Barn som ikke er helt som de skal..

[Gjest judas]

Vet at dette innlegget høres kaldt og kynisk ut.. men..

Når man får barn som enten er sterkt funksjonshemmede, eller psykisk utviklingshemmede ala grønnsak, er det ikke "lov" da å ikke ville ha dette barnet? Jeg tror man blir glad i dem uansett det er ikke det, men det vil jo gjøre ens eget liv til noe helt annet enn det man hadde tenkt seg. Stell osv..

Burde det ikke være "lov" å ha angrerett også på barn på en måte? Jeg kunne aldri hatt et barn som var slik, og kvier meg derfor for å få barn, fordi jeg jo må ta det jeg får. En kan liksom ikke bare levere det tilbake på sykehuset å si dette vil jeg ikke ha. Eller kan man det? Adoptere bort, eller sette på pleiehjem? Da blir man vel sett på som DEN synderen.

Jeg vil ha barn, men ikke et barn som må pleies livet ut. DET makte jeg bare ikke, og jeg vil også kunne nyte mitt eget liv siden vi lever bare en gang.

Andre med kommentarer?

[Grip]

Det er helt rimelig at du føler det slik. Vi har jo langt på vei legalisert avliving av ufødte barn, spesielt hvis de har et eller annet lyte. Det er ikke å undres over at man overfører denne tankegangen også på de som mot alle odds, rekker å bli født.

Kanskje man i stedet for å "sette dem bort", heller burde avlive dem med en gang, på en human måte selvsagt.

At slike vanskapninger skal stå i veien for vår personlige lykke, kan ikke tolereres.

[Gemini]

Jeg tror ikke du kan sette deg inn i en slik situasjon før du står der. For selv om man på forhånd tror man ikke kan klare noe, så vil man finne krefter når det trengs.

Barn som "ikke er helt som de skal" - eller som ikke er helt som man ønsker, er allikevel barn som man blir MINST like glad i som andre barn.

Men - det som du sier om at "slike barn" må pleies livet ut, det er jo totalt feil. Hvis du tenker på utviklingshemmede/multifunksjonshemmede som ikke kan lære å ta vare på seg selv, så er det jo gruppeboliger og andre bo-tilbud rundt om i kommunene.

Jeg har selv vært tett innpå en slik situasjon, og vet at det er tungt, men også at det er hjelpeordninger og muligheter, selv om man ofte må stå på for å få alt man har krav på.

Jeg tror også det er fullstendig feil å ha et sånt fokus for det å få barn eller ei, særlig om du ikke har god grunn for å tro at du kan være i en risikogruppe for å få barn med alvorlig sykdom/funksjonshemning.

De _aller_ fleste barn er jo tross alt friske og raske da!

[Gjest judas]

Det er helt rimelig at du føler det slik. Vi har jo langt på vei legalisert avliving av ufødte barn, spesielt hvis de har et eller annet lyte. Det er ikke å undres over at man overfører denne tankegangen også på de som mot alle odds, rekker å bli født.

Kanskje man i stedet for å "sette dem bort", heller burde avlive dem med en gang, på en human måte selvsagt.

At slike vanskapninger skal stå i veien for vår personlige lykke, kan ikke tolereres.

Selv om det høres hjertekaldt og brutalt ut,så mener jeg faktisk det du skriver..

Hvorfor ikke? Disse barna (mange av dem) vil uansett ikke få noe bra liv, så hvorfor ødelegge foreldrenes og søsknenes også? Det koster også samfunnet vanvittig mye å ta seg av dem. Det beste ville selvsagt ha vært å finne det ut på et tidlig stadium sånn at abort kunne utføres da.

Hvorfor skal livet mitt ødelegges om jeg får et barn som er grønnsak?

[Gjest Wita]

Jeg tror mange har slike tanker.

Ingen vil ha syke barn, men jeg tror vi mennesker er slik laget at hvis vi først hadde fått det, ville vi nok ha sørget, men likevel blitt så glad i barnet at det å gi det fra seg hadde vært utenkelig.

