Barn som ikke er helt som de skal..

[Gjest Rusle]

Jeg vet at jeg ikke vil bli pleiet, alle vet hva som er etter døden da.. INGENTING!!

"!Jeg vet at jeg ikke vil bli pleiet, alle vet hva som er etter døden da.. INGENTING!!"

Hvordan vet du det? Har du vært død noen gang?

[Gjest judas]

Synd. Jeg trodde kanskje du hadde noen spenstige løsninger også på dette problemet.

ingen løsninger på noe jeg, bare lufter noen tanker satt litt på spissen for å få fram andres meninger. Noen tar det tydeligvis veldig personlig.

[Gjest judas]

"!Jeg vet at jeg ikke vil bli pleiet, alle vet hva som er etter døden da.. INGENTING!!"

Hvordan vet du det? Har du vært død noen gang?

Hva skulle det være da? Jeg er ikke en naiv fjott som går rundt og tror på gud og himmelen.

[Gjest judas]

Hvis kriteriet for å få leve er at en yter noe til samfunnet og ikke er en byrde, så er det mange som burde fått en kule. Alle som er syke, trygdede, gamle, handikappede osv. Alle burde blitt tatt av dage. For hvem skulle bestemt om du fikk leve eller ei?

Det er Fane som brakte inn nytte da, jeg har ikke brukt det som kritere.

[Gjest tar det veldig personlig]

ingen løsninger på noe jeg, bare lufter noen tanker satt litt på spissen for å få fram andres meninger. Noen tar det tydeligvis veldig personlig.

Ja, selvfølgelig tar vi det personlig! Mange av oss står veldig nær noen som er syke/døende/det du vil kalle "byrder."

Bli ikke forbauset om karmaen din kommmer og biter deg i rævva en dag.

[MsSophie]

Jeg har jo ikke så mye til overs for dagens abortpraksis, men jeg innser at jeg er gammeldags og ikke oppdatert på gjeldende etikk.

Du har jo rett i at man uoppstoppelig tar aborter uten å ha noen formening om fosterets helse.

Men det er vel også slik at det dagstøtt avlives ufødte småunger lenge etter 12. uke, og da på indikasjon av alvorlig lyte, som f.eks. Down syndrom.

Det blir et etisk dilemma når vi kan få utført abort inntil 20 uke, samtidig så reddes fortidlig fødte helt ned i 21-22 uke.

På den andre siden så vil vi jo overhode ikke tilbake til "strikkepinne og kloke-koner" tiden.

Det blir et litt sånn pest eller kolera valg...

[Gjest judas]

Det blir et etisk dilemma når vi kan få utført abort inntil 20 uke, samtidig så reddes fortidlig fødte helt ned i 21-22 uke.

På den andre siden så vil vi jo overhode ikke tilbake til "strikkepinne og kloke-koner" tiden.

Det blir et litt sånn pest eller kolera valg...

Det med fortidlig fødte er også en sak. I dag greier vi redde barn som egentlig ikke skulle levd. Det er ofte en grunn til at de kommer før tiden, kanskje noe er galt osv. Da er det i enkelte tilfeller galt å redde de. mange er mye syke og har utrolig mye problemer gjennom hele livet.

[MsSophie]

Det med fortidlig fødte er også en sak. I dag greier vi redde barn som egentlig ikke skulle levd. Det er ofte en grunn til at de kommer før tiden, kanskje noe er galt osv. Da er det i enkelte tilfeller galt å redde de. mange er mye syke og har utrolig mye problemer gjennom hele livet.

....jepp - men det kan tenkes de har et godt liv uansett....selvfølgelig ikke ut fra dine kriterier for "godt" og "lykke", men heldigvis så har andre mennesker andre standarder å gå ut fra.....

[Gjest Wita]

Cerebral parese er en medfødt hjerneskade. De aller fleste som har CP er fysisk funksjonshemmede.

Bare for å være litt pirkete.

Cp trenger ikke nødvendigvis være en medfødt hjerneskade.

Cp kan man få etter hjerneblødning eller oksygenmangel.

Førøvrig er det sikkert riktig at det ikke er noen sykdom.

[Juneau]

Denne debatten har liksom blitt et spørsmål om menneskeverd og dødshjelp.

