Hva har skjedd med meg?

[Gjest KjellMagneBondevik]

Jeg som var så oppsatt på å få dame og slikt har nå gitt blaffen i det. Jeg er en gutt på 23 år og sjenert. For tre år tilbake da jeg var omtrent 18-19 år så var jeg opptatt av å ha dame siden alle hadde det. Jeg fikk det aldri, har aldri hatt en. Nå gir jeg blaffen i det og føler at jeg faktisk vil klare meg uten en jente. Hvorfor det? Det tror jeg har funnet grunnene til:

- jeg gidder ikke bruke så mye tid på en jente

- jeg orker ikke alt dette kysse og kline greiene

- jeg kan ikke tenke meg annet enn meg selv

- jeg føler at jeg har det meste og at jeg ikke trenger mer

- jeg er ikke så gal lenger etter jenter som gutter kan være på min alder

-jeg har ingen jentevenner, dermed er problemet løst, jeg trenger ingen kontakt med dem

- jeg var før ofte på byen men nå har jeg redusert det til to ganger i måneden

Jeg skal medgi at jeg i en årrekke hadde dårlig selvtillit som til slutt gikk over til å bli sosial fobi. Skole, trening og alt annet ble påvirket av det.Men etter å ha snakket med paykolog den siste tiden så har det blitt bedre. Mye bedre. jeg har fått lappen, jeg er tryggere på meg selv og vet hva jeg vil.

Derfor synes jeg at det er rart at jeg har de tankene som jeg skrev ovenfor at de finnes hos meg.

Rare greier dette.

[Tusj]

Høres ut som du prøver å unnskylde deg for at du har problemer med å mestre dette med damer. Tror du det kan stemme?

mvh

[Gjest KjellMagneBondevik]

Høres ut som du prøver å unnskylde deg for at du har problemer med å mestre dette med damer. Tror du det kan stemme?

mvh

Nja, jeg vet ikke helt. Mange av mine venner dater jenter men jeg føler ikke noe for det som før.

Vet ikke om jeg unnskylder meg. Selvsagt hadde jeg ønsket dame men det har liksom blitt prioritet nummer 100.

Jeg kan liksom ikke tenke meg et smavær med en jente lengre. Ikke at jeg er homo men noe har skjedd. Samtidig som jeg har fått selvtillit så har dette med jenter blitt mye svakere. Jeg kan liksom se en pen jente på SATS og ikke tenke noe mer over det. Har opplevd at jeg er mer hyggelig mot gutter enn jenter. Hvis noen jenter smiler så er det ofte at jeg overser det. Har også fått et steinansikt som mange av vennene mine sier. Ikke at jeg ser sur ut men ansiktet er uten uttrykk.

Til tross for dette så anser jeg meg for som normal. Jeg er sosial, folk sier at jeg er kul og at jeg har humor. Jeg trener mye og studerer. Likevel er det dette som skjer.

[Tusj]

Nja, jeg vet ikke helt. Mange av mine venner dater jenter men jeg føler ikke noe for det som før.

Vet ikke om jeg unnskylder meg. Selvsagt hadde jeg ønsket dame men det har liksom blitt prioritet nummer 100.

Jeg kan liksom ikke tenke meg et smavær med en jente lengre. Ikke at jeg er homo men noe har skjedd. Samtidig som jeg har fått selvtillit så har dette med jenter blitt mye svakere. Jeg kan liksom se en pen jente på SATS og ikke tenke noe mer over det. Har opplevd at jeg er mer hyggelig mot gutter enn jenter. Hvis noen jenter smiler så er det ofte at jeg overser det. Har også fått et steinansikt som mange av vennene mine sier. Ikke at jeg ser sur ut men ansiktet er uten uttrykk.

Til tross for dette så anser jeg meg for som normal. Jeg er sosial, folk sier at jeg er kul og at jeg har humor. Jeg trener mye og studerer. Likevel er det dette som skjer.

Bruker du noe slags medisiner?

[Gjest KjellMagneBondevik]

Bruker du noe slags medisiner?

Hehehhehehehe. (fikk latterkrampe)

Nei du, jeg er helt normal. Bruker ikke noen form for medisin. Det er ikke noe galt med meg.

[Tusj]

Hehehhehehehe. (fikk latterkrampe)

Nei du, jeg er helt normal. Bruker ikke noen form for medisin. Det er ikke noe galt med meg.

Regnet jo med at du var normal da :-)

Men du skrev da dette:

Samt at du gikk til psykolog

Ikke uvanlig med medisiner mot slike problemer.

[Gjest KjellMagneBondevik]

Regnet jo med at du var normal da :-)

Men du skrev da dette:

Samt at du gikk til psykolog

Ikke uvanlig med medisiner mot slike problemer.

Selvsagt. Men det var liksom ifjor september at jeg tok affære og tok kontakt med en psykolog. Du kan muligens ha rett men det vet jeg ikke heller noe om. Det angående om at jeg bruker dette som en unnskyldning.

[Tusj]

Selvsagt. Men det var liksom ifjor september at jeg tok affære og tok kontakt med en psykolog. Du kan muligens ha rett men det vet jeg ikke heller noe om. Det angående om at jeg bruker dette som en unnskyldning.

Det er ikke godt og si, det kan jo bare være en fase i livet og at interessen for jenter tar seg opp igjen.

Det er vel noe med å treffe den rette :-) Men det pleier man vanligvis ikke å gjøre på byen.

[Gjest KjellMagneBondevik]

Det er ikke godt og si, det kan jo bare være en fase i livet og at interessen for jenter tar seg opp igjen.

Det er vel noe med å treffe den rette :-) Men det pleier man vanligvis ikke å gjøre på byen.

