en kropp.

"Halvnakne kvinnekropper med seksuelle undertoner tiltrekker enorm oppmerksomhet. Du sier selv at plakatene til H&M selger.. selvfølgelig. Også var det nevnt her et sted at mange kjørte av veien pga disse plakatene."

Jeg tror vel at hvor mange som kjørte av veien var utrolig oppskrytt. Hvis ikke sier vel dette mer om mannfolk enn om kvinnene på reklameplakatene.

Klart plakatene til H&M selger. De er jo nydelige. Nydelige damer som framhever undertøyet på en perfekt måte. Dette er billig undertøy som ser sabla bra ut (i hvert fall på plakatene), det er klart det selger!

"Ønsker du et samfunn hvor det er fritt fram for alle å spille på sex for å selge sine produkter?"

Nei, jeg ønsker ikke et samfunn hvor man kan selge sjokolade ved å spille på kropp. Dette fordi sjokolade og kropp har fint lite med hverandre å gjøre. Undertøy - som vi diskuterer her - har derimot ALT med kroppen å gjøre.

Ingen hadde klaget om det hang vanlige, usminkede damer på disse plakatene. Men hadde det vært tilfellet hadde heller ikke undertøyet solgt som faen.

Vi nyter det vakre, og selv om enkelte er uenig med meg (jeg er rimelig sikker på at de er i mindretall) så er disse plakatene vakre, damene er vakre og undertøyet er vakkert.

Som allerede nevnt tidligere i denne tråden - du skriver veldig bra om dette!

[Gjest Ugga Bugga]

Her har du skrevet et innlegg som du sansynligvis ikke vil få svar på av de som kritiserer H&M reklamen.

Hvorfor? Jo - fordi de ikke har noe godt svar....

De kampanjene hvor de reklamerer for vanlige klær spiller jo ikke på sex på samme måte.

Og jeg synes selvsagt ikke det er noe bedre at menn fremstilles som sexobjekter enn at kvinner blir det. Men denne reklamen med menn som løper ut i vannet henger tross alt ikke over hele byen. Jeg har ikke TV, derfor er jeg ikke plaget av sånt (hvis det er på TV den går), ellers kan det godt hende jeg hadde klaget på den.

[Gjest Ugga Bugga]

"Poenget er kanskje at H&M reklamerer for undertøy nettopp FOR å kunne vise kropp?"

Tror du folk går inn i deres butikker fordi de har sett at kjeden bruker halvnakne kropper i sin reklame?

Det tviler jeg på, så jeg forstår ikke hvorfor H&M skulle ha lyst til å vise mer kropp en nødvendig. Selger man undertøy er derimot kropp 100 % nødvendig.

"Hvorfor kjører H&M massive kampanjer for nettopp undertøy år etter år? Undertøy er jo bare en bitteliten del av vareutvalget dems?"

Fordi alle bruker undertøy, det er enkelt å selge, og det er vel, så vidt jeg har forstått, et av de få produktene man kan kjøpe gode varer av også på H&M.

"Svaret er enkelt, sex selger. Vaker kvinner i sexy undertøy spiller på sex, ikke kom med noe annet."

Det er noe annet. Det er ikke lovlig å bruke halvnakne kvinner til å selge en bil. Det har tross alt ikke noe med bilen å gjøre.

En halvnaken kvinnekropp har derimot veldig mye med undertøyet å gjøre.

Sammenligningen blir altså helt feil.

"Hvorfor er halvnakne damer forbudt i reklamer hvor damene ikke har noe med produktet å gjøre? F.eks. på bilpanseret?"

Nettopp fordi de ikke har noe med produktet å gjøre. Hvorfor det er sånn får du spørre de som har utformet markedsføringsloven om.

Det blir dog noe helt annet når det er snakk om undertøy. Man må tross alt få lov til å vise undertøyet på en kropp.

"Halvnakne kvinnekropper med seksuelle undertoner tiltrekker enorm oppmerksomhet. Du sier selv at plakatene til H&M selger.. selvfølgelig. Også var det nevnt her et sted at mange kjørte av veien pga disse plakatene."

Jeg tror vel at hvor mange som kjørte av veien var utrolig oppskrytt. Hvis ikke sier vel dette mer om mannfolk enn om kvinnene på reklameplakatene.

Klart plakatene til H&M selger. De er jo nydelige. Nydelige damer som framhever undertøyet på en perfekt måte. Dette er billig undertøy som ser sabla bra ut (i hvert fall på plakatene), det er klart det selger!

"Ønsker du et samfunn hvor det er fritt fram for alle å spille på sex for å selge sine produkter?"

Nei, jeg ønsker ikke et samfunn hvor man kan selge sjokolade ved å spille på kropp. Dette fordi sjokolade og kropp har fint lite med hverandre å gjøre. Undertøy - som vi diskuterer her - har derimot ALT med kroppen å gjøre.

