forelsket i muslim

[Gjest Vær forsiktig!]

Jeg vil råde deg til å være meget meget forsiktig her.

Når du er sammen med han og hans venner eller familie, kommer du til å føle deg meget utenfor da de ikke kommer til å snakke Norsk.

Du kan ikke servere svinekjøtt til middag.

Han mener at han har rett til å komme og gå som han vil, sånn er bare kulturen og religionen dems.

Du kommer garantert til å angre hvis du forlover deg med denne mannen.

Av alle de som har vært sammen med muslimer eller gift med dem har kun et flertall forblitt gift.

Selv var jeg gift i fire år med en muslim.

Ekteskapet hanglet nokså raskt, men jeg ønsket å bli der jeg var.

Han var lite hjemme, var gjerne utro, løy meg opp i fjeset, og benektet det, og slo hunden min.

Og han var høyt utdannet...

Da jeg fikk nok, og ville skilles banket han meg sønder og sammen og truet hele min familie på livet.

Separasjonen var et mareritt jeg aldri kommer til å glemme.

Slag og vold var dagligdags. Jeg gikk ned ti kilo på tre måneder, da jeg hadde konstant nervøs mage for hva han kunne finne på neste gang han kom hjem.

Han knuste telefonen, pc og noen av mine kjæreste gjenstander bare for å være drittsekk.

Borte var den snille, galante mannen som behandlet meg som en prinsesse da vi traff hverandre.

Tilbake var et monster.

Tok meg lang tid å komme meg på bena igjen etter separasjoen.

Nå har vi vært sep siden april, og livet er værdt å leve igjen.

Jeg tror jeg vil råde deg til å ikke forlove deg. Hvis du senere vil ha skilsmisse, og han ikke vil, så har du et problem. Det er ikke det samme som å skille seg fra Nordmenn samme hva folk sier.

Jeg VET,jeg har vært igjennom det.

Og ikke kom og fortelle meg det bullshittet at alle er forskjellige.

Muslimer føler Koranen. De ER forskjellige fra oss, og vil alltid være det.

Og de respekterer ikke Norske kvinner på samme måte som vi forventer.

Sann mine ord.

[Gjest pakistanskfar]

Jeg vil råde deg til å være meget meget forsiktig her.

Når du er sammen med han og hans venner eller familie, kommer du til å føle deg meget utenfor da de ikke kommer til å snakke Norsk.

Du kan ikke servere svinekjøtt til middag.

Han mener at han har rett til å komme og gå som han vil, sånn er bare kulturen og religionen dems.

Du kommer garantert til å angre hvis du forlover deg med denne mannen.

Av alle de som har vært sammen med muslimer eller gift med dem har kun et flertall forblitt gift.

Selv var jeg gift i fire år med en muslim.

Ekteskapet hanglet nokså raskt, men jeg ønsket å bli der jeg var.

Han var lite hjemme, var gjerne utro, løy meg opp i fjeset, og benektet det, og slo hunden min.

Og han var høyt utdannet...

Da jeg fikk nok, og ville skilles banket han meg sønder og sammen og truet hele min familie på livet.

Separasjonen var et mareritt jeg aldri kommer til å glemme.

Slag og vold var dagligdags. Jeg gikk ned ti kilo på tre måneder, da jeg hadde konstant nervøs mage for hva han kunne finne på neste gang han kom hjem.

Han knuste telefonen, pc og noen av mine kjæreste gjenstander bare for å være drittsekk.

Borte var den snille, galante mannen som behandlet meg som en prinsesse da vi traff hverandre.

Tilbake var et monster.

Tok meg lang tid å komme meg på bena igjen etter separasjoen.

Nå har vi vært sep siden april, og livet er værdt å leve igjen.

Jeg tror jeg vil råde deg til å ikke forlove deg. Hvis du senere vil ha skilsmisse, og han ikke vil, så har du et problem. Det er ikke det samme som å skille seg fra Nordmenn samme hva folk sier.

Jeg VET,jeg har vært igjennom det.

Og ikke kom og fortelle meg det bullshittet at alle er forskjellige.

Muslimer føler Koranen. De ER forskjellige fra oss, og vil alltid være det.

Og de respekterer ikke Norske kvinner på samme måte som vi forventer.

Sann mine ord.

"Og de respekterer ikke Norske kvinner på samme måte som vi forventer"

Der drar du alle under en kam. Pappa respekterer mamma kjempehøyt. Aldri vært noen kulturkollisjoner der i gården. Iallefall ikke så lenge jeg har vært gammel nok til å forstå. Faren min er noe av det mest generøse og snille mennesket på denne jord.

