Arbeidsdeling og likestilling i USA

[Babette]

I går sveipet jeg tilfeldigvis innom Ungkarspappaen på TV Norge. Der ble det snakk om at en av kandidatene var dårlig til å lage mat. Da sa en av ungkarspappaens døtre at hun kom til å "cook her husband three meals a day" når den tid kom. Er dette vanlig oppfatning i det amerikanske samfunnet, at kjerringa skal servere mannen alle måltider? Hvor vanlig er det at begge jobber blant gifte par? Hvor vanlig er det at menn gjør husarbeid?

Jeg spør, for jeg vet ikke. Inntrykket fra amerikanske filmer er at mor bestyrer hjemmet med myndig hånd, og far kommer sent hjem fra jobb.

Men beilende menn lager mat for å gjøre inntrykk på kvinner.

Noen som kjenner forholdene "over there"?

Jeg spør forsåvidt ikke etter statistikk, jeg spør etter generelt inntrykk.

[molli]

Jeg sitter med samme inntrykk som deg. Det virker helt merkelig, at et land som USA er så "snevre" når det kommer til likestilling i hjemmet. Men på den annen side, i USA er man merkelig nok svært puritanske på mange områder. Ta dette med dating for eksempel. Gutten skal hente jenta hjemme, hilse på foreldrene, og levere henne hjemme igjen. Hvor ofte skjer DET her i Norge!?? :-)

Jeg venter spent på svarene du får, jeg også:-)

[Grip]

Jeg tror det er korrekt å hevde (og kan finne belegg for det) at den moderne feminismen oppstod, og vokste fram i USA på 60-tallet. Vi kom etter, nærmest som utløpere av den amerikanske feminismen.

Det bilde som du tegner, blir derfor svært forenklet og trolig feilaktig.

[Gjest over there]

Arbeidsdagene er som regel mye lenger i USA, og barn må følges til og fra skole / akiviteter i mye større grad enn her.

Det er _mye_ mer vanlig at en (dvs moren) er hjemme etter de får barn, og er hjemme til barna er nokså store, kanskje for bestandig.

Familien som en enhet jobber vel ofte nesten like mye der som her, men her er det veldig vanlig at mor og far jobber kanskje 12-14 timer tilsammen hver dag, mens der er det far som jobber alle disse timene. I hvertfall nesten.

(Her er det veldig vanlig at mor har litt redusert stilling i noen år).

Dette blir selvsagt veldig generelt, men gir en viss pekepinn.

Det er ikke permisjoner, rettigheter ved barns sykdom osv som her.

[Gjest over there]

Arbeidsdagene er som regel mye lenger i USA, og barn må følges til og fra skole / akiviteter i mye større grad enn her.

Det er _mye_ mer vanlig at en (dvs moren) er hjemme etter de får barn, og er hjemme til barna er nokså store, kanskje for bestandig.

Familien som en enhet jobber vel ofte nesten like mye der som her, men her er det veldig vanlig at mor og far jobber kanskje 12-14 timer tilsammen hver dag, mens der er det far som jobber alle disse timene. I hvertfall nesten.

(Her er det veldig vanlig at mor har litt redusert stilling i noen år).

Dette blir selvsagt veldig generelt, men gir en viss pekepinn.

Det er ikke permisjoner, rettigheter ved barns sykdom osv som her.

I en høyere midelklasse er det ofte unntak, der har de ofte ansatt noen til å være hjemme når barn kommer hjem osv. De aller rikeste har oftere hjemmeværende mødre igjen..

[Babette]

Jeg tror det er korrekt å hevde (og kan finne belegg for det) at den moderne feminismen oppstod, og vokste fram i USA på 60-tallet. Vi kom etter, nærmest som utløpere av den amerikanske feminismen.

Det bilde som du tegner, blir derfor svært forenklet og trolig feilaktig.

Men jeg tegner ikke noe bilde. Jeg bare referer noe som ble sagt på TV i går, og kaster ut en rekke spørsmål.

[x-woman]

Jeg sitter med samme inntrykk som deg. Det virker helt merkelig, at et land som USA er så "snevre" når det kommer til likestilling i hjemmet. Men på den annen side, i USA er man merkelig nok svært puritanske på mange områder. Ta dette med dating for eksempel. Gutten skal hente jenta hjemme, hilse på foreldrene, og levere henne hjemme igjen. Hvor ofte skjer DET her i Norge!?? :-)

Jeg venter spent på svarene du får, jeg også:-)

Det er nok mye rett i det du har sett. Jeg har vært en del i USA og har venner der borte. Mange jenter tar utdannelse men blir hjemme mens barna er små. Det er et generelt inntrykk at kvinnen skal være til for mannen på mange måter. Middelklassen i usa er ca 80% av befolkningen så den generelle oppfattelsen er ikke lett å tolke. Det er også forskejllig fra storby til midtstatene.

Men det er ihvertfall stor forskjell fra norge til usa når det gjelder likestilling.

Selv om de begynte, har vi oppnådd mest!

[Gjest språkfrik]

Det er nok mye rett i det du har sett. Jeg har vært en del i USA og har venner der borte. Mange jenter tar utdannelse men blir hjemme mens barna er små. Det er et generelt inntrykk at kvinnen skal være til for mannen på mange måter. Middelklassen i usa er ca 80% av befolkningen så den generelle oppfattelsen er ikke lett å tolke. Det er også forskejllig fra storby til midtstatene.

Men det er ihvertfall stor forskjell fra norge til usa når det gjelder likestilling.

Selv om de begynte, har vi oppnådd mest!

En amerikansk venninne hadde et studieår i Norge, jeg studerte i USA. Vi var begge enige i at det ene landet lå langt foran det andre, men begynte å le da vi skjønte at vi begge mente vårt eget land lå foran.

Dette syntes jeg var mye bedre i Norge: Kvinnelige politikere, laaaang morspermisjon + amming, gode støtteordninger ved skilsmisse.

Dette syntes hun var bedre med USA: Kvinnelige ledere i næringslivet, kvinner respekteres for sin kvinnelighet (vi virker litt mannhaftige på dem), det er mindre akseptert å slenge dritt mot kvinner i tide og utide som "humor".

Forholdene er så utrolig ulike at det ikke kan beskrives kort. Stikkord: hushjelp, klesvask, skjortestryking, catering/take-away-mat etc er utrolig billig, settes dermed bort. Et godt universitet koster kanskje |150.000 - 200.000 kroner pr år i skolepenger, ergo er du nødt til å jobbe etter studiene. Hobbyer, foreninger, sangkor, vennebesøk på kveldene er fremmedord pga lange arbeidsdager.

De som ikke orker/ønsker dette kjøret havner på "the Mommy track" - mammakarrieren, de er de vi ser mest av på TV.

Matlaging er en vanligere manne-hobby enn i Norge.