Ingen hadde klaget om det hang vanlige, usminkede damer på disse plakatene. Men hadde det vært tilfellet hadde heller ikke undertøyet solgt som faen.

Vi nyter det vakre, og selv om enkelte er uenig med meg (jeg er rimelig sikker på at de er i mindretall) så er disse plakatene vakre, damene er vakre og undertøyet er vakkert.

Du spør:

"Tror du folk går inn i deres butikker fordi de har sett at kjeden bruker halvnakne kropper i sin reklame?"

Nei, folk går inn i deres butikker fordi de har lagt merke til navnet HM, noe som er litt av poenget med reklame. Og folk legger i høyeste grad merke til dem når de kjører en kontroversiell kampanje. Så indirekte kan du absolutt si at folk går inn i HM på grunn av de halvnakne kroppene på plakatene. Ellers hadde reklamen vært bortkastet.

[Gjest Kunnskap]

Det er klart det handler om intelligens.

Eller har de sluttet å lære litt om kosthold, relevansen av trening, osv, på skolen? Vi lærte i det minste litt om dette i gymtimene.

Vi snakker tross alt om noe de fleste vet, likevel handler man ikke. Spesielt jenter tror trikset er å sulte seg til døde. Det kan umulig være fordi de ikke vet bedre. Om de ikke har lært det på skolen så burde de i hvert fall ha lært det av sine foreldre, og det lenge før man har fylt 13 år.

Har man ikke lært dette, verken på skolen eller av sine foreldre, så kan man i det minste skylde på andre enn seg selv. Og da først og fremst sine foreldre som ikke har gjort jobben sin.

Jeg har lest innleggene du har skrevet om spiseforstyrrelser. Din eneste unnskyldning er at du er fullstendig uten kunnskap. Ingen som vet noe om spiseforstyrrelser ville skrevet så feilaktig om sykdommen som det du gjør, og du bør være mer forsiktig før du uttaler deg om noe du ikke vet noe om. Du skrev jo selv i et innlegg at du lærer om noe før du begynner, (i det tilfellet trening) og det bør man faktisk gjøre før man kommer med uttalelser og påstander også.

Du har forvekslet 1) spiseforstyrrelser med 2) slanking

Det er stor forskjell!

Jeg kan begynne med å fortelle deg at min søster døde av spiseforstyrrelser for to år siden. Det var ikke fordi hun ikke "visste hvordan hun skulle slanke seg," og det var ikke fordi hun var dum. MIn søster hadde 5,7 i gjennomsitt på videregående, for å gi deg en pekepinn. Hun var utadvendt, og en sans for humor som ikke var til å tro. Jeg vil gå ut i fra at de fleste regnet henne for å være over gjennomsnittet.

Hun ble tvangsinnlagt tre ganger, sammen med mange andre som lider av sykdommen, men hun viste en fantasi uten like når det kom til å lure oss. Til siste oppnådde hun det totalt. Med døden til følge. De er drevet av en slik ufattelig desperasjon! Det er helt utrolig hvordan de klarer å lure andre til å tro at de spiser, eller hvordan de klare å kvitte seg med maten. Men hvorfor skulle de gjøre det? spør kanskje du. Fordi av alle ting i verden er det ingenting som forekommer dem mer motbydelig enn å skulle svelge det som er energi for friske mennesker.

Spiseforstyrrelser handler ikke om maten. Maten er bare et virkemiddel. Det handler ofte om smerte som de syke ikke klarer å gi uttrykk for. Stor selvforrakt! Lavt selvbilde. Selvhat!

De som lider av spiseforstyrrelser sulter seg til døde. Det er vanskelig å tenke seg en verre død. Langsomt piner de livet ut av seg. Frivillig, tenk det.

De er ute av stand til å se sin egen kropp objektivt. Min søster veide 35 kg den siste gangen jeg så henne. Hun så ut som en krigsfange, grusom, forferdelig. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tryglet henne om å begynne å spise. Når hun gjorde det, så skammet hun seg. Hun sa at hun følte seg uren, at hun hadde elendig viljestyrke, at hun ble stygg av det. Hvis hun hadde sett det som jeg så da vi sto sammen i speilt, sa hadde hun spist.

Tro meg, det er en psykisk lidelse. Du skulle ta deg en prat, du, med en av de jentene som er lagt inn for spiseforstyrrelser.

For jeg snakker ikke om de jentene som klager over at magene deres ikke er flate nok.

Enhver pårørende til en spiseforstyrret vil kunne opplyse deg om at det er en sykdom. Og en jævlig en også!

Tror du virkelig noen sulter seg til døde fordi de er for uintelligente til å skjønne at de trenger mat eller?

Du er på jordet, stakkars mann!

Mange spiseforstyrrede er oppegående, intelligente jenter. Desverre har de en grusom måte å håndtere problemene sine på. Og en forferdelig måte å straffe seg selv på.

I modellverdenen vil du finne mange spiseforstyrrede.

