Gå til innhold

Hvor gammel var du......


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg var 2,5 da jeg fikk armen ut av ledd. Vi var på besøk hos farfar og farmor. Mamma klippet gresset mens jeg skulle gi farfar en stor klem. Vi satt på gresset. Han klemte megså hardt/på en forkjær måte, slik at jeg fikk armen ut av ledd.

Vi hadde akkurat fått bil, og måtte kjøre inn til sykehuset. Husker vi kom inn på sykehuset, og jeg hadde med meg bamsen min, som var lyseblå og hvit!

Ellers husker jeg godt vinteren/sommeren etter, da jeg var 3 og moren min var gravid. Jeg lekte med små lekedyr på magen hennes, - lekte at de gikk på fjellet, når hun hvilte på sofaen. Og så passet farmor meg den dagen pappa skulle hente mamma og babyen på sykehuset. Da var jeg 3,5 år.

Gjest Pricilla

1,5 år...

satt på fanget til oldefar i gyngestolen og fikk PP-pastiller av han.. han hadde alltid det i en PP-metallboks..

Men det er alt ejg husket av han også.

Og så husker jeg vi besøkte oldemor da hun lå dødende på sykehuset. Husker bare en gammel, tynn dame med hvitt hår som lå i senga. Da var jeg to. men etter det husker ejg ikke noe før 4-års alderen.

Jeg var 2,5 da jeg fikk armen ut av ledd. Vi var på besøk hos farfar og farmor. Mamma klippet gresset mens jeg skulle gi farfar en stor klem. Vi satt på gresset. Han klemte megså hardt/på en forkjær måte, slik at jeg fikk armen ut av ledd.

Vi hadde akkurat fått bil, og måtte kjøre inn til sykehuset. Husker vi kom inn på sykehuset, og jeg hadde med meg bamsen min, som var lyseblå og hvit!

Ellers husker jeg godt vinteren/sommeren etter, da jeg var 3 og moren min var gravid. Jeg lekte med små lekedyr på magen hennes, - lekte at de gikk på fjellet, når hun hvilte på sofaen. Og så passet farmor meg den dagen pappa skulle hente mamma og babyen på sykehuset. Da var jeg 3,5 år.

Og så husker jeg at vi fikk telefon!!! Det var før søsteren min ble født, fordi jeg vet vi flyttet en gang før fødselen. Tipper jeg var 2-3 år. Kjempestas med telefon!!!!!!

Annonse

Jeg man huske en episode som skjedde da jeg var tre år. Jeg husker det med sånn nøyaktighet, at faren min fikk sjokk da jeg gjenfortalte ham det for noen år siden:-)

Så, på bakgrunn av det, så VET jeg at man ikke skal kimse av småbarns opplevelser og tanker om ting.

Det som skjedde, var at jeg var ute i hagen og lekte med kusinen min og den eldre broren min. De ertet meg, sa jeg var for liten til å være med og huske på hageporten. De lot meg ikke få være med på leken. Istedet satt jeg ved portstolpen, på den siden hengslene sitter, mens de satt oppå porten og svingte slik at porten åpnet og lukket seg.

Enden på visa var at jeg stakk fingrene i mellom hengslene for å plukke ut en liten plastbit jeg så der, som hadde en morsom form. Selvsagt smalt porten igjen akkurat da. Jeg moset to fingre i den store, tunge hageporten, slik at de sprakk. Huden sprakk altså, og silblødde.

Jeg husker alt sammen, og at mamma ringte til pappa, som fikk en kollega ved navn Birger til å kjøre seg hjem og hente meg og at vi dro til legevakten, at de kjørte en mørkegrønn Saab, og at medisinskapet på sykehuset var lagd av tre, med glass i fronten. Og at legen som sydde fingrene mine, ba meg se andre veien, slik at jeg ikke skulle se at de sydde meg. Og at jeg løp ut til pappa etterpå, stolt som en hane over bandasjen, og at han tok meg opp på fanget og skrøt av den:-)

Og turen hjem, jeg synes det var så fascinerende å se hvordan pappas kollega styrte med rattet i bilen.

At jeg kunne huske slike utrolige detaljer, som bilens farge og merke, er helt utrolig, sa pappa da jeg fortalte det for noen få år siden til han. Jeg var bare tre år!

Tror det første minnet må være fra da lillebroren min ble født. Jeg var litt over 3 år, og jeg husker at vi skulle besøke mor og lillebror på sykehuset.

Dette var i den tiden da man fortsatt viste babyene gjennom glassvindu...

Nå var det sånn at jeg ikke var helt frisk, var vel forkjøla eller noe, og dermed fikk jeg ikke lov til å være med opp. Så jeg satt sammen med bestemor nede i en stor, tom, grå gang og ventet.

Det var ikke noe særlig hyggelig minne, og jeg husker den store, grå gangen som skikkelig utrivelig. Og jeg følte meg veldig forvist.

Noen år senere, da søstera mi ble født, møtte vi ikke sånne strenge, pekefingersykepleiere som den gangen. Da var det hyggelig å komme på besøk, rommene var lyse og koselige, og det var noe helt annet.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...