[Gjest judas]

Jeg tror ikke du kan sette deg inn i en slik situasjon før du står der. For selv om man på forhånd tror man ikke kan klare noe, så vil man finne krefter når det trengs.

Barn som "ikke er helt som de skal" - eller som ikke er helt som man ønsker, er allikevel barn som man blir MINST like glad i som andre barn.

Men - det som du sier om at "slike barn" må pleies livet ut, det er jo totalt feil. Hvis du tenker på utviklingshemmede/multifunksjonshemmede som ikke kan lære å ta vare på seg selv, så er det jo gruppeboliger og andre bo-tilbud rundt om i kommunene.

Jeg har selv vært tett innpå en slik situasjon, og vet at det er tungt, men også at det er hjelpeordninger og muligheter, selv om man ofte må stå på for å få alt man har krav på.

Jeg tror også det er fullstendig feil å ha et sånt fokus for det å få barn eller ei, særlig om du ikke har god grunn for å tro at du kan være i en risikogruppe for å få barn med alvorlig sykdom/funksjonshemning.

De _aller_ fleste barn er jo tross alt friske og raske da!

Kjenner noen som har et slikt barn. De sliter, får ikke nok hjelp, og det går utover hele livet dems. Livskvaliteten dems er lik null. Ungen er ikke "med", umulig å si om den oppfatter noe, så jeg ser ikke poenget med å måtte ofra lt for å stelle den 24-7. De elsker ham selvsagt masse, men det betyr ikke at det er riktig at livet dems skal utslettes pga ham.

[MsSophie]

Selv om det høres hjertekaldt og brutalt ut,så mener jeg faktisk det du skriver..

Hvorfor ikke? Disse barna (mange av dem) vil uansett ikke få noe bra liv, så hvorfor ødelegge foreldrenes og søsknenes også? Det koster også samfunnet vanvittig mye å ta seg av dem. Det beste ville selvsagt ha vært å finne det ut på et tidlig stadium sånn at abort kunne utføres da.

Hvorfor skal livet mitt ødelegges om jeg får et barn som er grønnsak?

Hvordan vet du at de ikke har noe bra liv?

[Gjest judas]

Hvordan vet du at de ikke har noe bra liv?

Vet ikke det, men det å ligge rett ut på en rullestol å se tomt ut i luften ser ikke ut som noe bra liv for meg...

Skulle de være litt "normale" i hodet så er det jo enda værre siden de ikke får uttrykt seg, men er sperret inne i en kropp de ikke får brukt.

[Fane]

Selv om det høres hjertekaldt og brutalt ut,så mener jeg faktisk det du skriver..

Hvorfor ikke? Disse barna (mange av dem) vil uansett ikke få noe bra liv, så hvorfor ødelegge foreldrenes og søsknenes også? Det koster også samfunnet vanvittig mye å ta seg av dem. Det beste ville selvsagt ha vært å finne det ut på et tidlig stadium sånn at abort kunne utføres da.

Hvorfor skal livet mitt ødelegges om jeg får et barn som er grønnsak?

Hva vet du om de får et bra liv eller ei? Jeg tror den største tabben vi "friske" gjør er å bedømme andres lykke gjenom våre drømmer. Jeg har jobbet med sånne "grønnsaker" som du kaller dem og jeg ser mye lykke i dem. De tar ikke alle ting for gitt slik som vi gjør. Jeg tror de aller fleste har det veldig bra jeg! Vi tror at eneste måten å leve på er å få jobb, mann/kone, barn, hjem,o.l. men livet kan bli bra uten dette også!

Jeg vet ikke hvor du vil sette grensen ved en evnt avliving jeg? Downs? multihandikappet?

Det er nok ingen som ønsker seg et sukt barn, men at disse syke barna har noen mindre verdi enn friske det er helt galt å tro.

Og at de ikke er til noen nytte?