Det er jo deres kropper som er på moten nå for tiden. Ta en titt på damene som trår catwalken. De er godt på vei. Overarmene deres er som håndledd. Hvis du har lagtmerke til det da.

[Gjest Kunnskap]

Alt blir i dag betegnet som psykiske lidelser. Uansett hva man gjør som viker litt fra normalen, så skal man kastes i en bås og unnskyldes med at det er snakk om en "psykisk lidelse".

Vel, kanskje enkelte spiseforstyrrelser er en "psykisk lidelse", men man er selv - svært ofte (ja, det finnes selvsagt unntak) - selv skyld i at man ender opp med spiseforstyrrelser.

Det er like mye ens egen feil når en som slanker seg feil ender opp med ekstrem overvekt, som det er at en røyker ender opp med lungekreft. Forskjellen er at sannsynligheten for å ende opp med sterk overvekt pga dårlig stoffskifte, osv, er langt større for en som slanker seg feil enn det er for en røyker å få lungekreft.

Joa, etter hvert kan sikkert slankeren få psykiske problemer fordi han/hun ikke liker seg selv lenger pga overvekt, eller lignende, men han/hun har selv satt seg i situasjonen ved å gjøre alt feil fra starten av.

Eller tror du at de fleste 15 år gamle jenter som vil få en bedre kropp og derfor begynner å slanke seg, i utgangspunktet har psykiske lidelser?

(Se nå bortifra overgrepsofre og den slags. De er tross alt ikke i flertall).

Deler av en artikkel:

Vanskelig vellykkethet

Personer med spiseforstyrrelser er ofte ressurssterke og flinke. De har vendt seg til å leve opp til andres forventninger, og til å tenke mindre på seg selv og sine egne behov. De vet ikke hvor de skal sette grenser. De lever i en indre borgerkrig med seg selv. De er splittet. Hvordan skal de klare å leve sammen med andre, når de ikke kan leve i samliv med seg selv?

Å behandle mennesker med spiseforstyrrelser er en utfordring. Fordi de er så velfungerende utad, er det vanskelig for en terapeut å få tak i problemet. For maten er ikke problemet - den er bare et symptom. Maten er det eneste en spiseforstyrret har kontroll over.

Helsepersonell kvier seg for å spesialisere seg på spiseforstyrrelser. Mange fagfolk sier rett ut at de vegrer seg for å gå inn i dette, det tar for lang tid å behandle, og det er ikke sikkert de lykkes.

Til slutt kan man spørre: hva er grunnen til at spiseforstyrrelser er så nedprioritert i det

offentlige helsevesen? Hvorfor får ikke de miljøene som faktisk har kompetanse ressurser til å øke kapasiteten? Hvem har ansvaret?

230.000 kvinner mellom 14 og 44 år i Norge har en spiseforstyrrelse. I tillegg regner man rundt 25 000 gutter/ menn. Det betyr at en ¼ million mennesker lider av sykdommen.

Den psykiske lidelsen flest dør av

Bare 1 av 3 anorektikere, og 1 av 20 bulimikere får hjelp av helsevesenet. En dansk undersøkelse viser at så mange som ti prosent av anorektikerne dør i løpet av 10 år.

Brennpunkt, NRK1, 11. april 2000

[SierDuDet]

Alt blir i dag betegnet som psykiske lidelser. Uansett hva man gjør som viker litt fra normalen, så skal man kastes i en bås og unnskyldes med at det er snakk om en "psykisk lidelse".

Vel, kanskje enkelte spiseforstyrrelser er en "psykisk lidelse", men man er selv - svært ofte (ja, det finnes selvsagt unntak) - selv skyld i at man ender opp med spiseforstyrrelser.

Det er like mye ens egen feil når en som slanker seg feil ender opp med ekstrem overvekt, som det er at en røyker ender opp med lungekreft. Forskjellen er at sannsynligheten for å ende opp med sterk overvekt pga dårlig stoffskifte, osv, er langt større for en som slanker seg feil enn det er for en røyker å få lungekreft.

Joa, etter hvert kan sikkert slankeren få psykiske problemer fordi han/hun ikke liker seg selv lenger pga overvekt, eller lignende, men han/hun har selv satt seg i situasjonen ved å gjøre alt feil fra starten av.

Eller tror du at de fleste 15 år gamle jenter som vil få en bedre kropp og derfor begynner å slanke seg, i utgangspunktet har psykiske lidelser?

(Se nå bortifra overgrepsofre og den slags. De er tross alt ikke i flertall).

Hvorfor blander du inn spiseforstyrrelser i denne tråden?

Har jeg i det hele tatt uttalt meg om spiseforstyrrelser som sykdom i denne tråden?

Hvis det er innlegget over du sikter til, hvor jeg bruker ordet _spiseforstyrrelser_ og skriver en setning eller tre om at alt i dag skal puttes i en psykiatrisk bås, så får du kanskje lese innlegget en gang til.

Det er ingen her som har snakket om mennesker på 35 kg.

