Familie....

[Gjest Evig pes]

Hva gjør man når man er i en familie som er helt håpløs? Jeg er den eneste som ikke er kristen av dem, men jeg respekterer dem. Meg derimot skal de prøve å omvende og være bedreviter for hele tida. Blir så lei. Jeg har sagt ifra mange ganger, vært sinna osv. - hjelper ikke. I tillegg skal de hele tida fortelle meg hva som er best for meg, de har aldri respektert mine valg og meninger noen gang, og her sitter jeg tilbake som en veldig usikker person, føler aldri jeg gjør noe riktig. Og siden jeg er den yngste i familien er det akkurat som de tror de kan bestemme alt mulig drit for meg. Blir så irritert, måtte bare få dette ut nå før det svartner for meg. Jeg er 33 år i år.

Rekk opp hånda hvis noen vil bytte familie med meg!!!

[Gjest ikkjenu]

Du er ikke alene om å ha en såkalt håpløs familie..

Kjenner meg igjen.

Den ene slekta er kristen, og det er ganskle slitsomt når man ikke er særlig kristen selv.

Og valgene mine blir sjelden respektert.

[Gjest Stellina]

Du er ikke alene om å ha en såkalt håpløs familie..

Kjenner meg igjen.

Den ene slekta er kristen, og det er ganskle slitsomt når man ikke er særlig kristen selv.

Og valgene mine blir sjelden respektert.

Hei,

forstår deg, har nettopp hatt litt av en kamp hjemme da jeg vil melde meg ut av kirka, men til slutt gadd de vel bare ikke mase mer....

og alt er i boks,

stå på ditt, vær sta, så skal du se de en dag ikke gidder mer

[Gjest alive&kicking]

Skjønner ikke at kristne kan respektere ikke-kristne! Jeg er en "midt i mellom". Jeg har venner og familie som er så ytterpoler som det går ann, men har ikke hatt noe problemer med respekt fra noen av partene. Litt småknuffing om hvorfor jeg holder meg med sånne og sånne folk har det jo vært, men da er jeg rask og si ifra om hvor skapet skal stå. Du kan jo spørre de om de synes det er bedre at du trekker deg unna. Kanskje de skjønner noe da?? Man vil jo tross alt beholde sin egen familie, eller??