De er her for at du skal forstå hvor forbanna heldig du er som er frisk! De er her for at du skal sette mer pris på at du er oppegående, de er her for at du skal lære deg å se ting på en annen måte, fra en annen vinkel. De er her fordi de er like mye verdt som deg, fordi de også fortjener livets rett, fordi de kan bevise at ting ikke er umulig selv om man er litt annerledes!

Den tanken du er inne på er temmelig skummel og temmelig lik en viss kar med bart!

[Gemini]

Kjenner noen som har et slikt barn. De sliter, får ikke nok hjelp, og det går utover hele livet dems. Livskvaliteten dems er lik null. Ungen er ikke "med", umulig å si om den oppfatter noe, så jeg ser ikke poenget med å måtte ofra lt for å stelle den 24-7. De elsker ham selvsagt masse, men det betyr ikke at det er riktig at livet dems skal utslettes pga ham.

Jeg kjenner til MANGE (og ikke bare ett...) barn/ungdommer og familiene deres som har sterk grad av fysisk og psykisk utviklingshemming, og som allikevel har et godt liv.

Som sagt, det ER tungt og vanskelig - altfor vanskelig - å sloss for å få det man har krav på, det er noe av det tyngste i en sånn situasjon, ikke selve omsorgen for det hjelpetrengende barnet.

Og som jeg også sa, det er mange gode boligtilbud for denne gruppen, og også avlastningstilbud der barnet kan være i kortere eller lengre perioder av gangen, slik at det kan bli boende hjemme, men hvor foreldrene får noen pauser fra hverdagen.

Joda, det ER slitsomt, og jeg ønsker ikke barn med omfattende funksjonshemning jeg heller, men jeg synes dine holdninger er skremmende.

Dersom man ikke selv klarer eller orker å ta seg av sitt pleietrengende barn, så finnes det jo tross alt tilbud om boliger med døgnbemanning. Men det er jo de færreste med såpass pleietrengende barn som faktisk ønsker denne løsningen, de fleste ønsker at barna skal bli boende hjemme til de er i en "normal alder for å flytte hjemmefra", særlig så lenge man får noe avlastning innimellom så man orker.

Jeg mener ikke å rosemale en slik situasjon, men synes du ensidig svartmaler...

[MsSophie]

Vet ikke det, men det å ligge rett ut på en rullestol å se tomt ut i luften ser ikke ut som noe bra liv for meg...

Skulle de være litt "normale" i hodet så er det jo enda værre siden de ikke får uttrykt seg, men er sperret inne i en kropp de ikke får brukt.

Ligger de rett ut som grønnsaker antar jeg de lever i sin egen lille verden, og helt sikkert er lykkelige, all den tid de ikke vet om noe annet.

Skulle de være litt "normale" og oppfatte verden rundt dem, antar jeg det verste ikke vil være at kroppen er ubrukelig, men at de nærmeste ønsker livet av dem.

[Gjest judas]

Hva vet du om de får et bra liv eller ei? Jeg tror den største tabben vi "friske" gjør er å bedømme andres lykke gjenom våre drømmer. Jeg har jobbet med sånne "grønnsaker" som du kaller dem og jeg ser mye lykke i dem. De tar ikke alle ting for gitt slik som vi gjør. Jeg tror de aller fleste har det veldig bra jeg! Vi tror at eneste måten å leve på er å få jobb, mann/kone, barn, hjem,o.l. men livet kan bli bra uten dette også!

Jeg vet ikke hvor du vil sette grensen ved en evnt avliving jeg? Downs? multihandikappet?

Det er nok ingen som ønsker seg et sukt barn, men at disse syke barna har noen mindre verdi enn friske det er helt galt å tro.

Og at de ikke er til noen nytte?

De er her for at du skal forstå hvor forbanna heldig du er som er frisk! De er her for at du skal sette mer pris på at du er oppegående, de er her for at du skal lære deg å se ting på en annen måte, fra en annen vinkel. De er her fordi de er like mye verdt som deg, fordi de også fortjener livets rett, fordi de kan bevise at ting ikke er umulig selv om man er litt annerledes!

