Overlegenhet eller usikkerhet

[Gjest den nye naboen]

Som nyinnflyttet lurer vi på hvordan vi skal te oss. Området vi har bosatt oss i er et bedre sted i Oslo øst, men ikke noe umiddelbart snobbested. Ettersom vi har barn møter vi på foreldre i forskjellige situasjoner. Og vi er vant med å hilse og slå av en prat fra der vi bodde før. Men her virker det som det ikke er helt slik. Man hilser, men holder seg til de man kjenner, og det tas ikke initiativ til å inkludere i samtaler. noen ganger tenker man, ja,ja, sånne er det overalt. Men når de fleste er sånn, begynner man å lure. Er det oss eller er det dem? Har vi havnet å feil sted? Vi er ikke supersosiale, men har vanlig høflighet i bagasjoen. Er det et underlig utslag av en subkultur= Tanken på at man er bedre enn andre, eller er det kun ren og skjær usikkerhet på seg selv? Uansett, tenker du på hvordan du omgås nye naboer, og hilser du på de du møter på din vei?

[Kizza1365380506]

Kommer litt an på det. Noen snakker jeg mye med andre ikke på nikk engang. Nå har vi bodd her i 16 år og de som ikke har giddet å hilse på meg får samme behandling tilbake. Men jeg hilste i begynnelsen da, det gjorde jeg og lot dem liksom styre om de ville være på nikk eller ei. Greit det. Hvorfor kaste bort energi osv på de som ikke er interessert.

Mvh

[Gjest Sainte]

Hmm... ja du skriver noe der!

Jeg er født og oppvokst i Oslo og har bodd der i alle år, helt til i fjord!

Da flyttet vi til en liten by, 30 minutter utenfor Oslo!

Gjett om vi merket forskjell!!! Alle er jo så koselige her, alle innleder gjerne samtaler m/oss, alle hilser på turveien, selv om vi aldri har sett de før! Og alle er mye mer åpene og lette å prate med her enn de er i Oslo. Det rare er at det er andre Oslo-folk som har flyttet hit også som oppfører seg mye mer åpene enn de gjør i Oslo.

Det er helt snodig, som om hvis du bor i Oslo må du ikke snakke med noen eller oppføre deg med åpenhet, for det er ikke sån det er i Oslo!!!

Synd at Oslo som er en sån fin by skal være så lukket og vanskelig, det er jo nesten umulig å bli kjent med nye mennesker der!

Tragisk at det er slik i Oslo!

Jeg er flau over at jeg kommer fra Oslo, noen ganger!!!

Stakkars innflyttere sier jeg bare!

[Dorthe]

Tror dessverre mange er slik. Jeg kjenner fremdeles ingen av foreldrene til andreklassingen og i den gamle leiligheten var jeg bare på nikk med naboene. Og jeg er ikke sjenert og har lett for å komme i kontakt med folk

[tiliti]

Jeg har bodd over mesteparten av landet.

Kun her jeg bor nå er det slik du beskriver at dere hadde det før.

Alle andre steder har det vært slik du sier dere opplever det nye stedet.

Jeg er helt overveldet her jeg tusler rundt og blir snakket med og hilst på på hvert et gatehjørne. Uvant

[SterkKaffe]

To assosiajoner:

1. Jeg kjørte meg en gang vill da jeg var på ferie i New York. Dette var en svart bydel hvor jeg visste at jeg som hvit mann i ny leiebil var uønsket i skumringen.

Jeg stakk hodet ut av bilvinduet og spurte en kvinne hvordan jeg skulle finne hovedveien.

Dama ble livredd. Hun rikket seg ikke fra sin posisjon ti meter unna bilen, enda vi knapt hørte hverandre.

Hun svarte saklig på mine spørsmål. Men jeg fikk inntrykk av at hun svarte både for å hjelpe - og fordi hun ikke torde å la være.

Det var en tilstand av gjensidig panikk.

2. En annen gang kjørte jeg gjennom en liten norsk bygd og stoppet for å fylle bensin.

En (ukjent) kvinne kjørte opp ved siden av meg og hilste. Hun fortalte at hun var lam, og ønsket seg hjelp til å fylle bensin.