[SierDuDet]

Jeg har lest innleggene du har skrevet om spiseforstyrrelser. Din eneste unnskyldning er at du er fullstendig uten kunnskap. Ingen som vet noe om spiseforstyrrelser ville skrevet så feilaktig om sykdommen som det du gjør, og du bør være mer forsiktig før du uttaler deg om noe du ikke vet noe om. Du skrev jo selv i et innlegg at du lærer om noe før du begynner, (i det tilfellet trening) og det bør man faktisk gjøre før man kommer med uttalelser og påstander også.

Du har forvekslet 1) spiseforstyrrelser med 2) slanking

Det er stor forskjell!

Jeg kan begynne med å fortelle deg at min søster døde av spiseforstyrrelser for to år siden. Det var ikke fordi hun ikke "visste hvordan hun skulle slanke seg," og det var ikke fordi hun var dum. MIn søster hadde 5,7 i gjennomsitt på videregående, for å gi deg en pekepinn. Hun var utadvendt, og en sans for humor som ikke var til å tro. Jeg vil gå ut i fra at de fleste regnet henne for å være over gjennomsnittet.

Hun ble tvangsinnlagt tre ganger, sammen med mange andre som lider av sykdommen, men hun viste en fantasi uten like når det kom til å lure oss. Til siste oppnådde hun det totalt. Med døden til følge. De er drevet av en slik ufattelig desperasjon! Det er helt utrolig hvordan de klarer å lure andre til å tro at de spiser, eller hvordan de klare å kvitte seg med maten. Men hvorfor skulle de gjøre det? spør kanskje du. Fordi av alle ting i verden er det ingenting som forekommer dem mer motbydelig enn å skulle svelge det som er energi for friske mennesker.

Spiseforstyrrelser handler ikke om maten. Maten er bare et virkemiddel. Det handler ofte om smerte som de syke ikke klarer å gi uttrykk for. Stor selvforrakt! Lavt selvbilde. Selvhat!

De som lider av spiseforstyrrelser sulter seg til døde. Det er vanskelig å tenke seg en verre død. Langsomt piner de livet ut av seg. Frivillig, tenk det.

De er ute av stand til å se sin egen kropp objektivt. Min søster veide 35 kg den siste gangen jeg så henne. Hun så ut som en krigsfange, grusom, forferdelig. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tryglet henne om å begynne å spise. Når hun gjorde det, så skammet hun seg. Hun sa at hun følte seg uren, at hun hadde elendig viljestyrke, at hun ble stygg av det. Hvis hun hadde sett det som jeg så da vi sto sammen i speilt, sa hadde hun spist.

Tro meg, det er en psykisk lidelse. Du skulle ta deg en prat, du, med en av de jentene som er lagt inn for spiseforstyrrelser.

For jeg snakker ikke om de jentene som klager over at magene deres ikke er flate nok.

Enhver pårørende til en spiseforstyrret vil kunne opplyse deg om at det er en sykdom. Og en jævlig en også!

Tror du virkelig noen sulter seg til døde fordi de er for uintelligente til å skjønne at de trenger mat eller?

Du er på jordet, stakkars mann!

Mange spiseforstyrrede er oppegående, intelligente jenter. Desverre har de en grusom måte å håndtere problemene sine på. Og en forferdelig måte å straffe seg selv på.

I modellverdenen vil du finne mange spiseforstyrrede.

Det er jo deres kropper som er på moten nå for tiden. Ta en titt på damene som trår catwalken. De er godt på vei. Overarmene deres er som håndledd. Hvis du har lagtmerke til det da.

Hvorfor blander du inn spiseforstyrrelser i denne tråden?

Har jeg i det hele tatt uttalt meg om spiseforstyrrelser som sykdom i denne tråden?

Hvis det er innlegget over du sikter til, hvor jeg bruker ordet _spiseforstyrrelser_ og skriver en setning eller tre om at alt i dag skal puttes i en psykiatrisk bås, så får du kanskje lese innlegget en gang til.

Det er ingen her som har snakket om mennesker på 35 kg.

[Gjest Kunnskap]

Hvorfor blander du inn spiseforstyrrelser i denne tråden?

Har jeg i det hele tatt uttalt meg om spiseforstyrrelser som sykdom i denne tråden?

Hvis det er innlegget over du sikter til, hvor jeg bruker ordet _spiseforstyrrelser_ og skriver en setning eller tre om at alt i dag skal puttes i en psykiatrisk bås, så får du kanskje lese innlegget en gang til.

Det er ingen her som har snakket om mennesker på 35 kg.

"Hvorfor blander du inn spiseforstyrrelser i denne tråden?"

Spiseforstyrrelser har blitt blandet inn i tråden før jeg skrev om det.

"Har jeg i det hele tatt uttalt meg om spiseforstyrrelser som sykdom i denne tråden?"

Det finnes ingen spiseforstyrrelser som ikke er sykdom. Sagt på en annen måte: Har du spiseforstyrrelser, så er du syk.