Enig!

[Gjest uten signatur]

Nja, jeg vet ikke helt. Mange av mine venner dater jenter men jeg føler ikke noe for det som før.

Vet ikke om jeg unnskylder meg. Selvsagt hadde jeg ønsket dame men det har liksom blitt prioritet nummer 100.

Jeg kan liksom ikke tenke meg et smavær med en jente lengre. Ikke at jeg er homo men noe har skjedd. Samtidig som jeg har fått selvtillit så har dette med jenter blitt mye svakere. Jeg kan liksom se en pen jente på SATS og ikke tenke noe mer over det. Har opplevd at jeg er mer hyggelig mot gutter enn jenter. Hvis noen jenter smiler så er det ofte at jeg overser det. Har også fått et steinansikt som mange av vennene mine sier. Ikke at jeg ser sur ut men ansiktet er uten uttrykk.

Til tross for dette så anser jeg meg for som normal. Jeg er sosial, folk sier at jeg er kul og at jeg har humor. Jeg trener mye og studerer. Likevel er det dette som skjer.

Nå har du kanskje nok selvfølelse til å slippe å prøve å skaffe deg jente for å bygge opp om den?

Går ut fra at du nå synes det er en lettelse. Når du har vennet deg til det, så få du sikkert et mer normalt forhold til jente/ikke jente igjen. Og DA kan det skje saker og ting.

Men det er ikke noe å stresse med. La det komme hvis det kommer. Hvis ikke så har du jo tydeligvis venner. Samliv byr ofte på konflikter for mange. DET kan jo være deilig å slippe.

[Gjest BeadyBelle]

Nja, jeg vet ikke helt. Mange av mine venner dater jenter men jeg føler ikke noe for det som før.

Vet ikke om jeg unnskylder meg. Selvsagt hadde jeg ønsket dame men det har liksom blitt prioritet nummer 100.

Jeg kan liksom ikke tenke meg et smavær med en jente lengre. Ikke at jeg er homo men noe har skjedd. Samtidig som jeg har fått selvtillit så har dette med jenter blitt mye svakere. Jeg kan liksom se en pen jente på SATS og ikke tenke noe mer over det. Har opplevd at jeg er mer hyggelig mot gutter enn jenter. Hvis noen jenter smiler så er det ofte at jeg overser det. Har også fått et steinansikt som mange av vennene mine sier. Ikke at jeg ser sur ut men ansiktet er uten uttrykk.

Til tross for dette så anser jeg meg for som normal. Jeg er sosial, folk sier at jeg er kul og at jeg har humor. Jeg trener mye og studerer. Likevel er det dette som skjer.

Steinansikt høres da ikke sunt ut?

Har du selvironi?

Du burde ha kontakt med jenter for å lære rasen/kjønnet å kjenne! Søk etter en jente på nettet, som du kan chatte med, ha som venninne og ikke tenke lenger. Det er viktig å dele tanker, interesser og følelser med andre, og jenter kan lære deg MASSE!

Dette er viktig, du er såpass ung. Du kan ikke gå gjennom livet uten å kjenne til jenter.

Ta dette opp med psykologen din, hvordan du etterhvert kan få jentevenner. Ikke kjærester. Det kommer av seg selv når tiden er inne. Men å ha kvinnekontakter har med normal sosial interaksjon å gjøre. Du tar det etterhvert, men begynn å forbered deg på det.

[Gjest KjellMagneBondevik]

Steinansikt høres da ikke sunt ut?

Har du selvironi?

Du burde ha kontakt med jenter for å lære rasen/kjønnet å kjenne! Søk etter en jente på nettet, som du kan chatte med, ha som venninne og ikke tenke lenger. Det er viktig å dele tanker, interesser og følelser med andre, og jenter kan lære deg MASSE!

Dette er viktig, du er såpass ung. Du kan ikke gå gjennom livet uten å kjenne til jenter.

Ta dette opp med psykologen din, hvordan du etterhvert kan få jentevenner. Ikke kjærester. Det kommer av seg selv når tiden er inne. Men å ha kvinnekontakter har med normal sosial interaksjon å gjøre. Du tar det etterhvert, men begynn å forbered deg på det.

Ja selvironi har jeh nok. Jeg er ikke så høytidlig at jeg ikke kan le av meg selv.

Dette var interessant tolkning, kanskje jeg skal ta det opp med psykologen.

[Kizza1365380506]

Enten har du ikke truffet den rette eller så er du homo. Men enklte mennesker trives veldig godt alene, så hvorfor stresse. Du finner nok ut av det.

Mvh

[Gjest KjellMagneBondevik]

Enten har du ikke truffet den rette eller så er du homo. Men enklte mennesker trives veldig godt alene, så hvorfor stresse. Du finner nok ut av det.

Mvh

Hehehe er nok ikke homo fordi jeg tenner ikke på menn. Liker jenter og slikt men noe ble borte i den tiden da alt var ille om du skjønner hva jeg mener.

[Kizza1365380506]

Hehehe er nok ikke homo fordi jeg tenner ikke på menn. Liker jenter og slikt men noe ble borte i den tiden da alt var ille om du skjønner hva jeg mener.

Ok, ta tiden til hjelp. Slapp av og ikke stress det. Det kommer nok etter hvert og du kommer til å møte den rette en eller annen gang. Om ikke så lever du alene og gjør det beste ut av den situasjonen. Bare du innstiller deg på det så går det greit tror nok jeg.

Mvh

[nick]

Tja, når du nå har blitt kvitt alle problemene så ramler det nok et kvinnemenneske ned i senga di snart. Du slipper ikke unna så lett!