Hvis sønnen din var homofil.....

[Gjest strandhai]

Hei!

Hvordan tror du du hadde takla det hvis du fant ut at sønnen din var homofil?

Jeg har nemlig treffi en gutt. Har chatta ganske lenge med han, så fant vi ut hvem den andre var, og vi har såvidt snakka littegrann sammen! Pleide ikke å tro på det der med kjærlighet ved første blikk jeg, men nå er jeg ikke så sikker lenger.

Det var jo bare et par minutter vi snakka sammen, men når jeg nå i ettertid tenker på det, og han, så får jeg helt seriøst vondt i magan. Har så lyst å prate med han igjen, men det ække så greit siden vi er skjult begge to.....

[Gjest Jean-Pierre]

Om jeg fikk vite at min sønn hadde en avvikende sexuell legning, ville jeg ha forsøkt å gi ham så mye omsorg som mulig.

[Gjest greit det vel]

Det skulle jeg ha taklet.

Homofili er så vanlig idag at vi som foreldre bare må følge tiden.

Moren til en kompis av oss fikk sjokk da han kom ut av skapet, men idag er alt greit, en må jo bare innfinne seg med det, det er veldig lite en kan gjøre med det allikevel.

[Gjest i skjønn forening]

Jeg tror jeg ville blitt litt bekymret fordi homofile ennå utsettes for mye hets og latterliggjøring. Ville hatt vondt av gutten min.

Men jeg ville selvsagt akseptert det, det er jo ikke noe han har valgt selv. Framtidige kjærester ville vært velkommen hjemme hos oss.

Også - foreningsmenneske som jeg er - ville jeg sikkert meldt meg inn i ett eller annet som jobber for de homofiles sak.

[Gjest Nå lurer jeg fælt...]

Jeg tror jeg ville blitt litt bekymret fordi homofile ennå utsettes for mye hets og latterliggjøring. Ville hatt vondt av gutten min.

Men jeg ville selvsagt akseptert det, det er jo ikke noe han har valgt selv. Framtidige kjærester ville vært velkommen hjemme hos oss.

Også - foreningsmenneske som jeg er - ville jeg sikkert meldt meg inn i ett eller annet som jobber for de homofiles sak.

Kanskje du ville ha forsøkt å dele din sønns erfaringer også?

[Gjest Åpen om det]

Det skulle jeg ha taklet.

Homofili er så vanlig idag at vi som foreldre bare må følge tiden.

Moren til en kompis av oss fikk sjokk da han kom ut av skapet, men idag er alt greit, en må jo bare innfinne seg med det, det er veldig lite en kan gjøre med det allikevel.

En kan jo holde seg unna sønnen. Ikke sant?

[Gjest strandhai]

Jeg tror jeg ville blitt litt bekymret fordi homofile ennå utsettes for mye hets og latterliggjøring. Ville hatt vondt av gutten min.

Men jeg ville selvsagt akseptert det, det er jo ikke noe han har valgt selv. Framtidige kjærester ville vært velkommen hjemme hos oss.

Også - foreningsmenneske som jeg er - ville jeg sikkert meldt meg inn i ett eller annet som jobber for de homofiles sak.

Hvorfor er ikke jeg sønnen din!?

[favn]

Null problem.

Jeg forventer å være den første som får vite om seksuell legning hos barna mine. Skulle bare mangle.

Lykke til, dette går mye bedre enn du tror.

[Gjest MammaMö]

Jeg elser mine barn uten betingelser. Jeg kan ikke kreve at de skal väre heteroseksuelle! Bare de holder seg unna narkotika og oppförer seg pent mot andre, kan de väre hva de vil for meg. Barna mine er det vakreste jeg har skapt i dette livet!

[Gemini]

Hvorfor er ikke jeg sønnen din!?

Kanskje ikke dine foreldre er så ille som du frykter?

Det er nok et sjokk for mange foreldre å få vite at et av barna er homofil, men når det første sjokket har lagt seg (hvis de i det hele tatt får et sjokk), så tror jeg flere og flere vet hva det dreier seg om, og ikke har problemer med å akseptere det.

Husk bare på at det for mange (de fleste ?) homofile er en prosess å erkjenne for seg selv at man virkelig ER homofil, at det er noe som må modnes og som tar litt tid... Så - da bør man ha det litt i bakhodet når man selv kommer til foreldre med "nyheten", slik at de også får litt tid til å venne seg til tanken.

Sier ikke det burde være sånn, men tror det kan være slik for en del.

[Gjest Greta G.]

Null problem.

Jeg forventer å være den første som får vite om seksuell legning hos barna mine. Skulle bare mangle.

Lykke til, dette går mye bedre enn du tror.

Hva med en evt. kjærlighet. Bør ikke din sønn bestemme hvem som skal vite hva først?

[Gjest Rusle]

Nå har ikke jeg en sønn, men døtre. Det hadde jeg taklet helt fint. Hvis de fant en de ville dele livet med og som de ble lykkelige sammen med, ville det være flott.

[Lillemus]

Det har faktisk pappan og jeg snakket om, til og med før vi fikk barn. Ser overhode ikke på det som noe problem. Hovedsaken for meg er at ungene mine har det bra med seg selv, skulle de treffe noen de vil dele livet med så er det supert - om det er en av det motsatte eller samme kjønn er av mindre betydning.

