Sjenerte folk

[Gjest Litt sånn sjenert]

Jeg er ganske sjenert av meg, og har av den grunn ganske få venner. Jeg er i sluttet av tennårene og har behov for å ha noen å snakke med. Det store problemet er å møte nye folk, fordi jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller oppføre meg. Føler meg også utrolig dum fordi jeg lurer på hva de andre tenker om meg.

De som har blitt kjendt med meg, sier de blir overrasket over hvor utadvendt og pratsalig jeg blir. Jeg har bare problemer med å snakke med nye folk. Hvordan klarer dere andre sjenerte å kommer over den biten?

[Gjest strandhai]

Jeg var utvekslingsstudent i USA ett år, jeg. Og jeg kan love deg at du blir kvitt problemene du breskrev, når du blir satt inn i en helt ny livssituasjon, hvor det KUN er nye folk. Er ikke veldig sjenert nå lengre, nei!:-)

(Er 18 år, jah...)

[Gjest Rusle]

Et knep når man møter nye folk enten man er sjenert eller ikke, er å spørre dem om saker og ting. Da tror de at de vekker interesse hos deg og det gjør de jo også ;-)

[Mistera]

Dette problemet hadde jeg også i tenårene...

satte meg da inn i en situasjon som har forandret dette drastisk, jeg begynnte på folkehøyskole, på teater...

Det virket villt men, som den sjenerte lille piken som jeg var, blomstret opp og hadde en av hovedrollene i stykket vi satt opp...

Jeg var MEGET sjenert, med frykt for å ta kontakt med andre mennesker.

På skolen fikk jeg venner for livet, jeg realiserte den jeg er og var da... livet mitt forandret seg.

Det er noe med å forlate alt som er kjent, for du kjenner ikke deg selv i slike situasjoner om du ikke har opplevd det før, og det er ofte en positiv overraslkelse.

Kjenner fler som har hatt den samme opplevelsen.