Men utgangspunktet for judas var vel at h*n ikke hadde orket omfattende pleieoppgaver i mange år framover, og derfor hadde overlatt et sterkt handicappet barn til en institusjon framfor å ha barnet hjemme.

Hadde jeg havnet i denne situasjonen, er jeg rimelig sikker på at jeg ikke hadde maktet denne svære oppgaven selv, og ergo overlatt daglig omsorg for barnet til en institusjon. Hvem har vel ikke lest i aviser/ sett på TV hjertskjærende historier om håpløst mangelfull hjelp og støtte fra det offentlige, samt så store belastninger på resten av familien at den går i oppløsning.

Jeg synes dette er et fullt forståelig og stuerent standpunkt.

[Gemini]

Bare for å være litt pirkete.

Cp trenger ikke nødvendigvis være en medfødt hjerneskade.

Cp kan man få etter hjerneblødning eller oksygenmangel.

Førøvrig er det sikkert riktig at det ikke er noen sykdom.

"Cerebral parese skyldes en utviklingsforstyrrelse eller en skade i hjernen som har oppstått i fosterlivet, under fødselen eller i løpet av de første leveårene."

Kilde:

http://www.cp-foreningen.no/index.asp?id=23535&it=20

[Gjest Wita]

Det med fortidlig fødte er også en sak. I dag greier vi redde barn som egentlig ikke skulle levd. Det er ofte en grunn til at de kommer før tiden, kanskje noe er galt osv. Da er det i enkelte tilfeller galt å redde de. mange er mye syke og har utrolig mye problemer gjennom hele livet.

Jeg kjenner at jeg reagerer nå.

Du høres utrolig kaldt og kynisk ut.

Tenk så trist det hadde vært om alle var like.

Du mangler empati, den største funksjonshemming som finnes etter min menig.

Jeg har verdens nydeligste datter på 2.5 år. Hun er så vakker (skryte, skryte) at vilt fremmede ofte kommenterer det. Grøsser ved tanken på at hun ikke skulle ha livets rett bare fordi hun var for tidlig født, når ingenting feiler henne?

Hun var bare 1 kg, men har bare vært ordentlig syk en gang. Da hadde hun rs-virus.I høst har hun ikke en gang vært forkjølet.

Hun er mye sterkere enn storebror som er født til termin.

Nå overlever det barn, som er enda mindre, men etter det jeg vet, er det som oftest astma som kan være problemet, adhd. skrive og lesevansker.

Synes du disse problemene er store nok til at man ikke skal gi disse barna en sjangse?

[Gjest Wita]

"Cerebral parese skyldes en utviklingsforstyrrelse eller en skade i hjernen som har oppstått i fosterlivet, under fødselen eller i løpet av de første leveårene."

Kilde:

http://www.cp-foreningen.no/index.asp?id=23535&it=20

Eller i løpet av de første leveårene ja,sa du.

Da er vi enige.

[petter smart]

Hva vet du om hva jeg har opplevd? Mine meninger og ønsker kan vel ikke du nekte meg å ha? Selv om de ikke samsvarer med dine?

Ut fra det du sier kan du aldri ha vært i en situasjon der du var pleietrengende og en byrde for andre, for da hadde du jo begått selvmord!?

[petter smart]

Hva vet du om hva jeg har opplevd? Mine meninger og ønsker kan vel ikke du nekte meg å ha? Selv om de ikke samsvarer med dine?

Forøvrig kan du mene og ønske det du vil, men kun på egne vegne. Du har ingen rett til å velge for andre, selv om disse andre er barn med handikap eller noen andre.

[petter smart]

Denne debatten har liksom blitt et spørsmål om menneskeverd og dødshjelp.

Men utgangspunktet for judas var vel at h*n ikke hadde orket omfattende pleieoppgaver i mange år framover, og derfor hadde overlatt et sterkt handicappet barn til en institusjon framfor å ha barnet hjemme.

Hadde jeg havnet i denne situasjonen, er jeg rimelig sikker på at jeg ikke hadde maktet denne svære oppgaven selv, og ergo overlatt daglig omsorg for barnet til en institusjon. Hvem har vel ikke lest i aviser/ sett på TV hjertskjærende historier om håpløst mangelfull hjelp og støtte fra det offentlige, samt så store belastninger på resten av familien at den går i oppløsning.