Den tanken du er inne på er temmelig skummel og temmelig lik en viss kar med bart!

"Og at de ikke er til noen nytte? De er her for at du skal forstå hvor forbanna heldig du er som er frisk! De er her for at du skal sette mer pris på at du er oppegående, de er her for at du skal lære deg å se ting på en annen måte, fra en annen vinkel. "

Hvis du seriøst mener dette er du "sykere" enn meg!! Du mener at det finnes sånne barn fordi vi andre friske skal få det BEDRE??!? Det er det værste jeg har hørt, de er ofret for vår lykke liksom? Nei vetdu hva.

Jeg tror vel noen av dem kan oppleve en form for lykke, men mange har det sikkert ikke bra.

[Gjest judas]

Ligger de rett ut som grønnsaker antar jeg de lever i sin egen lille verden, og helt sikkert er lykkelige, all den tid de ikke vet om noe annet.

Skulle de være litt "normale" og oppfatte verden rundt dem, antar jeg det verste ikke vil være at kroppen er ubrukelig, men at de nærmeste ønsker livet av dem.

Jeg ville definitivt ikke levd om jeg var normal i hodet, men ikke kunne uttrykt meg. For et helvete!!

[Vincent]

Jeg tror mange har slike tanker.

Ingen vil ha syke barn, men jeg tror vi mennesker er slik laget at hvis vi først hadde fått det, ville vi nok ha sørget, men likevel blitt så glad i barnet at det å gi det fra seg hadde vært utenkelig.

Nå er vel ikke funksjonshemming eller psykisk utviklingshemming en sykdom?

[Gemini]

Vet ikke det, men det å ligge rett ut på en rullestol å se tomt ut i luften ser ikke ut som noe bra liv for meg...

Skulle de være litt "normale" i hodet så er det jo enda værre siden de ikke får uttrykt seg, men er sperret inne i en kropp de ikke får brukt.

Med kreative foreldre/spesialpedagoger og andre voksenpersoner, samt tilrettelagt datautstyr, så er det utrolig hvor mye sterkt funksjonshemmede uten tale-evne kan uttrykke seg. Det å SE ut som det du ynder å kalle grønnsak, behøver ikke bety at barnet ER uten tanker, følelser og behov. Og det behøver ikke bety at barnet ikke kan kommunisere med sine nærmeste, selv om det ser slik ut for deg.

Jeg vet, har sett eksempler på dette gang på gang, både med helt mentalt friske personer, og med mentalt tilbakestående.

Jeg traff bl.a. ei jente en gang, uten talespråk, sterkt funksjonshemmet, og med hjelpebehov 24-7, tilsynelatende ulykkelig. Et par år senere traff jeg henne igjen, da tilfreds og glad, men fortsatt like pleietrengende. Forandringen gikk på personalet rundt henne, de i siste tilfellet tok henne på alvor, tok seg tid, og var flinke til å spørre de rette spørsmålene. Hun brukte dessuten data for å få uttrykt mer enn hun kunne ved hjelp av kroppsspråk og forståelsesfullt personale, og viste seg å være ei veldig oppegående jente, med stor glede av livet sitt.

Hvordan ting tilrettelegges for barn med store funksjonshemninger kan gjøre en enorm forskjell i livskvalitet.

En "stakkars sånne"-holdning som du uttrykker har derimot INGEN positiv effekt, i alle fall ikke for sterkt funksjonshemmede barn og deres nærmeste.

[Fane]

"Og at de ikke er til noen nytte? De er her for at du skal forstå hvor forbanna heldig du er som er frisk! De er her for at du skal sette mer pris på at du er oppegående, de er her for at du skal lære deg å se ting på en annen måte, fra en annen vinkel. "

Hvis du seriøst mener dette er du "sykere" enn meg!! Du mener at det finnes sånne barn fordi vi andre friske skal få det BEDRE??!? Det er det værste jeg har hørt, de er ofret for vår lykke liksom? Nei vetdu hva.