"Hvis det er innlegget over du sikter til, hvor jeg bruker ordet _spiseforstyrrelser_ og skriver en setning eller tre om at alt i dag skal puttes i en psykiatrisk bås, så får du kanskje lese innlegget en gang til."

Jeg baserer innlegget mitt på alle de uttalelser du har kommet med om spiseforstyrrelser i denne tråden. Du avslører en ekstrem mangel på kunnskap. Og det er helt greit, det er ikke alt man interesserer seg for her i verden, men man BØR passe seg for å påstå for mye om noe man ikke vet en dritt om. Slik som du gjør.

"Det er ingen her som har snakket om mennesker på 35 kg."

Spiseforstyrrede når dessverre denne vekten med jevne mellomrom.

Hvis du hadde hatt den minste kunnskap om denne grusomme sykdommen, så hadde du ikke skrevet som du gjør. Det finnes mennesker med jævlig bakgrunn som du støter på hele tiden uten å vite om det. Selv om du er på internett skal du passe deg for å skrive slik som jeg ser du gjør til f.eks Casseiopeia.

Hun forteller at hun er / har vært syk, og du viser ingen respekt overhodet, begrenser deg ikke når du svarer. Ingenting.

- Plutselig har man blitt den som har presser en annen utfor stupet -

Som jeg sa tidligere, det er en forskjell på å slanke seg og å være spiseforstyrret. Mitt råd er at du tar utg.pkt i det når du skriver. Eller lærer deg noe om emnet slik at du skriver korrekt.

Intelligens my ass!

[SierDuDet]

"Hvorfor blander du inn spiseforstyrrelser i denne tråden?"

Spiseforstyrrelser har blitt blandet inn i tråden før jeg skrev om det.

"Har jeg i det hele tatt uttalt meg om spiseforstyrrelser som sykdom i denne tråden?"

Det finnes ingen spiseforstyrrelser som ikke er sykdom. Sagt på en annen måte: Har du spiseforstyrrelser, så er du syk.

"Hvis det er innlegget over du sikter til, hvor jeg bruker ordet _spiseforstyrrelser_ og skriver en setning eller tre om at alt i dag skal puttes i en psykiatrisk bås, så får du kanskje lese innlegget en gang til."

Jeg baserer innlegget mitt på alle de uttalelser du har kommet med om spiseforstyrrelser i denne tråden. Du avslører en ekstrem mangel på kunnskap. Og det er helt greit, det er ikke alt man interesserer seg for her i verden, men man BØR passe seg for å påstå for mye om noe man ikke vet en dritt om. Slik som du gjør.

"Det er ingen her som har snakket om mennesker på 35 kg."

Spiseforstyrrede når dessverre denne vekten med jevne mellomrom.

Hvis du hadde hatt den minste kunnskap om denne grusomme sykdommen, så hadde du ikke skrevet som du gjør. Det finnes mennesker med jævlig bakgrunn som du støter på hele tiden uten å vite om det. Selv om du er på internett skal du passe deg for å skrive slik som jeg ser du gjør til f.eks Casseiopeia.

Hun forteller at hun er / har vært syk, og du viser ingen respekt overhodet, begrenser deg ikke når du svarer. Ingenting.

- Plutselig har man blitt den som har presser en annen utfor stupet -

Som jeg sa tidligere, det er en forskjell på å slanke seg og å være spiseforstyrret. Mitt råd er at du tar utg.pkt i det når du skriver. Eller lærer deg noe om emnet slik at du skriver korrekt.

Intelligens my ass!

"Det finnes ingen spiseforstyrrelser som ikke er sykdom. Sagt på en annen måte: Har du spiseforstyrrelser, så er du syk."

Selvsagt er man syk om man har en spiseforstyrrelse. Jeg har da aldri sagt noe annet. Er du bare dum eller gjør du deg dummere enn du er?

Den diskusjonen du viste til over her, altså den ENE jeg har vært med å diskutere spiseforstyrrelser, var ikke en diskusujon om spiseforstyrrelser som sykdom, men en diskusjon om definisjonen av spiseforstyrrelser.

Enkelte stigmatiserer så godt som alle med et unormalt forhold til mat, og sier de er syke. Det er det jeg hang meg opp i, og også det som var poenget mitt over her. Det er for enkelt å si at alle feite har en "spiseforstyrrelse", og det er overvektige jeg har vært med å diskutert, ikke undervektige. Altså faller alt du sier fullstendig på grus i utgangspunktet.

Dessuten: Hvis du leser tråden her, så angriper jeg de som bør lære barna opp til et sunt kosthold i utgangspunktet. Ikke 12-åringen som ikke vet bedre.

Det er uansett for enkelt å si at samtlige med et unormalt forhold til mat har en spiseforstyrrelse. Mange er bare late, og eier ikke beherskelse nok til å si nei til den jævla kaka. Det var også poenget med å sammenligne med røyking. Noen er late og eier ikke viljestyrke.