Jeg synes dette er et fullt forståelig og stuerent standpunkt.

Hadde det vært bedre om ditt barn havnet på en institusjon og ikke fikk den hjelpen h*n trengte der?

Husker et program for noen år siden om en handikappet ungdom som ble låst inne i en "binge". Han hadde nesten ikke hår igjen fordi han konstant satt og dunket hodet i veggen. Ingen brydde seg.

Den som er i best stand til å ta seg av et handikapped barn er dets foreldre, som forhåpentligvis elsker barnet og ofrer og yter mer enn det offentlige noen gang kan.

[Gemini]

Hadde det vært bedre om ditt barn havnet på en institusjon og ikke fikk den hjelpen h*n trengte der?

Husker et program for noen år siden om en handikappet ungdom som ble låst inne i en "binge". Han hadde nesten ikke hår igjen fordi han konstant satt og dunket hodet i veggen. Ingen brydde seg.

Den som er i best stand til å ta seg av et handikapped barn er dets foreldre, som forhåpentligvis elsker barnet og ofrer og yter mer enn det offentlige noen gang kan.

Jeg mener ikke at man SKAL sende funksjonshemmede barn på institusjon, men i noen tilfeller har ikke foreldrene noe valg, eller orker ikke belastningen.

Da er det jo godt å vite at ikke alle offentlige omsorgstiltak er like håpløse som du skisserer her, langt ifra.

Selv har jeg jobbet på flere døgnbemannede boliger for unge funksjonshemmede, (multifunksjonshemmede, autister og andre) og vet at det er mange gode botilbud for de som trenger det, enten de er barn, ungdom eller voksne.

Når det er sagt, så ønsker de fleste foreldrene til sterkt funksjonshemmede at barna kan bli boende hjemme så lenge barna er nettopp barn/ungdom. Mange er klarsynte nok til å innse at det ikke er like heldig eller ønskelig for utviklingshemmede/funksjonshemmede å bli boende med foreldrene langt opp i voksen alder, men heller ta imot botilbud av typen gruppebolig (med egne rom eller leiligheter i et kompleks), men fortsatt med tett kontakt med familien.

[Gjest Wita]

Hadde det vært bedre om ditt barn havnet på en institusjon og ikke fikk den hjelpen h*n trengte der?

Husker et program for noen år siden om en handikappet ungdom som ble låst inne i en "binge". Han hadde nesten ikke hår igjen fordi han konstant satt og dunket hodet i veggen. Ingen brydde seg.

Den som er i best stand til å ta seg av et handikapped barn er dets foreldre, som forhåpentligvis elsker barnet og ofrer og yter mer enn det offentlige noen gang kan.

Det er jeg helt enig med deg i.

Har en kusine som har downs syndrom. Forelrene reagerte slik judas sier hun/han ville gjort.

Rett etter fødselen sa de at de ikke ville ha barnet sitt.

Sikkert en helt normal sorgreaksjon.

Dette er mange år siden, og de elsker selvfølgelig barnet sitt, og angrer på den utalelsen enda.

Jenta er morsom og kvikk, og hele familiens moroklump.

Hun er "voksen" nå,men bor fremdeles hjemme og det virker ikke som familien ser på henne som en byrde.

[Gjest en som lurer veldig]

Jeg ville ha elsket barnet uansett, kunne ikke ha gitt det fra meg. Har hørt fra andre som har barn som er sterkt handikappet at hadde de kunnet velge barnet bort allerede da det var i magen så hadde de gjordt det pga at barnet trenger dem selv etter de er blitt voksne, det er mye slit og ikke alltid så mye hjelp å få, omstilling for hele familien.

Et spm: hva skjer egentlig hvis noen har bestemt seg for å adoptere bort et barn, og noen har sagt at de vil ha det barnet som er i vente, kontrakten er skrevet under, men etter det er født så viser det seg at barnet er sterkt handikappet? kan de bryte avtalen da? hvis de ikke vil ha barnet? noen som vet?

[petter smart]

Hva skulle det være da? Jeg er ikke en naiv fjott som går rundt og tror på gud og himmelen.

Kan du da forklare meg hvor vi alle kommer fra?

Hvor kom materialet til big bang, dersom du tror på det, fra?