Evaluering av psykologer og psykiatere

[pip]

Jeg har alltid tent at det er umulig for klienter å evalure terapauten sin. Men er det egentlig det? Lærere evalueres. Kunne man hatt et innrapporteringssystem klientene kunne svart på, si en gang åi året, og når de avsluttet behanedling? Det kunne sagt noe om hva som var nettopp denne terapautens styrker og svakheter, og lette arbeidet med å finne frem til riktig terapaut.

Det hadde også gjort det mulig å gjøre noe med terapauter som selv har såpass store problemer at de skader brorparten av pasientene sine -terskelen for å melde noen til fylkeslegen ser ut til å være alt for stor for de fleste, slik at "skadelige terapauter", ikke minst de som ikke har kontorfelleskap eller på noen annen måte har felleskap med andre psykologer kan oppdages.

[Gjest nesten ferdig]

Hva skal kriteriene være for å være god nok, dårlig nok? Hvilke pasienter skal tas hensyn til i en slik vurdering? Den paranoide, psykopaten? Forholdet pas og behandler er vel et av de temaene som tas opp gjennom hele behandlingen.

Interessant tanke....men jeg tror evalueringen ville tatt unødvendig mye tid og penger fra andre steder i behandlingssystemet. Og pas og behandler skal evaluere seg selv begge to, sammen.

[natolars]

Hva skal kriteriene være for å være god nok, dårlig nok? Hvilke pasienter skal tas hensyn til i en slik vurdering? Den paranoide, psykopaten? Forholdet pas og behandler er vel et av de temaene som tas opp gjennom hele behandlingen.

Interessant tanke....men jeg tror evalueringen ville tatt unødvendig mye tid og penger fra andre steder i behandlingssystemet. Og pas og behandler skal evaluere seg selv begge to, sammen.

Godt poeng!

Det virker nesten som om noen er mer opptatt av å finne lyter hos terapeuten, enn å jobbe med sine egne.

Mvh

[Gjest eval]

Jeg har vært med på slik lærer-evaluering på skoler jeg har gått på. Vi måtte gi karakter på mange ulike spørsmål, f,eks, kunnskapsnivå, engasjement, tilgjengelighet, formidlingsevne osv. Husker svært godt hvor forskrekket jeg ble over hvor dundrende uenige folk var. Det var ingen lærer som alle likte!

Det betyr likevel ikke at det ikke var noen som scoret mye bedre enn andre i snitt, og at noen var dumpekandidater i de flestes øyne.

Jeg ser veldig godt poenget ditt, men er litt usikker på fallgrubene.

Hvis man har vært på prøvetime og kommer ut med "jøss, han hadde mer problemer enn meg" så får man lyst til å skjerme andre mennesker for den opplevelsen. Man grøsser ved tanken på hvilke skader som kan skje.

Men hvordan få gjort dette ryddig? Kan det være at jeg trigget hans ømmeste punkter, at han vil være bedre for de fleste andre? Og ifølge det man leser, så er det jo mange av oss brukere som ikke har nok selvinnsikt, og som skyver ting over på terapeuten.(??) Og hvis jeg advarer deg mot en navngitt person, hva da med hans rettssikkerhet, hvis det skjer i litt mer offentlige former?

Jeg vet ikke, jeg må i tenkeboksen på dette.

En annen tanke i samme bane er hvorfor ikke terapeuter i ulike kategorier har en praktisk eksamen der de kan strykes. Det har de ikke, så vidt jeg vet.

[cathlin]

Tanken din høres fristende ut ved første øyekast. Jeg tenker det kanskje mer i positiv, virituell retning. En side på der pasienter kan skrive anbefalinger og hvilken terapi de forskjellige psykologene kan gi. Oppmuntring til leserne "slik hjalp terapeuten meg og mine problemer" og ros "denne kan jeg anbefale". Jeg har ikke forsøkt så mange behandlere, og selv om kjemien ikke har fungert med et par, kan jeg ikke finne noe direkte kritikkverdig hos dem. Men selv om jeg ikke har hørt om skrekkeksempler, er jeg sikker på at de finnes. Jeg tenker at hvis det er så alvorlig "dette mennesket passer overhodet ikke som behandler, gjør åpenbare feil" er det viktig å rappotere det inn til pasientombudet. Har lest at det kan gå et år før saken blir tatt opp. Det er lang tid.