Men du er vel uenig i det også?

Jeg kan ikke ta hensyn til folk med spiseforstyrrelser, fedme, dårlig sædkvalitet eller en gedigen nese, når jeg skriver innlegg. Skal man tenke sånn når man skriver så bør man ikke skrive. Man rammer alltid noen. Selv når man skriver om en forelskelse rammer man meget mulig en som sliter med å finne noen. Igjen: Alt du sier faller fullstendig på grus.

Og hvis du leser det jeg skriver så har jeg overhodet ikke skrevet noe som kan oppfattes som slemt mot folk med spiseforstyrrelser. Oki: Slemt mot late mennesker som ikke gidder å ta i et tak, men ikke de med en reell sykdom.

[Gjest Kunnskap]

"Det finnes ingen spiseforstyrrelser som ikke er sykdom. Sagt på en annen måte: Har du spiseforstyrrelser, så er du syk."

Selvsagt er man syk om man har en spiseforstyrrelse. Jeg har da aldri sagt noe annet. Er du bare dum eller gjør du deg dummere enn du er?

Den diskusjonen du viste til over her, altså den ENE jeg har vært med å diskutere spiseforstyrrelser, var ikke en diskusujon om spiseforstyrrelser som sykdom, men en diskusjon om definisjonen av spiseforstyrrelser.

Enkelte stigmatiserer så godt som alle med et unormalt forhold til mat, og sier de er syke. Det er det jeg hang meg opp i, og også det som var poenget mitt over her. Det er for enkelt å si at alle feite har en "spiseforstyrrelse", og det er overvektige jeg har vært med å diskutert, ikke undervektige. Altså faller alt du sier fullstendig på grus i utgangspunktet.

Dessuten: Hvis du leser tråden her, så angriper jeg de som bør lære barna opp til et sunt kosthold i utgangspunktet. Ikke 12-åringen som ikke vet bedre.

Det er uansett for enkelt å si at samtlige med et unormalt forhold til mat har en spiseforstyrrelse. Mange er bare late, og eier ikke beherskelse nok til å si nei til den jævla kaka. Det var også poenget med å sammenligne med røyking. Noen er late og eier ikke viljestyrke.

Men du er vel uenig i det også?

Jeg kan ikke ta hensyn til folk med spiseforstyrrelser, fedme, dårlig sædkvalitet eller en gedigen nese, når jeg skriver innlegg. Skal man tenke sånn når man skriver så bør man ikke skrive. Man rammer alltid noen. Selv når man skriver om en forelskelse rammer man meget mulig en som sliter med å finne noen. Igjen: Alt du sier faller fullstendig på grus.

Og hvis du leser det jeg skriver så har jeg overhodet ikke skrevet noe som kan oppfattes som slemt mot folk med spiseforstyrrelser. Oki: Slemt mot late mennesker som ikke gidder å ta i et tak, men ikke de med en reell sykdom.

"Selvsagt er man syk om man har en spiseforstyrrelse. Jeg har da aldri sagt noe annet."

Jo, du har sagt noe annet. Men det er tydelig at du mente noe annet enn den direkte betydningen. Setningen din var dårlig formulert, så vi kan avfeie det som en språklig misforståelse.

"Enkelte stigmatiserer så godt som alle med et unormalt forhold til mat, og sier de er syke."

Har man et unormalt forhold til mat så er man ikke frisk. (Merk: Unormalt) Men man behøver ikke å ha et unormalt forhold til mat selv om man er overvektig. Det finnes forskjellige klassefiseringer av overvekt, og det å påstå at alle overvektige har et unormalt forhold til mat (eller har en spiseforstyrrelse) er feilaktig.

"Altså faller alt du sier fullstendig på grus i utgangspunktet."

Tull. Jeg reagerer på dine fordomsfulle og feilaktige påstander mht spiseforstyrrelser.

"Dessuten: Hvis du leser tråden her, så angriper jeg de som bør lære barna opp til et sunt kosthold i utgangspunktet. Ikke 12-åringen som ikke vet bedre."

Det er tydelig at du ikke har kontroll over hvem du angriper.

"Det er uansett for enkelt å si at samtlige med et unormalt forhold til mat har en spiseforstyrrelse. Mange er bare late, og eier ikke beherskelse nok til å si nei til den jævla kaka."

Jeg tror det er få som i det hele tatt ville påstått at overvektige nødvendigvis har et unormalt forhold til mat. (Diskuterer du med deg selv?) Det finnes overvektige på mange plan. Noen er VELDIG overvektigem, og har et usunt forhold til mat. Andre kan være litt overvektige. Det er jo i virkeligheten bare høyt energiinntak i forhold til forbruk. Det finnes dessuten mange grupperinger. F.eks de som blir overvektige på sunn mat (noe som ikke påvirker fettprosenten negativt) og disse kan ha en langt friskere kropp enn en slank person med dårlig kosthold. (Der fettet vil lagre seg innvendig og sådeles svekke kroppens forsvar mot hjerte karsykdommer osv)

"Det var også poenget med å sammenligne med røyking. Noen er late og eier ikke viljestyrke."