[Reg@l]

Så mye ille som skje iverden for tiden, så ser jeg overhodet ikke på homofili som noe ille :-)

Og sønnen min elsker jeg over alt på denne jord uansett hva som skjer.

[hulda]

Finnes da vel værre ting enn det.

Hadde ikke gjort meg noenting.

[serendipity]

Det har faktisk pappan og jeg snakket om, til og med før vi fikk barn. Ser overhode ikke på det som noe problem. Hovedsaken for meg er at ungene mine har det bra med seg selv, skulle de treffe noen de vil dele livet med så er det supert - om det er en av det motsatte eller samme kjønn er av mindre betydning.

Jammen så kommer han ikke i år igjen... Ikke Skomaker`n, men Nissa Nyberget på "Julemorgen", tenker du er fornøyd nå, he he :-) ......???

[Gjest Pricilla]

Først hadde jeg fått sjokk, så hadde jeg nok begynt å grine..

Ville jo at sønnen min skulle gifta seg med en kvinne (som kunne blitt min drømmesvigerdatter og gode venninne..: ). og gitt meg mange sunne barnebarn.

Men man velger ikke å være homofil, så jeg hadde akseptert det og støttet han, selv om jeg så klart ville ønsket at han var hetro.

Ville blitt bekymret for vet at folk enda har fordommer mot homofile..

Hadde nok tatt sin tid før ejg hadde latt det synke inn, men ville gjerne møtt kjæresten hans, kanskje svigersønnen kunne bli min "venninne"? hehe...

Neida, hva kan man si? Er det sånn er det sånn, og støtte og kjærlighet skulle han uansett fått, homo eller ikke.

Men hadde ikke likt det hvis han blitt "overfemi" og sitti med beina i kryss og veiva med hånda.. Det er det teiteste jeg ser homser gjør. De tror det er feminint, men det er ingen kvinner som gjør sånn, hvor har homsene det fra da?

[Gjest strandhai]

Først hadde jeg fått sjokk, så hadde jeg nok begynt å grine..

Ville jo at sønnen min skulle gifta seg med en kvinne (som kunne blitt min drømmesvigerdatter og gode venninne..: ). og gitt meg mange sunne barnebarn.

Men man velger ikke å være homofil, så jeg hadde akseptert det og støttet han, selv om jeg så klart ville ønsket at han var hetro.

Ville blitt bekymret for vet at folk enda har fordommer mot homofile..

Hadde nok tatt sin tid før ejg hadde latt det synke inn, men ville gjerne møtt kjæresten hans, kanskje svigersønnen kunne bli min "venninne"? hehe...

Neida, hva kan man si? Er det sånn er det sånn, og støtte og kjærlighet skulle han uansett fått, homo eller ikke.

Men hadde ikke likt det hvis han blitt "overfemi" og sitti med beina i kryss og veiva med hånda.. Det er det teiteste jeg ser homser gjør. De tror det er feminint, men det er ingen kvinner som gjør sånn, hvor har homsene det fra da?

Jeg veit! Femigutter står ikke høyt i kurs hos meg, eller ganske mange andre skeive. Men det er jo selvsagt de som skiller seg ut, man legger mest merke til. Og har dem ikke skjønt at det gjør VONDT å sitte med beina i kryss. Syns jeg kjenner det knuses......

Tank om alle foreldre hadde vært som dere! Hadde vært få problemer i verden da az...

[Gjest malun]

Sønnen min er foreløpig bare 3 år gammel, men når den tid kommer: Det ville jeg med hånden på hjertet ha taklet veldig greit.

Vi har ganske mange homofile venner, samt homofile i familien - så den greia er liksom gjort opp for lenge siden.

Det jeg ønsker for sønnen min, er at han skal bli lykkelig og finne noen å være glad i. Uansett kjønn.

[Gjest Pricilla]

Jeg veit! Femigutter står ikke høyt i kurs hos meg, eller ganske mange andre skeive. Men det er jo selvsagt de som skiller seg ut, man legger mest merke til. Og har dem ikke skjønt at det gjør VONDT å sitte med beina i kryss. Syns jeg kjenner det knuses......

Tank om alle foreldre hadde vært som dere! Hadde vært få problemer i verden da az...

Er nok ikke så ille dine heller! Vi lever ikike på 1800-tallet... Man må jo bare akseptere det.. Hva kan man ellers gjøre? nekte å prate med sønnen sin? Nei, det tror jeg veeeldig få hadde valgt å gjøre.

Hvorfor ikke komme ut av skapet nå? (kanskje vente til etter jul? ; )

Det blir bare tyngre å bære på hemmligheten jo lengre tid som går.. vet det for barndomsvennen min var skaphomse i mange mange år. Han har i etterkant fortalt hvor ille det ble.. Måtte juge til alle når han skulle til kjæresten sin, kunne ikke gå ut å spise for han var redd for å møte på kjente osv.

Etter han kom ut av skapet har han det mye bedre. Til og med forlova seg og kjøpt hus med kjæresten! Foreldra fikk jo sjokk, men de "visste" det på en måte fra før.. Han var litt annerledes enn andre gutter, mer moden, likte å henge med oss jentene osv. Synes gutta i klassen var drittunger.

Foreldra hans var på forlovelsesfesten og støtter han fult ut!