Jeg tror vel noen av dem kan oppleve en form for lykke, men mange har det sikkert ikke bra.

oi,oi,oi nei jeg mente ikke at de var her for å gjøre "oss" lykkeligere. Men jeg ser at det kan se sånn ut. Jeg skriver også at de er her for de er like mye verdt som oss og for at jeg tror de også har et bra liv med mye lykke i. Men jeg håpet også at du med dine holdninger skal se hvor heldig du er og at livet ikke raser sammen om man får et "annerledes" barn.

Du sier at de ikke trenger leve opp fordi de ikke er til noen nytte. Hvilken "nytte" er vi friske mennesker til da? Hva mener du våre liv tjener som ikke disses liv også tjener?

[Grip]

Selv om det høres hjertekaldt og brutalt ut,så mener jeg faktisk det du skriver..

Hvorfor ikke? Disse barna (mange av dem) vil uansett ikke få noe bra liv, så hvorfor ødelegge foreldrenes og søsknenes også? Det koster også samfunnet vanvittig mye å ta seg av dem. Det beste ville selvsagt ha vært å finne det ut på et tidlig stadium sånn at abort kunne utføres da.

Hvorfor skal livet mitt ødelegges om jeg får et barn som er grønnsak?

Har du noen tanker om hva vi skal gjøre med de gamle og sjuke da? Mange av dem er jo en pest og plage, og vi må besøke dem og gjøre ting for dem hele tiden. Selv har jeg måttet utsette en ferietur på grunn av gamlinger i slekta. Det er ikke rart man blir irritert.

Den nye trenden i enkelte land med aktiv dødshjelp vil jo kunne hjelpe oss her. De må jo være mye lettere å la de gamle få en verdig død enn at de skal plage sine nærmeste og ligge samfunnet til last. De er sikkert ikke lykkelige heller.

Vil ikke en utvidet bruk av aktiv dødshjelp være kjærkommen?

[Gjest millitkillit]

Jeg ville definitivt ikke levd om jeg var normal i hodet, men ikke kunne uttrykt meg. For et helvete!!

En veldig god ting med oss mennesker er at vi har evnen til å tilpasse oss situasjonen vi er i.

Tenk på da du som femtenåring mente at du heller ville være død enn single og femogtredve! Det hele fortoner seg ganske annerledes når du faktisk er der. Tenk på mennesker som får afasi på grunn av hjerneslag, mange av dem har så mye livslyst at det lyser av dem.

Det jeg vil frem til er at det blir håpløst å vurdere om et annet menneskes liv har noen verdi. For å vite det må du leve det, du kan ikke dømme utfra hva som et det gode liv for DEG.

[nhd]

Det er helt rimelig at du føler det slik. Vi har jo langt på vei legalisert avliving av ufødte barn, spesielt hvis de har et eller annet lyte. Det er ikke å undres over at man overfører denne tankegangen også på de som mot alle odds, rekker å bli født.

Kanskje man i stedet for å "sette dem bort", heller burde avlive dem med en gang, på en human måte selvsagt.

At slike vanskapninger skal stå i veien for vår personlige lykke, kan ikke tolereres.

Her har du vel ikke helt rett Grip?

I Norge kan en abortere et hvilket som helst barn bare en ikke vet noe om dets helsetilstand. Vet en derimot at det er skadet og eller sykt, blir det plutselig moralsk/etisk galt med abort.

Forstå det den som kan!

[Gjest Pricilla]

Har også tenkt som deg.. Hadde jeg klatr det? Men ejg tror jeg aldri kunne ha gitt fra meg barnet mitt - uansett!

Tror man ser litt annerledes på det når man står der med barnet i armene. kan liksom ikke bare "bytte" det som en ting, eller gi det bort.. Man kan jo velge å adoptere det bort da. Men tror de fleste ville ha synes det hadde vært hardt.