Jeg sa ok. Deretter fikk jeg bankkortet hennes i hånda. Og hun fortalte meg koden til kortet!

Da jeg hadde fylt opp tanken hennes og leverte tilbake kortet, takket hun hjertelig.

Men lettet var hun ikke - det var visst helt naturlig å gjøre det på denne måten.

[Gjest flyttet]

To assosiajoner:

1. Jeg kjørte meg en gang vill da jeg var på ferie i New York. Dette var en svart bydel hvor jeg visste at jeg som hvit mann i ny leiebil var uønsket i skumringen.

Jeg stakk hodet ut av bilvinduet og spurte en kvinne hvordan jeg skulle finne hovedveien.

Dama ble livredd. Hun rikket seg ikke fra sin posisjon ti meter unna bilen, enda vi knapt hørte hverandre.

Hun svarte saklig på mine spørsmål. Men jeg fikk inntrykk av at hun svarte både for å hjelpe - og fordi hun ikke torde å la være.

Det var en tilstand av gjensidig panikk.

2. En annen gang kjørte jeg gjennom en liten norsk bygd og stoppet for å fylle bensin.

En (ukjent) kvinne kjørte opp ved siden av meg og hilste. Hun fortalte at hun var lam, og ønsket seg hjelp til å fylle bensin.

Jeg sa ok. Deretter fikk jeg bankkortet hennes i hånda. Og hun fortalte meg koden til kortet!

Da jeg hadde fylt opp tanken hennes og leverte tilbake kortet, takket hun hjertelig.

Men lettet var hun ikke - det var visst helt naturlig å gjøre det på denne måten.

I samme ånd kan jeg fortelle et par historier, fra en periode jeg bodde på et større tettsted på Helgelandskysten.

En gang var vi ute og kjørte tur (jeg og kjæresten min, begge "innflyttere") - vi stoppet på et nydelig sted, ved et lite samvirkelag, handlet litt, og satte oss ute på en benk for å drikke kaffe og spise litt.

Der stiller det seg opp 3 voksne mennesker og stirrer på oss. Vi sier "hei", men får ikke noe svar. De er ikke fiendtlige, ikke vennlige, bare nysgjerrige. Så sier den ene "dere er ikke herfra". Nei, sier vi. Så snur de seg og går.

En annen opplevelse fra samme sted: var ute sammen med noen kolleger på stedets "in-sted". Da jeg var på vei hjem befant jeg meg på et tidspunkt alene i garderoben (som selvsagt var ubetjent, alle bare hang fra seg yttertøyet der) - og sto og tok på jakke og skjerf.

Plutselig kommer stedets eier, ut i gangen, samtidig som en kvinne kommer inn. De blir stående og prate litt seg i mellom. Så ser stedets eier på meg - og sier til kvinnen: "Kem e de der førr nån?" - hvorpå hun svarte at hun ikke visste. Jeg sto 2 meter unna, så rett på dem, men de spurte ikke meg. :-)

Så jeg tok på meg tøyet og gikk ut, uten ett ord. :-)

Merkelig folkeslag, helgelendingene! :-)

[Gjest kakel]

jeg hadde et ALTFOR tett forhold til mine naboer, at jeg satte pris på anonymiteten det var å flytte i et annet nabolag. VENNER velger man, naboer må man slite med

Etter tid så blir det likevel til at man "finner sine" - også blant naboene.

Se tiden an. -

[Tornerose]

Hmm... ja du skriver noe der!

Jeg er født og oppvokst i Oslo og har bodd der i alle år, helt til i fjord!

Da flyttet vi til en liten by, 30 minutter utenfor Oslo!

Gjett om vi merket forskjell!!! Alle er jo så koselige her, alle innleder gjerne samtaler m/oss, alle hilser på turveien, selv om vi aldri har sett de før! Og alle er mye mer åpene og lette å prate med her enn de er i Oslo. Det rare er at det er andre Oslo-folk som har flyttet hit også som oppfører seg mye mer åpene enn de gjør i Oslo.

Det er helt snodig, som om hvis du bor i Oslo må du ikke snakke med noen eller oppføre deg med åpenhet, for det er ikke sån det er i Oslo!!!