[nick]

Enkelt. Har du hilst på foreldrene hans? Hvordan behandler de deg? Her får du en god ide om hvordan ditt forhold vil utvikle seg.

Det andre du skal sjekke er om han/de har gyldig oppholdstillatelse.

[nick]

Hei,

Du kan jo si at du vil lære han bedre å kjenne først....

Irakere er jo like forskjellige som nordmenn. Du ville neppe spurt om du skulle være sammen med en "nordmann" eller en "kristen", for det avhenger jo av individet. Akkurat som for irakere og muslimer.

Irak var, på mange felt, et av de mest progressive landene i Midtøsten - med høyt utdannede kvinner (uten sjal), og en sekulær stat. Mange der er ikke muslimer.

Hvilke holdninger har han til likestilling? Hvor har han bodd? Hvordan omtaler han andre kvinner? Hva mener han om religion? (Du behøver ikke svare her, men heller finne ut av det.)

Men ikke vær skremt - ja, alle har hørt om de ekteskapene hvor det går gale, men det er mange flere hvor det IKKE gjør det.

Alt godt,

Jeg har ikke tallene i hodet, men det forkommer meg at statistikken for oppløste ekteskap der den ene parten er norsk (du vet hva jeg mener) og den andre utlending, er skyhøy. Den overgår norsk/norsk skilsmissestatistikk med god margin.

I det hele tatt blir det feil å si at det er _mange_ flere ekteskap som det går bra med (vs skilsmisse) når gjennomsnittlig skilsmisseprosent ligger på ca 48%.

[Sør]

Jeg har ikke tallene i hodet, men det forkommer meg at statistikken for oppløste ekteskap der den ene parten er norsk (du vet hva jeg mener) og den andre utlending, er skyhøy. Den overgår norsk/norsk skilsmissestatistikk med god margin.

I det hele tatt blir det feil å si at det er _mange_ flere ekteskap som det går bra med (vs skilsmisse) når gjennomsnittlig skilsmisseprosent ligger på ca 48%.

At man skiller seg betyr ikke at det er "krig". Og når det allerde er ca 50% sjanse for å skilles, så er det ikke store forskjellen som er mulig, hvis du forstår.

[pip]

Jeg har ikke tallene i hodet, men det forkommer meg at statistikken for oppløste ekteskap der den ene parten er norsk (du vet hva jeg mener) og den andre utlending, er skyhøy. Den overgår norsk/norsk skilsmissestatistikk med god margin.

I det hele tatt blir det feil å si at det er _mange_ flere ekteskap som det går bra med (vs skilsmisse) når gjennomsnittlig skilsmisseprosent ligger på ca 48%.

Den statistikken jeg så, viste at det var flere ekteskap mellom norsk og utlending som ikke endte i skilsmisse enn norsk-norsk?

Kan du hoste opp en link?

[Sør]

Den statistikken jeg så, viste at det var flere ekteskap mellom norsk og utlending som ikke endte i skilsmisse enn norsk-norsk?

Kan du hoste opp en link?

*host*

Det mener jeg også, men jeg fant ingen link. Mener Dagbladet skrev om det for ca 6 - 12 mnd siden.

PS: Min søster er på ferie i Sierra Leone for tiden.

Med vennlig hilsen

[pip]

*host*

Det mener jeg også, men jeg fant ingen link. Mener Dagbladet skrev om det for ca 6 - 12 mnd siden.

PS: Min søster er på ferie i Sierra Leone for tiden.

Med vennlig hilsen

Sierra Leone turen vil jeg høre mer om!

[Sør]

Sierra Leone turen vil jeg høre mer om!

Jeg fikk en epost, med ca: "Hei, jeg er og besøker venner i Freetown!" :-)

Med vennlig hilsen

[Gjest Rusle]

Det virker ikke som om du kjenner ham så godt at dere burde flytte sammen.

Hvor lenge har du kjent ham?

[pip]

Jeg fikk en epost, med ca: "Hei, jeg er og besøker venner i Freetown!" :-)

Med vennlig hilsen

med eller uten barn?

[Sør]

med eller uten barn?

Uten, tror jeg. Tror hun skulle besøke noen hun kjenner.

Hvordan gikk det med hun du kjente?

Med vennlig hilsen,

[SierDuDet]

Hvis du er skeptisk til fyren så gir du f... i han. Det sier seg vel egentlig sjøl, og det er av mindre interesse om det er koranen eller bibelen fyren fekter med.

Galskap begge deler.