Som om man kan omtale noen som late med utgangspunkt i forbrenning. Det er i mine øyne latterlig.

"Men du er vel uenig i det også?"

Jeg er enig i at det finnes mennesker som er late og har svekket viljestyrke. Men jeg synes ikke kroppsformen kan fungere som noen kvalifisert måte å vurdere disse egenskapene på.

"Jeg kan ikke ta hensyn til folk med spiseforstyrrelser, fedme, dårlig sædkvalitet eller en gedigen nese, når jeg skriver innlegg. Skal man tenke sånn når man skriver så bør man ikke skrive."

Der er de mennesker som klarer å opprettholde stil og verdighet samtidig som de forholder seg til andre mennesker og deler sine oppriktige synspunkter.

Der er også de som ikke klarer det...

"Man rammer alltid noen. Selv når man skriver om en forelskelse rammer man meget mulig en som sliter med å finne noen."

Der finnes en viktig forskjell.

1) Du kan skrive om din forelskelse og ramme et menneske med din glede.

2) Du kan skrive hovererende om din forelskelse fordi du ikke tar hensyn.

Jeg kan bruke mange eksempler, men lar det være. Det når ikke frem.

En dag kommer du til å forstå hva jeg mener, og da kommer du til å få tatt den grusen du snakker så mye om nærmere i øyensyn.

Until then

[SierDuDet]

"Selvsagt er man syk om man har en spiseforstyrrelse. Jeg har da aldri sagt noe annet."

Jo, du har sagt noe annet. Men det er tydelig at du mente noe annet enn den direkte betydningen. Setningen din var dårlig formulert, så vi kan avfeie det som en språklig misforståelse.

"Enkelte stigmatiserer så godt som alle med et unormalt forhold til mat, og sier de er syke."

Har man et unormalt forhold til mat så er man ikke frisk. (Merk: Unormalt) Men man behøver ikke å ha et unormalt forhold til mat selv om man er overvektig. Det finnes forskjellige klassefiseringer av overvekt, og det å påstå at alle overvektige har et unormalt forhold til mat (eller har en spiseforstyrrelse) er feilaktig.

"Altså faller alt du sier fullstendig på grus i utgangspunktet."

Tull. Jeg reagerer på dine fordomsfulle og feilaktige påstander mht spiseforstyrrelser.

"Dessuten: Hvis du leser tråden her, så angriper jeg de som bør lære barna opp til et sunt kosthold i utgangspunktet. Ikke 12-åringen som ikke vet bedre."

Det er tydelig at du ikke har kontroll over hvem du angriper.

"Det er uansett for enkelt å si at samtlige med et unormalt forhold til mat har en spiseforstyrrelse. Mange er bare late, og eier ikke beherskelse nok til å si nei til den jævla kaka."

Jeg tror det er få som i det hele tatt ville påstått at overvektige nødvendigvis har et unormalt forhold til mat. (Diskuterer du med deg selv?) Det finnes overvektige på mange plan. Noen er VELDIG overvektigem, og har et usunt forhold til mat. Andre kan være litt overvektige. Det er jo i virkeligheten bare høyt energiinntak i forhold til forbruk. Det finnes dessuten mange grupperinger. F.eks de som blir overvektige på sunn mat (noe som ikke påvirker fettprosenten negativt) og disse kan ha en langt friskere kropp enn en slank person med dårlig kosthold. (Der fettet vil lagre seg innvendig og sådeles svekke kroppens forsvar mot hjerte karsykdommer osv)

"Det var også poenget med å sammenligne med røyking. Noen er late og eier ikke viljestyrke."

Som om man kan omtale noen som late med utgangspunkt i forbrenning. Det er i mine øyne latterlig.

"Men du er vel uenig i det også?"

Jeg er enig i at det finnes mennesker som er late og har svekket viljestyrke. Men jeg synes ikke kroppsformen kan fungere som noen kvalifisert måte å vurdere disse egenskapene på.

"Jeg kan ikke ta hensyn til folk med spiseforstyrrelser, fedme, dårlig sædkvalitet eller en gedigen nese, når jeg skriver innlegg. Skal man tenke sånn når man skriver så bør man ikke skrive."

Der er de mennesker som klarer å opprettholde stil og verdighet samtidig som de forholder seg til andre mennesker og deler sine oppriktige synspunkter.

Der er også de som ikke klarer det...

"Man rammer alltid noen. Selv når man skriver om en forelskelse rammer man meget mulig en som sliter med å finne noen."

Der finnes en viktig forskjell.

1) Du kan skrive om din forelskelse og ramme et menneske med din glede.

2) Du kan skrive hovererende om din forelskelse fordi du ikke tar hensyn.

Jeg kan bruke mange eksempler, men lar det være. Det når ikke frem.