Synd at Oslo som er en sån fin by skal være så lukket og vanskelig, det er jo nesten umulig å bli kjent med nye mennesker der!

Tragisk at det er slik i Oslo!

Jeg er flau over at jeg kommer fra Oslo, noen ganger!!!

Stakkars innflyttere sier jeg bare!

Vi bor i Oslo (vestkanten) og har ikke merket det du sier. Begge de stedene vi har bodd har naboene våre alltid vært hyggelige, sagt hei og pratet når vi har truffet dem. En dame tilbød seg helt uten videre å passe katten hvis vi skulle på ferie osv.

[Gjest Pricilla]

ER nok ikke tanken på at de er bedre enn dere, men kan hende de ikke liker å shitchatte med naboen og folk de ikke kjenner. Bodde i en blokk hvor ALLE var skravlekjerringer og måtte prate med dem minst 5 minutter hevr ganbg vi gikk ut.. her ejg bor nå er vi bare på hils og det trives jeg godt med. Vil verken vite noe mer om dem, eller vil at de skal vite noe mer om meg... Bor i blokk, ikke kollektiv.

[Gjest leileilei]

To assosiajoner:

1. Jeg kjørte meg en gang vill da jeg var på ferie i New York. Dette var en svart bydel hvor jeg visste at jeg som hvit mann i ny leiebil var uønsket i skumringen.

Jeg stakk hodet ut av bilvinduet og spurte en kvinne hvordan jeg skulle finne hovedveien.

Dama ble livredd. Hun rikket seg ikke fra sin posisjon ti meter unna bilen, enda vi knapt hørte hverandre.

Hun svarte saklig på mine spørsmål. Men jeg fikk inntrykk av at hun svarte både for å hjelpe - og fordi hun ikke torde å la være.

Det var en tilstand av gjensidig panikk.

2. En annen gang kjørte jeg gjennom en liten norsk bygd og stoppet for å fylle bensin.

En (ukjent) kvinne kjørte opp ved siden av meg og hilste. Hun fortalte at hun var lam, og ønsket seg hjelp til å fylle bensin.

Jeg sa ok. Deretter fikk jeg bankkortet hennes i hånda. Og hun fortalte meg koden til kortet!

Da jeg hadde fylt opp tanken hennes og leverte tilbake kortet, takket hun hjertelig.

Men lettet var hun ikke - det var visst helt naturlig å gjøre det på denne måten.

Har selv kjørt meg vill i et av de verre strøkene i LA-området, men fikk tvert i mot spesialbehandling, slapp inn der de hadde skuddsikre glass og låst dør mens alle andre måtte stå utenfor, mest sannsynlig ikke fordi de var redde en liten bortkommen norsk tjej Det var nesten rørende. Har møtt de som er mer paranoide her i norge ja:)

[Gjest leileilei]

Hmm... ja du skriver noe der!

Jeg er født og oppvokst i Oslo og har bodd der i alle år, helt til i fjord!

Da flyttet vi til en liten by, 30 minutter utenfor Oslo!

Gjett om vi merket forskjell!!! Alle er jo så koselige her, alle innleder gjerne samtaler m/oss, alle hilser på turveien, selv om vi aldri har sett de før! Og alle er mye mer åpene og lette å prate med her enn de er i Oslo. Det rare er at det er andre Oslo-folk som har flyttet hit også som oppfører seg mye mer åpene enn de gjør i Oslo.

Det er helt snodig, som om hvis du bor i Oslo må du ikke snakke med noen eller oppføre deg med åpenhet, for det er ikke sån det er i Oslo!!!

Synd at Oslo som er en sån fin by skal være så lukket og vanskelig, det er jo nesten umulig å bli kjent med nye mennesker der!

Tragisk at det er slik i Oslo!

Jeg er flau over at jeg kommer fra Oslo, noen ganger!!!

Stakkars innflyttere sier jeg bare!

Egentlig ikke så veldig merkelig. Folk er vel redde sett bowling for coloumbine? tegnefilmsnutten...

[Gjest den nye naboen]

Egentlig ikke så veldig merkelig. Folk er vel redde sett bowling for coloumbine? tegnefilmsnutten...

Hvorfor gå over bekken etter vann. Har du fått med deg Flåklypa?