Jeg vet ikke. Personlig er jeg i mot mye av konkurranseutsettingen og effektiviseringen vi ser i andre bransjer, pengespillet, og er redd dette kunne blitt katastrofalt innenfor psykiatrien.

Men spennede tanke. Evaluering er populært. Jeg ser at noen psykiatriske klinikker har spørreskjemaer en må besvare når du blir lagt inn/begynner behandling, og etter endt opphold, sikkert for å registrere konkret hvilken bedring/endring/hvordan hjalp behandlingen.

[pip]

Tanken din høres fristende ut ved første øyekast. Jeg tenker det kanskje mer i positiv, virituell retning. En side på der pasienter kan skrive anbefalinger og hvilken terapi de forskjellige psykologene kan gi. Oppmuntring til leserne "slik hjalp terapeuten meg og mine problemer" og ros "denne kan jeg anbefale". Jeg har ikke forsøkt så mange behandlere, og selv om kjemien ikke har fungert med et par, kan jeg ikke finne noe direkte kritikkverdig hos dem. Men selv om jeg ikke har hørt om skrekkeksempler, er jeg sikker på at de finnes. Jeg tenker at hvis det er så alvorlig "dette mennesket passer overhodet ikke som behandler, gjør åpenbare feil" er det viktig å rappotere det inn til pasientombudet. Har lest at det kan gå et år før saken blir tatt opp. Det er lang tid.

Jeg vet ikke. Personlig er jeg i mot mye av konkurranseutsettingen og effektiviseringen vi ser i andre bransjer, pengespillet, og er redd dette kunne blitt katastrofalt innenfor psykiatrien.

Men spennede tanke. Evaluering er populært. Jeg ser at noen psykiatriske klinikker har spørreskjemaer en må besvare når du blir lagt inn/begynner behandling, og etter endt opphold, sikkert for å registrere konkret hvilken bedring/endring/hvordan hjalp behandlingen.

Jeg tror at nettopp det at noen er fornøyd og noen er misfornøyd med samme terapauten er selve poengt her.

Om en f. eks ser at en terapuat sjelden har gode tilbakemeldinger fra noen som sliter med boarderline, men stort sett gode for de som sliter med angst, så vet en faktisk ganske mye.

Kanskje vil en også se tendenser til at få på din egen alder og eget kjønn er fornøyd, mens motsatt kjønn ofte er fornøyd?

Jeg tror ikke det er slik at alle passer sammen, og således er det ikke et nederlag å ikke ha 100% av pasientene som mener en er topp!

Det jeg husker fra en amerikansk skole når det gjaldt evaluring av lærere var at de var så konkrete: kom de tidsnok? hadde de forberedt seg?

Man kunne ha noe lignende; samarbeidet de med fastlege? Var de opptatt av bare her og nå, eler greavde de i bakgrunnen? Fulgte de bare opp dine utspill, eller tok de initiativ selv til temaer. Var de opptatt av å følge opp pasienten utover det som skjedde i terapirommet. osv osv.

[pip]

Jeg tror at nettopp det at noen er fornøyd og noen er misfornøyd med samme terapauten er selve poengt her.

Om en f. eks ser at en terapuat sjelden har gode tilbakemeldinger fra noen som sliter med boarderline, men stort sett gode for de som sliter med angst, så vet en faktisk ganske mye.

Kanskje vil en også se tendenser til at få på din egen alder og eget kjønn er fornøyd, mens motsatt kjønn ofte er fornøyd?

Jeg tror ikke det er slik at alle passer sammen, og således er det ikke et nederlag å ikke ha 100% av pasientene som mener en er topp!

Det jeg husker fra en amerikansk skole når det gjaldt evaluring av lærere var at de var så konkrete: kom de tidsnok? hadde de forberedt seg?

Man kunne ha noe lignende; samarbeidet de med fastlege? Var de opptatt av bare her og nå, eler greavde de i bakgrunnen? Fulgte de bare opp dine utspill, eller tok de initiativ selv til temaer. Var de opptatt av å følge opp pasienten utover det som skjedde i terapirommet. osv osv.