En dag kommer du til å forstå hva jeg mener, og da kommer du til å få tatt den grusen du snakker så mye om nærmere i øyensyn.

Until then

"Jo, du har sagt noe annet. Men det er tydelig at du mente noe annet enn den direkte betydningen. Setningen din var dårlig formulert, så vi kan avfeie det som en språklig misforståelse."

Nei, jeg har ikke det. Det er ikke så vrient å finne ut av det. Du vet tross alt hvilken diskusjon hvor dette er diskutert tidligere, så du finner det nok om du sjekker tråden.

"Har man et unormalt forhold til mat så er man ikke frisk."

(Merk: Unormalt)"

Nå vet ikke jeg hvordan du definerer unormalt, men personlig mener jeg at en skapning som dytter i seg godteri hver dag, har et unormalt forhold til mat.

"Men man behøver ikke å ha et unormalt forhold til mat selv om man er overvektig. Det finnes forskjellige klassefiseringer av overvekt, og det å påstå at alle overvektige har et unormalt forhold til mat (eller har en spiseforstyrrelse) er feilaktig."

Det har jeg aldri sagt. Noen har medfødte problemer, f.eks. ved stoffskifte, men disse er svært få. De aller, aller fleste, har selv ødelagt stoffskiftet sitt med et inaktivt liv og dårlig kosthold.

"Tull. Jeg reagerer på dine fordomsfulle og feilaktige påstander mht spiseforstyrrelser."

Du kommer bare med påstander men har ikke fremmet et eneste eksempel på "mine fordommer og feilaktige påstander".

"

Det er tydelig at du ikke har kontroll over hvem du angriper."

Hvis du hadde lært deg å lese det som faktisk står skrevet uten å ta det personlig og tolke det etter eget forgodtbefinnende, så hadde du sett hva jeg skrev. Jeg har lest igjennom tråden selv, og kan ikke fatte og begripe hva du syter over.

Joda, jeg har forstått at dette er personlig for deg, men litt sunn fornuft og forståelse for det som faktisk står skrevet, ville jeg likevel trodd det var håp om.

" Det finnes dessuten mange grupperinger. F.eks de som blir overvektige på sunn mat (noe som ikke påvirker fettprosenten negativt) og disse kan ha en langt friskere kropp enn en slank person med dårlig kosthold."

Du blir ikke overvektig dersom du spiser sunn mat med mindre du er syk eller spiser alt for mye av den sunne maten. Og isåfall er ikke den sunne maten spesielt sunn for deg lenger. Det går faktisk ann å spise for mye kylling også.

"(Der fettet vil lagre seg innvendig og sådeles svekke kroppens forsvar mot hjerte karsykdommer osv)"

Med sunn mat i riktige mengder? Og du snakker om at jeg har manglende forståelse i forhold til hva jeg uttaler meg om. Kost og kropp kan jeg.

"Som om man kan omtale noen som late med utgangspunkt i forbrenning. Det er i mine øyne latterlig."

Du forstår jo overhodet ikke hva jeg snakker om her. Jeg snakker om ikke å eie viljestyrke, være lat i forhold til å ta seg selv i nakken og droppe sjokoladen, eller lignende. Ikke lat i forhold til ikke å løpe hver dag.

"Jeg er enig i at det finnes mennesker som er late og har svekket viljestyrke. Men jeg synes ikke kroppsformen kan fungere som noen kvalifisert måte å vurdere disse egenskapene på."

Og jeg har aldri vurdert noens viljestyrke utifra kroppsform. Du pålegger meg meninger jeg aldri har ytret, her som i dine tidligere innlegg i denne tråden.

"Der er de mennesker som klarer å opprettholde stil og verdighet samtidig som de forholder seg til andre mennesker og deler sine oppriktige synspunkter. Der er også de som ikke klarer det..."

Du forstår ikke hva jeg skriver, i motsetning til mange av de med spiseforstryrrelse og psykiske problemer som jeg tidligere har snakket mye med, så det skulle bare mangle at du mener jeg er ufin i min oppførsel.

"Der finnes en viktig forskjell. 1) Du kan skrive om din forelskelse og ramme et menneske med din glede. 2) Du kan skrive hovererende om din forelskelse fordi du ikke tar hensyn."

Begge kan ramme et stakkars menneske som sliter.

"Jeg kan bruke mange eksempler, men lar det være. Det når ikke frem. En dag kommer du til å forstå hva jeg mener, og da kommer du til å få tatt den grusen du snakker så mye om nærmere i øyensyn."

Jeg har allerede hatt, og har, kontakt med mennesker med spiseforstyrrelser og andre psykiske lidelser, så jeg har allerede eksempler å forholde meg til.

Du har ikke kommet med annet enn personlige erfaringer som har 0 å gjøre med noe av det jeg har skrevet om her, så dine eksempler har jeg vel strengt tatt sett nok av uansett. Ingen grunn til å kjede meg med flere.

Da er vi vel rimelig ferdige her.