[Taj Mahal]

Uansett religion, farge og nasjonalitet han har; Du må kunne stole på ham.

Jeg ville aldri ha forlovet meg med en jeg ikke kunne stole på.

En annen ting er at jeg synes det er litt snodig at han lar foreldrene bestemme over hva dere skal gjøre/ikke gjøre. Spesielt om de ikke er her i Norge.

Jeg giftet meg med en muslimsk mann, og vi har vært lykkelig gift i 10 år. Familien hans har jeg møtt i hjemlandet, og de kunne aldri tenke seg å blande seg inn i hva vi ville gjøre/ikke gjøre. Det eneste som teller for dem, er at vi er lykkelige.

Mitt råd blir at du spør ham litt ut ang. islam og hva slags tanker og meninger han har. Også når det gjelder familien. Da blir du bedre kjent med ham. Også er det viktig å vite hva slags rettigheter og lover islam har. Da har du noe å slå i bordet med, om nødvendig.

Uansett hvilken religion mennesker har eller om de ikke har noen religion i det heletatt, bør man ikke forhaste seg med forløvelse om man ikke føler man kjenner personen godt nok.

[Taj Mahal]

En annen ting... han er vel shiamuslim han da vel?

De har litt spesielle regler ang. gifting.

Om han er Shia, ville jeg ha skaffet meg informasjon om det emnet også.

[Grip]

Uansett hvilken person du involverer deg med; ikke forplikt deg før du er helt (i den vanlige betydning av ordet) trygg på ham/forholdet.

Det skader ikke å vente. Det kan bli vanskelig å bryte ut av et (mangeårig) ekteskap.

Det var den politisk korrekte varianten, den som kan fremsies i selskapslivet uten å støte noen, og som gjør seg godt på fjernsynet.

I virkeligheten bør norske kvinner selvsagt utvise spesielt stor forsiktighet hvis det er aktuelt med et forhold til en mannlig muslim.

[Sør]

Det var den politisk korrekte varianten, den som kan fremsies i selskapslivet uten å støte noen, og som gjør seg godt på fjernsynet.

I virkeligheten bør norske kvinner selvsagt utvise spesielt stor forsiktighet hvis det er aktuelt med et forhold til en mannlig muslim.

Din trakassering av uskyldige har gått ut på dato.

Det er ikke bedre å trakassere muslimer i 2004 enn det var å trakassere jøder i 1937.

[Grip]

Din trakassering av uskyldige har gått ut på dato.

Det er ikke bedre å trakassere muslimer i 2004 enn det var å trakassere jøder i 1937.

Jeg synes jeg har sett det utsagnet ditt før, sør?

Men jeg skjønner fortsatt ikke at vi som frihetselskende borgere, skal sammenlignes med nazister når vi er kritiske til totalitære islam.

Har vi ikke alle en plikt til å vokte vårt demokrati gjennom å argumentere mot dem som vil det til livs?

[Sør]

Jeg synes jeg har sett det utsagnet ditt før, sør?

Men jeg skjønner fortsatt ikke at vi som frihetselskende borgere, skal sammenlignes med nazister når vi er kritiske til totalitære islam.

Har vi ikke alle en plikt til å vokte vårt demokrati gjennom å argumentere mot dem som vil det til livs?

Ditt "tricks" med å ta noen "slemme" muslimer for så å generalisere til alle muslimer, er akkurat det samme som ble gjort med jødene i 1937.

Man fant noen "slemme jøder", og forsøke å få det til å se ut som om alle jøder var slik.

Og, som sagt, trakassering er ikke bedre i 2004 enn i 1937.

[Grip]

Ditt "tricks" med å ta noen "slemme" muslimer for så å generalisere til alle muslimer, er akkurat det samme som ble gjort med jødene i 1937.

Man fant noen "slemme jøder", og forsøke å få det til å se ut som om alle jøder var slik.

Og, som sagt, trakassering er ikke bedre i 2004 enn i 1937.

Jeg omtaler ikke noen muslimer, sør.

Jeg omtaler de aller fleste fordi de aller fleste innehar et syn på sine medmennesker som vi vil kalle totalitært og/eller fascistisk.

Jeg har ennå ikke hørt en muslim i Norge uten forbehold uttrykke støtte ti likestilling mellom kjønn, ytringsfrihet etc. Dette gjelder også muslimers ledende tillitsvalgte.

Selvsagt finnes det muslimer som fullt ut støtter våre prinsipper for demokrati, likeverd og menneskerettigheter. Men det demokratiske underskudd blant muslimer er for stort til at det kan anses som enkelttilfeller.