Denne var til EvaL

[pip]

Godt poeng!

Det virker nesten som om noen er mer opptatt av å finne lyter hos terapeuten, enn å jobbe med sine egne.

Mvh

Slik er det vel i alle situasjoner, ikke bare i pasient, terapautrollen?

[pip]

Hva skal kriteriene være for å være god nok, dårlig nok? Hvilke pasienter skal tas hensyn til i en slik vurdering? Den paranoide, psykopaten? Forholdet pas og behandler er vel et av de temaene som tas opp gjennom hele behandlingen.

Interessant tanke....men jeg tror evalueringen ville tatt unødvendig mye tid og penger fra andre steder i behandlingssystemet. Og pas og behandler skal evaluere seg selv begge to, sammen.

Det er ikke snakk om å være god nok eller dårlig nok, det er snakk om å gi en tilbakemelding som blir offentliggjort på en eller annen måte.

Men jeg vet hverken hvordan det eventuelt skulle gjøres, eller hvor mye det ville kostet, eller om det i det hele tatt ville vært et positivt bidrag.

Men ikke minst når det gjelder komunale pyskologer og psykiatere så burde det på en eller annen måte være en kvalitetskontroll, er du ikke enig?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil anta at de fleste avdeliger og poliklinikker i dag gjennomfører regelmessige "brukertilfredshetsundersøkelser" slik vi årlig gjør det ved vår avdeling.

Disse gir gode svar på hva vi er gode på, og hva som må forbedres.

[pip]

Jeg vil anta at de fleste avdeliger og poliklinikker i dag gjennomfører regelmessige "brukertilfredshetsundersøkelser" slik vi årlig gjør det ved vår avdeling.

Disse gir gode svar på hva vi er gode på, og hva som må forbedres.

Ja, avdelinger og poliklinikker har ofte god evaluering.

De som er privatpraktiserende derimot, og ikke er med i hverken noen poliklinikk eller kontorfelleskap tror jeg har behov for noe, tror ikke du?

Og når en er på leting etter en teraput, så hadde det vert kjekt om noe hadde funnets som var skrevet av andre pasienter, som folk kunne lese. På samme måte som en sjekker håndverkere, kan sjekke restauranten en går på, og sjekker bilen en skal kjøpe, så burde det være muligheter for å høre noe om andres erfaringer med en terapaut -tror jeg.

[Gjest eval]

Ja, avdelinger og poliklinikker har ofte god evaluering.

De som er privatpraktiserende derimot, og ikke er med i hverken noen poliklinikk eller kontorfelleskap tror jeg har behov for noe, tror ikke du?

Og når en er på leting etter en teraput, så hadde det vert kjekt om noe hadde funnets som var skrevet av andre pasienter, som folk kunne lese. På samme måte som en sjekker håndverkere, kan sjekke restauranten en går på, og sjekker bilen en skal kjøpe, så burde det være muligheter for å høre noe om andres erfaringer med en terapaut -tror jeg.

Må bare si jeg er helt enig med deg.

Jeg var en gang på prøvetime hos en psykolog. Hun virket ikke som hun skjønte min type plager, så jeg spurte om hun hadde mye erfaring med det. Kunne hun skissere hvordan tidligere klienter hadde hatt det, hva hun og vedk. så hadde gjort sammen og hvordan det til slutt hadde gått. Gjerne anonymisert og lett omskrevet, selvfølgelig, men slik at jeg fikk en viss peiling. Slik man gjør med rørleggere etc som du sier.

Denne tanken var tydelig totalt fremmed for henne. Hun mente til og med at det viste sykelig mangel på mistillit å spørre om noe sånt. Det er vel undøvendig å si at det ikke ble noen flere timer.:-)

Har siden skjønt også av andre at de er helt uforberedt på slike spørsmål. Det er for meg veldig underlig. Hvem vil f.eks. få sin brudefrisyre fra en frisør som ikke kan vise frem et eneste brudebilde? Og psykologbehandling er jo mye mer alvorlig enn en brudefrisyre.